Det gode navn og rykte

«Kastet inn i verdens harde virkelighet
der en guttesjel blir dømt til ensomhet
Morgan Kane var hans navn..»

 

Teksten til Benny Borgs fremføring av Balladen om Morgan Kane kverner i mitt hode der jeg sitter på trebenken i rettssal 369 i Oslo Tinghus og lytter til injurieanklagene mot Aftenposten. Tidligere ishockey-spiller og direktør i Fredrikstad Fotballklubb Morgan Andersen kjemper en innbitt kamp for sitt gode navn og rykte, selv etter at han er straffedømt til et års betinget fengsel for dokumentfalsk i den såkalte Mikel-saken. 

Det er ikke bare fornavnet som vekker assosiasjonen. Det er den firskårne standhaftigheten. Staheten. Behovet for å forsvare sitt eget ry koste hva det koste vil. Og den nærmest lovløse vill vest-kulturen som ser ut til å råde i deler av norsk fotball. 

Det er ikke mange som i dag velger å gå rettens vei med injuriesøksmål mot mediene. Det siste tiåret har ytterst få søksmål ført fram, som følge at ytringsfriheten har fått et forsterket vern i europeisk rett. 

En av de mest standhaftige og ærebevisste – tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken – representerer unntaket. I Oslo Tingrett fikk han en million kroner etter oppslag i Dagbladet. Lagmannsretten reduserte beløpet til 200 000. Men saken er anket til Høyesterett. 

Nå håper Morgan Andersen at Oslo Tingrett skal gi ham 3,7 millioner kroner i oppreisning og erstatning etter at Aftenposten avdekket en faktura i FFK som angivelig ble utbetalt som honorar for speidervirksomhet i regi av fotballspilleren Agbar Barsom. Beløpet på en million kroner mistenkes å være et fordekt «sign on fee». 

Morgan Andersen viser til at han var sykmeldt på det aktuelle tidspunkt og aldri har hatt noe med verken avtaler, fakturaen eller utbetalingen å gjøre. Beskyldningene om dette ble fremsatt i et oppslag i Aftenposten dagen etter at han i desember 2011 ble pågrepet og siktet i den såkalte Piroja-saken. Den estiske fotballspilleren Piroja hadde angivelig fått utbetalt et tilsvarende millionbeløp gjennom et agentselskap. Saken etterforskes fortsatt av Skatt Øst og politiet. To representanter for skattemyndighetene satt på tilhørerbenken i rettsal 369 under den tre dager lange rettssaken i forrige uke. 

Aftenposten er tidligere felt i Pressens Faglige Utvalg fordi Andersen ikke fikk anledning til samtidig å imøtegå de sterke beskyldningene. Avisens journalistikk var basert på anonyme kilder og ganske unøyaktig i formen.  Men i artikkelen ble det offentliggjort en mystisk faktura som var påført Morgans Andersens navn som referanse. 

Etter å ha hørt vitneprovene fra et knippe tidligere fotball-ledere i Fredrikstad Fotballklubb synes jeg saken mer og mer handler om norsk fotballs gode navn og rykte. Ingen – absolutt ingen – husker noe som helst om den oppsiktsvekkende og uvanlige millionfakturaen. 

Millionbeløpet ble utbetalt til en svensk konto, son ingen kjenner eieren til. Det sveitsiske agentselskapet som angivelig skulle ha utstedt fakturaen, benekter et hvert kjennskap til den og kontoen er ikke deres.. Det foreligger en underskrift på fakturaen som ingen med sikkerhet kan identifisere.  Det foreligger ingen underskrifter fra noen ansvarlig i klubben. Ingen styremedlemmer kan erindre å ha behandlet saken. 

Likevel valgte fungerende direktør Morten Huth å utbetale pengene – uten å sjekke det avtalemessige underlag. Uten å sjekke fakturaen mot leveranse. Uten noe som helst, egentlig. Uten å huske noe. Det er oppsiktsvekkende at en kjent størrelse i plankebyens forretningsliv tok så lett på det. 

Dermed fremstår denne saken like meget som et angrep på omdømmet til norske fotball- ledere. Den er et interessevekkende gløtt inn i en verden som hadde fortjent en hærskare av undersøkende og gravende journalister. 

Kan hende blir Aftenposten dømt til å betale oppreisning til Morgan Andersen etter de udokumenterte påstandene om hans medvirkning. Men kravet hans om erstatning er så luftig at det neppe blir innfridd. Det skal meget nøyaktig dokumentasjon til før noen kan dømmes til å betale erstatning. Her holder det neppe med anførsler om hypotetiske tap. 

Det er ufortjent mange penger i omløp i norsk fotball. Norske sportsredaksjoner mangler kompetanse til å forfølge alle de tvilsomme transaksjonene. Det vitner sakene fra Fredrikstad om og denne uken kommer vi til å få et nytt innblikk i miljøet når den såkalte Gunnarsson-saken fra Stabæk kommer opp for retten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s