Skip o’hoi NRK

I HAVN: MS "Sjøkurs" tilbake I Oslo havn etter sommerens tokt med NRK langs norskekysten. Foto: NILS BJÅLAND

I HAVN: MS «Sjøkurs» tilbake I Oslo havn etter sommerens tokt med NRK langs norskekysten. Foto: NILS BJÅLAND

ONSØY (VG) – Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har i sommer brukt penger som en full sjømann. Det kan ikke ha vært penger igjen til en ankerdram da Dan Børge & Co klappet til kai i hovedstaden etter sommerens tokt opp og ned langs norskekysten med MS «Sjøkurs».

Jo, jeg vet at skipsfartsnæringens folk ikke liker at vi i media bruker den slitte metaforen, men NRK har svidd av minst 28 millioner kroner på årets seilas med «Sommeråpent».  Og jeg mistenker at utgiftene til hyre for NRKs mannskaper ikke er medregnet i dette beløpet.

Utgiftene til denne ene programposten tilsvarer nesten 10 prosent av et helt års budsjett for redaksjonen i VG. Kostnadsveksten i forhold til fjorårets utgave av «Sommeråpent» er på 180 prosent, i følge medienettstedet Kampanje.

Det begynner å gå opp for meg hvorfor jeg for en drøy uke siden måtte ut med 1340 kroner og 28 øre i kringkastingslisens til NRK..

På tross av storsatsingen har NRKs markedsandel stupt i sommer. For NRK1 gikk markedsandelen i juli ned med hele 19 prosent blant seere under 50 år.  Muligens ble de siste unge seerne skremt bort av Dan Børge Akerøs truseshow i forrige uke.

Det har vært ganske innholdsløs slow-tv langs norskekysten til alle døgnets tider. Idéen om å ta hele Norge i bruk var ganske god. Reprise på reprise har imidlertid fylt sendetid for å spare penger på andre programinnkjøp. 

Det må være tillatt å sette spørsmålstegn ved denne ressursbruken. Hadde NRK vært en kommersiell kanal, ville vi trolig kunne slå fast at den ikke er bærekraftig. Jeg går ut fra at TV2s konkurrent «Sommertid» er produsert til en helt annen kostnad.

Sommerens storsatsing illustrerer på mange måter hva som er hovedutfordringen til NRK i årene som kommer: Stupende seertall på programmert innhold og en forsvarskamp når det gjelder offentlig lisensfinansiering. Institusjonen må lære seg å produsere både bedre og billigere TV.

Et tradisjonelt TV-apparat står ikke øverst på ønskelisten når dagens ungdom stifter bo. En skjerm og et bredbåndsabonnement er alt som trengs. Man er mer opptatt av innhold enn av distribusjonskanaler. De tradisjonelle TV-selskapene kan snart stå overfor like store omstillingsbehov som avisbransjen.

NRKs TV-sjef Arne Helsingen er imidlertid strålende fornøyd med sommerens tokt med MS «Sjøkurs». Det er han programforpliktet til, etter å ha rigget skuta med et mannskap så tallrikt at man må langt tilbake i forrige århundre for å se maken. En flytende kopi av Marienlyst med alt fra programvertinner til redigerere.

NRK-ledelsen må ha vært inspirert av responsen på Hurtigruta LIVE, vakre bilder av kystlandskap og sterkt lokalt engasjement i båtforeninger, blandakor og vaiende flagg fra holmer og skjær. NRK innfrir drømmen om å komme på TV.

Likevel grunnstøtte hele prosjektet. Sendingene ble fylt med NRK-folkenes forventninger til egen sjøsyke, reklamerende representanter for lokalt næringsliv og en og annen innfløyet kjendis. Best husker vi intervjuet med Morten Abel, som kom i helikopter og knapt ville vedkjenne seg verken Tore Tang eller sin tilknytning til Stavanger. Og hva hadde egentlig VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen i Rørvik å gjøre?

Den gode og aktuelle storyen var nemlig stort sett fraværende i NRKs store sommersatsing. Historiene som du finner fram til gjennom god og grundig research på forhånd eller ved et aktuelt tilslag.

En stabbesteinsreportasje, kalte vi det før i tiden, når redaksjonen sendte sommervikarene ut på turné uten mål og mening. Stoffet ble til som resultat av tilfeldige omstendigheter. En reise fra fyrlykt til fyrlykt gjennom sommernatten, med NRK-kjendiser som brukte tiden på å intervjue hverandre.

Her vil jeg likevel berømme Tom Erik Sørensen, som må være Norges beste stabbesteinsreporter. Den nysgjerrige og omgjengelige trønderen holdt snakketøyet gående langs hele kysten, god som han er til også å få vanlige folk i tale.

For øvrig må jeg nesten si meg enig med innsenderen til VGs debattsider som formulerte seg slik:  «Det som har vore mindre bra, er måten programleiarane set seg sjølve i staden for intervjuobjektet i fokus. Det er så vanleg i NRK at når ein ser bilde av intervjuoblektet i sendingane, står journalistnavnet først, gjerne under den som vert intervjua, til forvirring for sjåarane.»

One thought on “Skip o’hoi NRK

  1. Hei, jeg er bare oppgitt over at man kaller dette for «bruke penger som en full sjømann».
    I farta kan jeg ikke komme på noen andre yrkesgrupper som er synonymt med uansvarlighet, det nærmeste jeg kommer er svart som en feier. Som tidligere sjømann har jeg sett litt av hvert, men hele poenget er at sjøfolk sannsynligvis ikke var verre enn andre yrkesgrupper mht uansvarlighet og det er dumt at man bruker dette som en beskrivelse av uansvarlig bruk av penger. De sjøfolkene som brukte penger uansvarlig brukte dessuten sine egne penger og det kan man ikke si om dagens uansvarlighet. Straffen for sjøfolka var merkbar men det offentliges uansvarlige bruk som oftest ender med at vedkommende legger seg flat.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s