Setteredaktør i NRK løser floken?

VG IDAG: Proogramdirektør Per Arne Kalbakk svarer på mine kritiske spørsmål om integritet I NRK.

VG IDAG: Proogramdirektør Per Arne Kalbakk svarer på mine kritiske spørsmål om integritet I NRK.

Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk har levert dette svaret på mine spørsmål om NRKs integritet I forbindelse med kronprinsportrettet I sommer:

«I sin mediespalte i VG mandag 5. august stiller Bernt Olufsen spørsmål om NRKs portrettprogram om Kronprins Haakon var laget med den rette avstand til kildene, siden kulturredaktør Hege Duckert kjenner kronprinsparet personlig.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Hege Duckert ikke har hatt noe med dette programmet å gjøre. Med en gang det ble aktuelt å legge prosjektet til Kulturavdelingen ble vi enige om at jeg overtok redaktøransvaret for programmet i egenskap av programdirektør, nettopp fordi det ikke skulle oppstå spørsmål om habilitet. Fordi jeg gikk over i ny jobb som nyhetsdirektør før portrettprogrammet ble redigert overtok konstituert programdirektør Annika Biørnstad dette ansvaret fra 1. juni, men vi har hele tiden vært nøye med at det ikke er noen bånd mellom redaktør og kilder i arbeidet med dette programmet.»

Vel, jeg har likevel et par refleksjoner på grunnlag av dette:

1) Når NRK-ledelsen ser seg tvunget til å ha setteredaktør for et program, er det kanskje tid for å stoppe opp og spørre om det samtidig var klokt å gi intervjuobjektet innflytelse på valget av journalist/intervjuer.

2) Mediefolk burde vite at setteredaktør løser ikke alle integritetsproblemer når en journalist blir satt til å intervjue sjefens venner.

Et spørsmål om integritet

NY NRK-SJEF? – Forbundsleder Jan Davidsen i Fagforbundet. Foto: ROGER NEUMANN, VG

NRK har alliert seg med LO`s største og mektigste forbund – Fagforbundet – i et forsøk på å avsløre hvor dårlig det står til med eldreomsorgen i Norge. Spørsmålet er om denne alliansen er egnet til å styrke statskanalens troverdighet. 

Jeg må innrømme at jeg skvatt til da NRK startet sitt nyhetskjør gjennom et helt døgn med tilstandsrapporter fra eldreomsorgen i alle kanaler. Ikke av alvoret i virkelighetsbeskrivelsene, det har jeg for så vidt hørt før, men av opplysningen om at kildematerialet for avsløringen var innhentet «i samarbeid med Fagforbundet». 

– Jøss, tenkte jeg. Nå blir vel det neste at Jan Davidsens navn føyer til rekken av kandidater for stillingen som ny kringkastingssjef. Stillingen blir utlyst i disse dager, og Davidsen er jo allerede styremedlem i den nye Amedia, som kontrollerer nesten 80 dagsaviser i Norge og en haug med nettaviser. 

Jan Davidsen er den mest maktutøvende fagforeningslederen i Norge. Og da snakker vi om rå makt. Dette er altså NRK`s nye samarbeidspartner. 

Fagforbundet har 330 000 medlemmer, hovedsakelig i offentlig sektor, i kommuner og fylkeskommuner, blant annet de fleste som arbeider i omsorgsektoren. NRK dekker nyhetsmessig de fleste av organisasjonens aksjoner, bl.a. den siste streiken blant ansatte på våre sykehjem. 

Men kan vi virkelig stole på det som rapporteres herfra når vi vet at NRK samarbeider tett med den ene parten i konflikten. 

 NRK har gjennomført en spørreundersøkelse blant 12000 omsorgsarbeidere som er organisert i Fagforbundet. Undersøkelsen ble gjennomført sist vinter via internett. Mer enn 3600 medlemmer svarte på spørsmålene. 847 av dem var kommunalt ansatt hjemmesykepleiere, 1474 av dem var ansatt på sykehjem. Resultatene av undersøkelsen ble publisert i nyhetssendinger og av Forbrukerinspektørene (FBI) i slutten av mars og av Puls-redaksjonen i forrige uke. 

NRKs satsing er et godt eksempel på datastøttet journalistikk, hvor tilgangen til epostadresser er helt avgjørende. I sum blir svarene til et massivt angrep på den såkalte samhandlingsreformen i helsevesenet. Undersøkelsen, som også gir rom for en rekke anonyme ytringer, blir til en unison fordømmelse av kommunale innsatser overfor de eldste. 

Og fra artiklene på NRKs nettsider lenkes det direkte til en vervekampanje på Fagforbundets egen hjemmeside. 

Fagforbundet er en av de driftigste aktørene i kampen om penger fra offentlige budsjetter. Jan Davidsen & Co slåss uavlatelig for høyere lønn, bedre arbeidsvilkår, lengre ferie, flere ansatte og økt medlemstall. Forbundet skyr få midler når det gjelder å fremstille virkeligheten slik at det gir størst mulig uttelling.

Selvsagt er de ansatte i omsorgssektoren en viktig kilde for journalistikk. De gamle og deres pårørende likeså. Dessuten er det medienes fremste oppgave å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet og beskytte de svake grupper. 

NRK er langt fra alene om å tegne et rystende bilde av eldreomsorgen. Som journalist og redaktør gjennom snart 40 år har jeg stått ansvarlig for denne avisens bidrag til fremvisningen av radmagre og blåmerkede gamlinger som må ligge timevis i egen urin og som ikke får stå opp før langt på dag. Oppslagene har fremtvunget den ene eldremilliarden etter den andre og løfter om 12000 nye, varme hender. 

Så hvorfor blir det ikke særlig bedre? Står det virkelig så ille til med eldreomsorgen i et av verdens rikeste land som det vi beskriver? Eller får vi oss servert et bilde som passer målsettingene om å oppnå større overføringer til offentlig virksomhet? 

NRK vil nok svare at man behandler dette tema med full integritet og uavhengighet. Men integritet er ikke noe man får gjennom å uttale at det har man. Den må synliggjøres gjennom bl.a. den kildekritikk som utøves, valg som gjøres og spørsmålene som stilles. 

Jeg kjenner lusa på gangen og mener at det er solid dekning for å si at helsesektoren huser noen av de sterkeste kreftene for mediemanipulasjon i Norge. Kanskje ligger det her begravd en stor utfordring for noen av landets dyktigste gravende journalister: Å finne ut hvor pengene egentlig tar veien i Helse-Norge.

 

Tillit og troverdighet

Ingen norsk mediebedrift nyter så sterk tillit som Norsk Rikskringkasting (NRK). Derfor er det også svært viktig at denne institusjonen i samfunnet vokter om sin integritet og troverdighet. 

Pressens oppgaver og begrensninger er regulert i Vær Varsom-plakaten. Her slås det fast at pressen skal beskytte enkeltmennesker eller grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter. Klarere kan det ikke sies at det en sentral oppgave å rette et kritisk søkelys mot omsorgssvikt i helsesektoren. 

Men samtidig er det klart at den enkelte redaksjon må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig av grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre hensyn vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold. 

Her er kildekritikken en helt sentral faktor. Og ved bruk av anonyme kilder eller informasjon som tilbys eksklusivt skal det utvises særlig aktsomhet.