PRIVAT - Aline og Hannibal Gaddafi. Foto: AFP
Før internett endret våre liv kunne mediene rapportere rimelig fritt om kjente og ukjente utlendingers liv og levned, uten å følge de nasjonale krav til kildekritikk og presseetikk. Avisene kunne fly lavt under radaren til Pressens Faglige Utvalg og tjenesteivrige injurieadvokater.
Nå er alt dette endret: Både lesere og reportasjeobjekter stiller de samme krav til saklighet og omtanke helt uavhengig av avstander på vår klode. Et oppslag i Aftenposten eller Dagbladet kan vekke like stor oppsikt i Baltikum eller Nord-Afrika som i Oslo.
I morgen sitter de to avisene på «tiltalebenken» i hver sin sak som har med omtale av utlendinger å gjøre. Begge avisene risikerer å bli felt for brudd på god presseskikk, fordi de kan ha senket listen for de presseetiske publiseringsreglene i omtalen av personer fjernt fra utgivelsesstedet. Ingen av dem ville sannsynligvis omtalt norske borgere på samme måte.
Shabana Rehman har klaget inn en reportasje i Dagbladet, på vegne av svigerdatteren til Libyas avdøde diktator Muammar Gaddafi. 7. november i fjor brakte avisen en stor reportasje med private bilder av diktatorens sønn og hans kone Aline i deres utsvevende luksusliv. Blant annet trykket Dagbladet flere bilder av Aline med sprikende ben og med rumpa i været i parets ekteseng. Bildene ble funnet på parets digitalkamera da opprørsoldater raidet hjemmet deres i Libya.
Bildene viser dessuten Hannibal Gaddafi og kona i limousiner og i privatfly og med parets hund, Fluffy, som onde tunger sier skal ha vært med i parets utstrakte sexliv. I følge Dagbladet.
Shabana Rehman mener at billedbruken er kvinnenedsettende og nedverdigende og at den representerer brudd på en rekke bestemmelser i Vær Varsom-plakaten.
Dagbladet forsvarer sin reportasje med nebb og klør og vil ha seg frabedt at avisens løpende nyhetsrapportering skal knebles av moralsk forargede samfunnsdebattanter. Avisen advarer PFU mot å opptre som moralpoliti i denne saken.
– En vesentlig årsaksfaktor bak samfunnsomveltningene både i Tunisia, Egypt og Libya i fjor, var de herskende eliters ekstragavante og korrupte livsførsel og livsstil. Det ville ha vært en journalistisk unnlatelsessynd å ikke trykke dette materialet. Reportasjen har en sterk og aktuell interesse, da er det fullt ut legitimt å trykke bilder som er tatt i private situasjoner, skriver avisen.
Vel, vel. Det er store ord om en tangatruse eller to. Og et intervju med en barnepike og en vaktmester..
Som en sammenligning viser Dagbladet til at det heller ikke ville vært et presseetisk overtramp å trykke lettkledde bilder av Eva Braun, Elena Ceausescu eller Imelda Marcos.
I en helt annen sak er Aftenposten innklaget for å ha formidlet sterke og skadelige beskyldninger mot redaktøren i den litauiske avisen Respublika, basert på amerikanske cablegram-lekkasjer via Wikileaks.
I en nyhetsreportasje 5. juni fjor refererte Aftenposten – uten alt for sterke forbehold – påstander om at både journalister og redaktør Vitas Tomkus i Respublika var «til salgs», og at avisen hadde forsøkt å presse en medisinprodusent til å betale 400 000 dollar som gjenytelse for å produsere en svertekampanje mot produsentens konkurrenter. Aftenposten karakteriserte den litauiske avisen som en presseetisk «versting», og redaktøren kom heller ikke til orde med noen samtidig imøtegåelse av påstandene.
Advokat Carl Bore, mannen som av enkelte norske redaktører omtales som «den nye Per Danielsen», har levert klagen på vegne av Respublika. Vitas Tomkus har varslet søksmål mot Aftenposten for «internasjonal omdømmeskade». Strategien er åpenbart at man først søker å få Aftenpostens reportasjer stemplet som brudd på god presseskikk i PFU.
Aftenposten anser at man nærmest hadde en forpliktelse til å omtale Wikileaks-dokumentene når man først hadde tilgang til dem. Avisen viser også til at man forgjeves anstrengte seg til det ytterste for å få redaktør Tomkus i tale, og at man dessuten bygger på flere kilder.
Uansett er det et interessant spørsmål om Aftenposten klarte å holde den nødvendige kildekritiske distanse til alle cablegrams som avisen i fjor baserte sin avslørende journalistikk på. Spørsmålet er om oppsummeringer fra amerikanske diplomater i seg selv er å anse som tilstrekkelig dokumentasjon.
Direkte fra Utøya
Pressens Faglige Utvalg (PFU) skal i morgen behandle nok en klage i kjølvannet av massedrapene på Utøya. Det er en klage mot NRK Sogn og Fjordane som skal ha forsøkt å få en av ungdommene med i en direktesending mens massakren ennå pågikk.
Bak klagen står foreldrene til avdøde Hanne Kristine Fridtun, som ble skutt av Anders Behring Breivik på Utøya. Hun var leder i Sogn og Fjordane AUF, og NRK`s distriktsredaksjon var i kontakt med henne via mobiltelefon. Foreldrene mener NRK burde ha forstått at de satte datterens liv i fare gjennom oppringningen.
Hittil har PFU behandlet 31 klager mot mediene, og avgitt 12 uttalelser om dekningen av terrorangrepene 22.juli. Utvalget har avgitt fem fellende uttalelser.
I media 