Davy, Davy Crockett…

TV-PROFIL PÅ BANEN: Davy Wathne -  Kjendis, journalist eller forhåndsdømmer? Foto: VEGARD GRØTT, NTB/Scanpix

TV-PROFIL PÅ BANEN:
Davy Wathne – Kjendis, journalist eller forhåndsdømmer?
Foto: VEGARD GRØTT, NTB/Scanpix

Når en som både kan kalle seg «amerikaner» og «bergenser» advarer mot det å ha et for opphøyet selvbilde, kan det være grunn til å spisse ørene.

David Frank Huey Wathne. Født i Florida, USA, nå nærmest å regne som urbergenser. I likhet med Hans Wilhelm Steinfeld utstråler han en selvsikkerhet som mange kan misunne.

Davy Wathne (63) er en av Norges største TV-kjendiser. Nå har han gått til frontalangrep på flertallet av landets journalistspirer, som han mener bare har et mål i sikte: Å bli kjendis. Kjendisjagende unge gjør at vi går glipp av journalistiske talent på journalistutdanningene, mener TV2s sportsanker.

Han kom med den oppsiktsvekkende uttalelsen til NRK Hordaland, og har høstet bifall blant mange jevnaldrende mediefolk. Journaliststudentene er mer kritisk i sine kommentarer.

Davy Wathne begynte sin journalistiske karriere under signaturen «D.W.» i Bergens Tidendes sportsredaksjon. Her lot han seg inspirere og utdanne av meritterte journalistiske forbilder. Mitt utgangspunkt som ung reporter i Adresseavisen var akkurat det samme under signaturen «bos». I 1970-årene var det ikke en gang vanlig med signerte artikler i avisene. Og langt fra billed-bylines. Jeg husker at avisens bilmedarbeider signerte sine artikler med «Mr.Clutch».

Likevel var vi svært så opptatte av at vi hadde en synlig rolle i samfunnet. Alle artikler som ble publisert ble omhyggelig limt inn i store utklippsbøker. Da jeg i 1979 kom til VGs politiske avdeling føltes det som er merkbar anerkjennelse å få en billed-byline på trykk i avisen.

Jeg tror alle journalister i noen grad er opptatt av egen rolle. Jeg har sett kolleger i TV2 og NRK, hvis selvdyrkelse er grenseløs. Men også i avisene finnes det folk som er opptatt av  størrelsen på eget byline-bilde og vi har fått et nettsted som harsellerer med nettopp dette.

Da jeg midt på 70-tallet ble sendt til Bergen for å lage en satirisk og svært trøndersk sommerkampanje mot bergenserne, ble jeg nødt til å figurere i spaltene selv. Det ble også midt første møte med Davy Wathne.  Den første research av det tradisjonsrike motsetningsforhold mellom Norges tredje og nest største by ble utført på unge Wathnes kontor i Bergens Tidende. Jeg mener å huske at han hadde en Davy Crockett-lue med vaskebjørnhale hengende på veggen. Ellers satt jeg igjen med inntrykket av å ha møtt en splitter pine gal og ganske selvopptatt bergenser.

Nå sier Davy noe som er ganske viktig: – En journalist skal være nysgjerrig. Han (hun, min anm.) skal være observant, ønske å fortelle historier, og finne fram til de som har noe viktig å fortelle. Det blir du ikke av å sirkle rundt med «jeg intervjuer deg, og du intervjuer meg, så blir jeg gjest i ditt program». Det er en usunn innkapsling i selvopptatthet, sier Davy.

Uttalelsen minner meg om en artikkel jeg leste for et år siden av den amerikanske medie-bloggeren Hamilton Nolan: «Journalism Is Not Narcissism».  Her ble det tatt et hefitig oppgjør med trenden ved journalistskoler i USA, hvor studentene trenes i å skrive essays og memoarer om egne opplevelser som 20-åringer. Det skal bo en Knausgård i enhver journalistspire, åpenbart.

– Det første vi skulle fortelle studentene er dette: Journalistikk handler ikke om DEG!, skriver Nolan. Han er særlig kritisk til «den personlige innrømmelsen» som interesseskapende journalistisk gimmick.

De fleste unge menneskers liv er ikke så interessant. Det er begrenset hva en 20-åring har å fortelle om egne erfaringer. Det blir som et popband som bruker opp alt de har samlet sammen av musikk på ett eneste album. Det neste flopper.

Vi journalister bør erkjenne at det er nok av andre der ute som har en god historie å fortelle. Alt du trenger å gjøre er å se utenfor deg selv, lete dem fram, og formidle.

Jeg regner med at Davy er enig med sin landsmann i dette. Men hva med hans egen rolle? Er han en journalist eller kommentator. En referent eller meningssprøyte?

I utgangspunktet var han en fotballdommer. Nå hevder enkelte at han var en forhåndsdømmer. For mot fotball-lederne i Stabæk og Vålerenga var han nådeløs.

Davy, Davy Crockett, ingen er vel slik som han..

Sang en annen profilert bergenser, Arne Bendiksen.

One thought on “Davy, Davy Crockett…

  1. Meget bra betraktninger. Skulle ønske at flere journalister hadde slik innsikt når det gjaldt egen journalistikk. Alt for mange journalister lar egne meninger, som klart er påvirket av politisk ståsted, nettverksvenner og hva som ellers er in i tiden, farve sine reportasjer. Som journalist så må en søke etter å være så nøytral som mulig, slik at en kan avsløre usannheter og andre scoop både i «egen leir» og hos «motparten». 60 minutes sine reportere var lenge et godt eksempel å følge, før også de «måtte» bøye seg for «makta». I f.eks. VG, som selv benevner seg som en politisk uavhengig avis, så bør nok enkelte journalister ettergå egne reportasjer for å se om de har levd opp til denne standarden. I dagens raske nyhetsbaserte samfunn, så tar alt for mange det de leser i avisa for å være den usminka sannheten. Faktum er vel heller at en bør innhente opplysninger fra mange ulike hold før en er i stand til selv å kunne danne seg en noenlunde riktig mening om den aktuelle sak.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s