Bill. mrk. Stilling ledig

FÅR HUN BEHOLDE BILEN? Kulturminister Hadia Tajik på vei ut av regjeringsbilden. Foto: JANNE MØLLER HANSEN, VG

«Norge trenger en ny kulturminister som kan bidra til en modernisering av mediepolitikken og utvikling av rammevilkårene for samfunnsnyttig journalistikk. Søkere bør ha god forståelse av digital utvikling og innsikt i medienes økonomi. Utviklet evne til å lytte til bransjens råd og behov er en fordel. Søknadsfrist 9. september 2013.»

Denne stillingsannonsen blir aldri rykket inn i noe presseorgan, og er slik sett en illustrasjon på virkeligheten som i dag møter mange tradisjonelle norske avishus. Det dramatiske fallet i papiravisenes annonseinntekter som har preget denne våren og sommeren.

I tidligere tider varslet avisenes stillingsannonser om vekst eller fall i landets økonomi. Om gode eller dårlige framtidsutsikter. Slik er det nå også: Det brutale fallet i antall stillingsannonser er et illevarslende tegn for papiravisenes økonomi.

I mange mediehus har inntektene fra stillingsannonser falt med 30 prosent hittil i år. Jeg vet om et mediehus hvor inntektene fra stillingsmarkedet er redusert med nesten 100 millioner på fem år. Tradisjonelt har mye av denne inntekten falt direkte på bunnlinjen. Konsekvensene for avisenes økonomi er derfor betydelige.

Det er fortsatt gode tider i Norge og folk skifter jobb hyppigere enn før. Etterspørselen etter arbeidskraft er god. Likevel finner rekrutteringen andre veier enn gjennom spaltene til små og store aviser. Nye allfarveier som Linkedin, Facebook, Twitter og rekrutteringssider på nettet.

For et par uker siden presenterte Statens Medietilsyn en rapport over medienes økonomiske situasjon i 2012. Rapporten tegner et nokså dystert bilde av utviklingen til norske aviser, lokalradio og lokal-TV-stasjoner. At det samlede driftsoverskudd i avisbransjen sank med over 44 prosent fra 2011 til 2012, er et tydelig tegn på at avisene sliter med den digitale transformasjonen.

138 av avisene som mottok direkte produksjonsstøtte, hadde også et vesentlig svakere år i 2012 enn 2011. Avisene hadde et samlet underskudd før støtte på nesten en kvart milliard kroner. 140 millioner av dette underskuddet skyldes de fem såkalte meningsbærende aviser, med Dagsavisen i spissen.

Kulturminister Hadia Tajik har sagt at hun ikke tror norske lokal- og regionaviser vil bli vesentlig påvirket av at globale aktører som Google og Facebook går inn i konkurransen om norske annonsekroner. Virkeligheten kommer til å tegne et ganske annerledes bilde. I 2012 fikk lokalaviser med mellom 4000 og 6000 eksemplarer i opplag svekket sin lønnsomhet med over 40 prosent i forhold til året før. Jeg sier ikke at dette skyldes ny internasjonal konkurranse, men resultatene viser hvor sårbar også denne del av bransjen er. Annonsene står for over halvparten av inntektene i avisbransjen.

I 2012 hadde avisbransjen inntekter fra annonsering på 7,5 milliarder kroner totalt sett. En drøy milliard av disse inntektene kom fra digitale produkter. Og reklamefallet i dagspressen ser ut til å fortsette minst like sterkt for inneværende år. Foreløpig er det bare et norsk mediehus som kan sies å ha klatret over terskelen til en digital verden, nemlig VG hvor mer enn halvparten av annonseinntektene nå kommer digitalt.

Rammevilkårene for norske medier, som står midt oppe i den digitale transformasjonen, styres i stor grad av to elementer: Det ulike momsregimet for papiraviser og digitale nettaviser, og den direkte produksjonsstøtten. Dette er to høyst ulike innsatsfaktorer, men det borgerlige regjeringsalternativet har lovet å likestille distribusjonskanalene når det gjelder moms.

UTFORDREREN: Høyres Olemic Thommessen kan bli ny kulturminister. Foto: KRISTOFFER ØVERLI ANDERSEN, VG

Hadia Tajik ser ut til å ville opprettholde 25 prosent moms på nettaviser og null moms på papiraviser. Til gjengjeld vil hun øke den direkte produksjonsstøtten og utvide den til også å gjelde papiravisenes digitale tilbud. Høyres antatte kulturministerkandidat Olemic Thommessen vil ha lik moms på papir og nett – f. eks. åtte prosent – og dessuten redusere den direkte produksjonsstøtten. Fremskrittspartiet vil barbere denne støtten ytterligere.

Jeg tillater meg å tvile på om den borgerlige fløy vil gjøre alvor av sine kuttplaner, som åpenbart vil kunne påføre disse partiene mange «presselik» på samvittigheten. Det er ingen tvil om at de varslede kutt i hundremillionersklassen når det gjelder direkte pressestøtte, også vil medføre avisdød i betydelig omfang. Dessuten regner jeg med at sentrumspartiene vil protestere høylytt mot en slik utvikling.

Men vedtaket om digital lavmoms bør komme rimelig raskt etter et eventuelt regjeringsskifte. Ellers kan resultatet fort bli det samme.

Det gode navn og rykte

«Kastet inn i verdens harde virkelighet
der en guttesjel blir dømt til ensomhet
Morgan Kane var hans navn..»

 

Teksten til Benny Borgs fremføring av Balladen om Morgan Kane kverner i mitt hode der jeg sitter på trebenken i rettssal 369 i Oslo Tinghus og lytter til injurieanklagene mot Aftenposten. Tidligere ishockey-spiller og direktør i Fredrikstad Fotballklubb Morgan Andersen kjemper en innbitt kamp for sitt gode navn og rykte, selv etter at han er straffedømt til et års betinget fengsel for dokumentfalsk i den såkalte Mikel-saken. 

Det er ikke bare fornavnet som vekker assosiasjonen. Det er den firskårne standhaftigheten. Staheten. Behovet for å forsvare sitt eget ry koste hva det koste vil. Og den nærmest lovløse vill vest-kulturen som ser ut til å råde i deler av norsk fotball. 

Det er ikke mange som i dag velger å gå rettens vei med injuriesøksmål mot mediene. Det siste tiåret har ytterst få søksmål ført fram, som følge at ytringsfriheten har fått et forsterket vern i europeisk rett. 

En av de mest standhaftige og ærebevisste – tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken – representerer unntaket. I Oslo Tingrett fikk han en million kroner etter oppslag i Dagbladet. Lagmannsretten reduserte beløpet til 200 000. Men saken er anket til Høyesterett. 

Nå håper Morgan Andersen at Oslo Tingrett skal gi ham 3,7 millioner kroner i oppreisning og erstatning etter at Aftenposten avdekket en faktura i FFK som angivelig ble utbetalt som honorar for speidervirksomhet i regi av fotballspilleren Agbar Barsom. Beløpet på en million kroner mistenkes å være et fordekt «sign on fee». 

Morgan Andersen viser til at han var sykmeldt på det aktuelle tidspunkt og aldri har hatt noe med verken avtaler, fakturaen eller utbetalingen å gjøre. Beskyldningene om dette ble fremsatt i et oppslag i Aftenposten dagen etter at han i desember 2011 ble pågrepet og siktet i den såkalte Piroja-saken. Den estiske fotballspilleren Piroja hadde angivelig fått utbetalt et tilsvarende millionbeløp gjennom et agentselskap. Saken etterforskes fortsatt av Skatt Øst og politiet. To representanter for skattemyndighetene satt på tilhørerbenken i rettsal 369 under den tre dager lange rettssaken i forrige uke. 

Aftenposten er tidligere felt i Pressens Faglige Utvalg fordi Andersen ikke fikk anledning til samtidig å imøtegå de sterke beskyldningene. Avisens journalistikk var basert på anonyme kilder og ganske unøyaktig i formen.  Men i artikkelen ble det offentliggjort en mystisk faktura som var påført Morgans Andersens navn som referanse. 

Etter å ha hørt vitneprovene fra et knippe tidligere fotball-ledere i Fredrikstad Fotballklubb synes jeg saken mer og mer handler om norsk fotballs gode navn og rykte. Ingen – absolutt ingen – husker noe som helst om den oppsiktsvekkende og uvanlige millionfakturaen. 

Millionbeløpet ble utbetalt til en svensk konto, son ingen kjenner eieren til. Det sveitsiske agentselskapet som angivelig skulle ha utstedt fakturaen, benekter et hvert kjennskap til den og kontoen er ikke deres.. Det foreligger en underskrift på fakturaen som ingen med sikkerhet kan identifisere.  Det foreligger ingen underskrifter fra noen ansvarlig i klubben. Ingen styremedlemmer kan erindre å ha behandlet saken. 

Likevel valgte fungerende direktør Morten Huth å utbetale pengene – uten å sjekke det avtalemessige underlag. Uten å sjekke fakturaen mot leveranse. Uten noe som helst, egentlig. Uten å huske noe. Det er oppsiktsvekkende at en kjent størrelse i plankebyens forretningsliv tok så lett på det. 

Dermed fremstår denne saken like meget som et angrep på omdømmet til norske fotball- ledere. Den er et interessevekkende gløtt inn i en verden som hadde fortjent en hærskare av undersøkende og gravende journalister. 

Kan hende blir Aftenposten dømt til å betale oppreisning til Morgan Andersen etter de udokumenterte påstandene om hans medvirkning. Men kravet hans om erstatning er så luftig at det neppe blir innfridd. Det skal meget nøyaktig dokumentasjon til før noen kan dømmes til å betale erstatning. Her holder det neppe med anførsler om hypotetiske tap. 

Det er ufortjent mange penger i omløp i norsk fotball. Norske sportsredaksjoner mangler kompetanse til å forfølge alle de tvilsomme transaksjonene. Det vitner sakene fra Fredrikstad om og denne uken kommer vi til å få et nytt innblikk i miljøet når den såkalte Gunnarsson-saken fra Stabæk kommer opp for retten.

28 millioner – småpenger?

NRKs underholdningsredaktør, Charlo Halvorsen, får det det å se ut som 28 millioner i programkostnader er småpenger når han svarer på mine refleksjoner om ressursbruk i statskanalen (Se eget innlegg i mediebloggen).

For min del fant jeg beløpet oppsiktsvekkende høyt, og jeg forstår at NRK-ledelsen unngår å kommentere nærmere en kostnadsvekst på 180 prosent i forhold til tidligere utgaver av «Sommeråpent». Resultatet ble i hvert fall ikke 180 prosent bedre etter min oppfatning.

Jeg tar til etterretning at beløpet inkluderer personalkostnader, men tillater meg likevel å tvile på at det lykkes NRK å dokumentere alle sine faste kostnader i prosjektregnskapet.

Jeg noterer også at NRK ikke dekket Morten Abels helikopterbruk. Hvem var det da som betalte reiseregningen?

Det er fint at 60 000 flere seere i gjennomsnitt fulgte hovedsendingen, men likevel at faktum at NRKs totale markedsandel gikk ned og at fallet blant TV-seere under 50 var dramatisk. Det bekymrer tilsynelatende ikke NRKs ledelse.

Jeg forventer ikke at mennesker som har levd en beskyttet yrkestilværelse i statsfinansiert kringkasting i mer enn en menneskealder vil forstå at programvirksomheten må tåle sammenligning med bærekraftig virksomhet i privat sektor. Men jeg er rimelig sikker på at en dag vil realitetsorienteringen også komme til å prege Marienlyst.

Skip ohoi fra en gammel redaktør

VGs mediespaltist, Bernt Olufsen, kritiserte mandag NRK for å bruke millioner på årets «Sommeråpent». Olufsen burde gjort bedre research, svarer NRKs Charlo Halvorsen.

Av CHARLO HALVORSEN, underholdningsredaktør I NRK

EN UNDERHOLDENDE REDAKTØR: Charlo Halvorsen. Foto: OLE KALAND, NRK

Tidligere redaktør Bernt Olufsen i VG har sett Sommeråpent i sommer og er i en kommentar i avisen ikke fornøyd med hva han har sett.  Det er det jo enhver tv-seers rett å være misfornøyd med vårt tilbud. Men siden kommentaren inneholder såpass mange feil og underlige påstander, så er et par oppklaringer på sin plass.

Det stemmer at Sommeråpent i år kostet rundt 28 millioner. Og Olufsen «mistenker at utgifter til hyre for NRKs mannskaper ikke er medregnet i dette beløpet.».  Siden Olufsen selv etterlyser «god og grundig research» senere i kommentaren, så burde han kanskje satt av det ene minuttet til research som kunne gitt han svar på mistanken. En telefon hadde vært nok. At svaret da ikke hadde passet så godt inn i kommentaren hans får så være. Jeg kan uansett glede Olufsen med at personalutgifter er inne i rammen  på 28 millioner. Og for ordens skyld, siden det også er nevnt i kommentaren, popstjerners helikopterbruk ble heller ikke belastet lisensbetalerne. Hva VGs egen debattredaktør hadde i Rørvik å gjøre kunne også Olufsen fått svar på ved god, gammeldags research. I dette tilfelle ved å stikke innom kontoret hennes.

Så til seertall. Det er riktig at seertallene for hele NRK i sommer har gått noe tilbake fra i fjor. I fjor sendte vi OL fra London i flere uker. Det er det ikke noe som slår. Ser vi bort fra fjoråret med OL, så viser sommersesongen 2013 seg å være den beste siden 2008. Gjennomsnittet på Sommeråpent ligger på 509.000 i år mot 449.000 i fjor. Markedsandel har økt med over 7%. Det er den høyeste oppslutning på Sommeråpent siden 2000!

Hele 84 % av Norges befolkning har vært innom noe vi har sendt dra Sommerbåten vår! Det setter Olufsens noe dommedagspregede engstelse for sommerens oppslutning i perspektiv.  Så skal jeg la ligge at den tidligere redaktøren er forskrekket over at TV-sendinger fra hele landet er mer kostbart enn å lage avis – fordi vi må ha med «alt fra programvertinner til redigerere.».

Nå er det sikkert mulig å fremheve den ene sendingen fremfor den andre. Alt har helt sikkert ikke vært perfekt i enhver henseende. Men vi har vært innom 38 havner i sommer. Rigget opp, laget en fullstappet sending som både skal være gøy for hele landet og kommunen vi besøker, rigget ned og seilt videre. Stort sett hver dag i 7 uker. I tillegg har vi laget 37 «På vei til …» og «Minutt for minutt», masse radio og sendinger fra distriktskontorer både på radio og TV.

 I tillegg har vi slått norgesrekord i innsendte bilder på sosiale medier fra folks sommer – med over 100000 bilder! Kanskje 28 millioner ikke er så veldig mye likevel? «Sommerens storsatsing illustrerer på mange måter hva som er hovedutfordringen til NRK i årene som kommer» – skriver Olufsen i sin kommentar. Det tror jeg er helt riktig. Vi må ut til folk – og bli i enda større grad en del av deres hverdag. Slik vi har vært i sommer. Vår egen kringkastingssjef sa i sin avslutningstale lørdag «at han knapt kom på noe bedre å bruke lisensen på enn årets Sommeråpent». Av tilbakemeldinger vi har fått langs absolutt hele kysten vår i sommer, så virker det som veldig mange er enige med han i det.

Skip o’hoi NRK

I HAVN: MS «Sjøkurs» tilbake I Oslo havn etter sommerens tokt med NRK langs norskekysten. Foto: NILS BJÅLAND

ONSØY (VG) – Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har i sommer brukt penger som en full sjømann. Det kan ikke ha vært penger igjen til en ankerdram da Dan Børge & Co klappet til kai i hovedstaden etter sommerens tokt opp og ned langs norskekysten med MS «Sjøkurs».

Jo, jeg vet at skipsfartsnæringens folk ikke liker at vi i media bruker den slitte metaforen, men NRK har svidd av minst 28 millioner kroner på årets seilas med «Sommeråpent».  Og jeg mistenker at utgiftene til hyre for NRKs mannskaper ikke er medregnet i dette beløpet.

Utgiftene til denne ene programposten tilsvarer nesten 10 prosent av et helt års budsjett for redaksjonen i VG. Kostnadsveksten i forhold til fjorårets utgave av «Sommeråpent» er på 180 prosent, i følge medienettstedet Kampanje.

Det begynner å gå opp for meg hvorfor jeg for en drøy uke siden måtte ut med 1340 kroner og 28 øre i kringkastingslisens til NRK..

På tross av storsatsingen har NRKs markedsandel stupt i sommer. For NRK1 gikk markedsandelen i juli ned med hele 19 prosent blant seere under 50 år.  Muligens ble de siste unge seerne skremt bort av Dan Børge Akerøs truseshow i forrige uke.

Det har vært ganske innholdsløs slow-tv langs norskekysten til alle døgnets tider. Idéen om å ta hele Norge i bruk var ganske god. Reprise på reprise har imidlertid fylt sendetid for å spare penger på andre programinnkjøp. 

Det må være tillatt å sette spørsmålstegn ved denne ressursbruken. Hadde NRK vært en kommersiell kanal, ville vi trolig kunne slå fast at den ikke er bærekraftig. Jeg går ut fra at TV2s konkurrent «Sommertid» er produsert til en helt annen kostnad.

Sommerens storsatsing illustrerer på mange måter hva som er hovedutfordringen til NRK i årene som kommer: Stupende seertall på programmert innhold og en forsvarskamp når det gjelder offentlig lisensfinansiering. Institusjonen må lære seg å produsere både bedre og billigere TV.

Et tradisjonelt TV-apparat står ikke øverst på ønskelisten når dagens ungdom stifter bo. En skjerm og et bredbåndsabonnement er alt som trengs. Man er mer opptatt av innhold enn av distribusjonskanaler. De tradisjonelle TV-selskapene kan snart stå overfor like store omstillingsbehov som avisbransjen.

NRKs TV-sjef Arne Helsingen er imidlertid strålende fornøyd med sommerens tokt med MS «Sjøkurs». Det er han programforpliktet til, etter å ha rigget skuta med et mannskap så tallrikt at man må langt tilbake i forrige århundre for å se maken. En flytende kopi av Marienlyst med alt fra programvertinner til redigerere.

NRK-ledelsen må ha vært inspirert av responsen på Hurtigruta LIVE, vakre bilder av kystlandskap og sterkt lokalt engasjement i båtforeninger, blandakor og vaiende flagg fra holmer og skjær. NRK innfrir drømmen om å komme på TV.

Likevel grunnstøtte hele prosjektet. Sendingene ble fylt med NRK-folkenes forventninger til egen sjøsyke, reklamerende representanter for lokalt næringsliv og en og annen innfløyet kjendis. Best husker vi intervjuet med Morten Abel, som kom i helikopter og knapt ville vedkjenne seg verken Tore Tang eller sin tilknytning til Stavanger. Og hva hadde egentlig VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen i Rørvik å gjøre?

Den gode og aktuelle storyen var nemlig stort sett fraværende i NRKs store sommersatsing. Historiene som du finner fram til gjennom god og grundig research på forhånd eller ved et aktuelt tilslag.

En stabbesteinsreportasje, kalte vi det før i tiden, når redaksjonen sendte sommervikarene ut på turné uten mål og mening. Stoffet ble til som resultat av tilfeldige omstendigheter. En reise fra fyrlykt til fyrlykt gjennom sommernatten, med NRK-kjendiser som brukte tiden på å intervjue hverandre.

Her vil jeg likevel berømme Tom Erik Sørensen, som må være Norges beste stabbesteinsreporter. Den nysgjerrige og omgjengelige trønderen holdt snakketøyet gående langs hele kysten, god som han er til også å få vanlige folk i tale.

For øvrig må jeg nesten si meg enig med innsenderen til VGs debattsider som formulerte seg slik:  «Det som har vore mindre bra, er måten programleiarane set seg sjølve i staden for intervjuobjektet i fokus. Det er så vanleg i NRK at når ein ser bilde av intervjuoblektet i sendingane, står journalistnavnet først, gjerne under den som vert intervjua, til forvirring for sjåarane.»

Setteredaktør i NRK løser floken?

VG IDAG: Proogramdirektør Per Arne Kalbakk svarer på mine kritiske spørsmål om integritet I NRK.

Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk har levert dette svaret på mine spørsmål om NRKs integritet I forbindelse med kronprinsportrettet I sommer:

«I sin mediespalte i VG mandag 5. august stiller Bernt Olufsen spørsmål om NRKs portrettprogram om Kronprins Haakon var laget med den rette avstand til kildene, siden kulturredaktør Hege Duckert kjenner kronprinsparet personlig.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Hege Duckert ikke har hatt noe med dette programmet å gjøre. Med en gang det ble aktuelt å legge prosjektet til Kulturavdelingen ble vi enige om at jeg overtok redaktøransvaret for programmet i egenskap av programdirektør, nettopp fordi det ikke skulle oppstå spørsmål om habilitet. Fordi jeg gikk over i ny jobb som nyhetsdirektør før portrettprogrammet ble redigert overtok konstituert programdirektør Annika Biørnstad dette ansvaret fra 1. juni, men vi har hele tiden vært nøye med at det ikke er noen bånd mellom redaktør og kilder i arbeidet med dette programmet.»

Vel, jeg har likevel et par refleksjoner på grunnlag av dette:

1) Når NRK-ledelsen ser seg tvunget til å ha setteredaktør for et program, er det kanskje tid for å stoppe opp og spørre om det samtidig var klokt å gi intervjuobjektet innflytelse på valget av journalist/intervjuer.

2) Mediefolk burde vite at setteredaktør løser ikke alle integritetsproblemer når en journalist blir satt til å intervjue sjefens venner.

Kronprinspar på jordet

BURSDAGSKLEM: Kronprins Haakons 40-årsdag ble feiret av kronprinsesse Mette-Marit og et part hundre venner på jordet ved Skaugum. Foto: ALEKSANDER ANDERSEN, NTB/Scanpix

ONSØY(VG) – Kronprinsparets bestrebelser for å bli betraktet som en vanlig familie og samtidig bevare preget av kongelig opphøyethet går som en blå åre gjennom den solfylte sommerens nyhetsbilde.

Fra min hengekøye på Onsøylandet har jeg betraktet vårt kongelige slotts stramme regi for hvordan familien skal fremstå i mediene: Oppgjøret med paparazziene. Mette Marit som gjennomsponset moteikon. Det påkostede kronprinsportrettet i NRK. Jubilantenes private Woodstock-festival på Skaugums jorder.

Life begins at 40, lyder de trøstens ord som gjerne preger et 20 års russjubileum. På mange måter er det nå alvoret begynner å melde seg for kronprinsparet også. Hvor stor skal distansen til folket være? Hva betyr åpenhet? Hvilken handlefrihet for fornyelse?

Kommunikasjon blir et nøkkelord i alt dette, og foreløpig sliter medarbeiderne på Slottet med å finne en fornuftig balanse. Ønsket om å bestemme hvordan kronprinsparet fremstår gjennom mediene er tydelig og sterkt. Det kan derfor være grunn til å vente flere konfrontasjoner med mediene i tiden som kommer.

Kronprinsparet har bygget seg et nettverk av kule personer med tilknytning til medier, kultur og samfunnsdebatt. Men det er ikke disse vennene som bestemmer hvordan paret blir fremstilt i mediene. Kanskje med ett unntak: NRK.

I sommer kom den oppsiktsvekkende nyheten om at Slottet leverte en ønskeliste over NRK-medarbeidere som kunne få portrettere den 40-årige arveprinsen. Valget falt på kulturjournalisten Hans Olav Brenner.

Vår nye kongelige portrettør opplyste at han takket ja til oppdraget etter en vanlig forespørsel fra ledelsen i NRKs kulturredaksjon. Hvem er sjefen der?  Hege Duckert. Hun er kulturredaktør i NRK og en sentral person i kronprinsparets medienettverk. En av dem som etter sigende gjenopplevde hippienatten på Skaugum i midten av juli.

Jeg kjenner Hege Duckert som et forstandig menneske og vet ikke om hun har hatt noe med denne saken å gjøre. Poenget er at det etter hvert begynner å gå ganske mange linjer mellom Slottet og NRK. Kanskje er det på tide for NRK å markere uavhengighet av Slottet.

Ville jeg som redaktør la Slottet få innflytelse på valg av journalist til et intervju om kongerollen og fremtiden? Nei, det naturlige valg ville være å gi oppdraget til avisens hoffreporter. NRK valgte å parkere sin kongereporter på utsiden av Skaugums gjerder.

For øvrig var Brenners kronprinsportrett ganske god TV, selv om det var preget av mange store spørsmål og få konkrete svar..

Kronprinsessens kjoler har også blafret i medievinden denne sommeren, hvor det ble avdekket at Mette-Marit sponses av de mest eksklusive utenlandske motehus med rådyre kjoler og tilbehør. Produktplassering eller reklame uten rom for norsk design. Uten åpenhet. Uten skatt. Kronprinsessen slipper å oppgi gavene til futen.

Det er annerledes for oss vanlige. Som redaktør i VG ble jeg i sin tid invitert til offisielle middager på Slottet. Det var galla-antrekk, så jeg anskaffet en snippkjole til 10 000 kroner for dette formålet på avisens regning. Selv om pingvin-drakten aldri ble brukt andre steder, bestemte futen at jeg skulle betale skatt av 60 prosent av beløpet. Dette måtte anses som den private fordelen av å ha en snippkjole hengende i skapet, fikk jeg vite.

Kravet til antrekk var rimeligere for kronprinsparets vennekrets, som derimot måtte spleise på hippiefesten. Folkets spleiset på vaktholdet. Gjestene fikk forbud mot å bruke kameramobilen og Slottet så heller ikke med nåde på medier som drev uavhengig og oppsøkende journalistikk. Bare de snilleste i medieklassen fikk et gløtt innenfor Skaugums porter.

I et forsøk på å identifisere kronprinsparets vennekrets har VG bedt om lesernes hjelp til å sette navn på et puslespill av ansikter fra festen. Har det nyhetsverdi?

Absolutt.

Akkurat som feriebildene fra øya St.Barts i Karibia. I sin juleferie oppsøkte kronprinsfamilien høyst frivillig, strendene hvor paparazzi-fotografering nærmest er å betrakte som en primærnæring. Se og Hørs publisering av bildene ble i juni fordømt av Pressens Faglige Utvalg.  Den som måtte føle seg støtt av VGs puslespill kan kanskje henvende seg dit.

En rojal sommer er snart over, og jeg kjenner at jeg er blitt litt mer av en republikaner.