UENIGE: Juridisk rådgiver Helle Gulseth I Spesialenheten for politisaker er dypt uenig med Eirik Jensens forsvarer, Jens-Ove Hagen, om behovet for offentlig innsyn I korrupsjonsskandalen ved Oslo politidistrikt. Foto: FRODE HANSEN
Pågripelsen og siktelsen av den fremstående politisjefen Eirik Jensen for grov korrupsjon, minner meg om Treholt-saken. Mens snøfillene dalte ned over Fornebu ble den betrodde byråsjefen i UD pågrepet av Overvåkingspolitiet 20. januar 1984. Fortsatt merker vi etterskjelvene av spion-skandalen – 30 år senere.
Vinteren var langt mildere da Eirik Jensen ble pågrepet av Spesialenheten for politisaker for tre uker siden. Men det er mange likhetstrekk. Mange trodde ikke at det kunne være sant da de hørte at en av Oslo-politiets mest meritterte sjefer var arrestert. Korrupsjonssaken er den største siden Treholt-saken hva offentlig utroskap angår.
Javisst – siktelser og strafferammer er forskjellige. De var begge svært betrodde tjenestemenn som opererte i en gråsone av legitim eller kritikkverdig kontakt med suspekte kilder. Treholt ble overvåket i flere år, men også Jensens foresatte kan ha visst om mistanken en god stund. Treholt ble loset inn på Forsvarets Høyskole. Eirik Jensen fikk sete i staben til Oslos politimester. I begge saker er penger beskrevet som en del av motivet. Mens Treholt ble dømt til 21 års fengsel er Eirik Jensen ikke engang tiltalt.
I begge saker ble pågripelsen fulgt av isolasjon og møysommelige avhør uten at offentligheten får vite særlig mye om grunnlaget for siktelsen. Det er en vesentlig forskjell: Overvåkingspolitiet slapp raskt kompromitterende bilder tatt i skjul av Treholt og KGB-sjefer i Wien. Dermed fikk publikum et klart inntrykk av at noe uregelmessig hadde funnet sted.
I Eirik Jensens tilfelle vet vi nesten ingen ting om grunnlaget for den alvorlige siktelsen. Folk spør seg: Er han en ærlig purk eller en råtten, sur agurk i politiledelsen?
Etterforskningsledelsen i Spesialenheten mener at publikums behov for informasjon må vike av hensyn til en trygg og effektiv etterforskning. Eirik Jensens forsvarer, Jens-Ove Hagen, mener derimot at offentligheten bør få større innsyn i saken gjennom mediene. Slik at pressen kan evne å stille kontrollerende spørsmål til grunnlaget for siktelsen.
– Offentlig kontroll og medienes innsyn er stort sett alltid av det gode, sier Hagen til Aftenposten.
Da Arne Treholt ble arrestert meldte NRKs Dagsnytt-sendinger de første timene om pågripelsen av en anonym byråsjef i Utenriksdepartementet. Men snart innså alle at det var umulig å holde identiteten tilbake. I Eirik Jensens tilfelle konkluderte ledelsen i VG, TV2, Aftenposten og Dagbladet raskt at den siktede politimannen måtte identifiseres. NRK valgte, muligens klok av skade etter flere presseetiske havarier de senere år, å se saken an et par dager før man fulgte resten av Medie-Norges eksempel.
Det var utvilsomt riktig av mediene å identifisere Eirik Jensen, selv om Vær Varsom-plakaten maner pressen til varsomhet med bruk av navn og bilde i straffesaker. Særlig på et tidlig tidspunkt i etterforskningen. Identifisering kan bare skje dersom den tilfredsstiller et såkalt «berettiget informasjonskrav» hos publikum.
I en prinsipputtalelse sier likevel Pressens Faglige Utvalg:
– Personer i betrodde offentlige eller private stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i straffbare forhold av betydning for utøvelsen av stillingen eller vervet. Det er også vesentlig om forholdet har samfunnsmessige konsekvenser. I slike sammenhenger kan det være nødvendig å omtale forhold av privat karakter i den utstrekning de kaster lys over en sak av offentlig interesse.
I likhet med Treholt-saken, mobiliserer deler av Kjendis-Norge, også i denne saken til kamp mot medier og påtalemyndighet. Enkelte mener at pressen allerede påtar seg en dømmende rolle. Eirik Jensens tidligere kollega, Hanne Kristin Rohde, gjør i en bemerkelsesverdig uttalelse i Aftenpostens kommentarfelt oppmerksom på at også mange journalister i årenes løp har havnet i arresten, mistenkt for alvorlige kriminelle handlinger, uten at deres navn kom ut.
Forfatteren Ingvar Ambjørnsen mener i et blogginnlegg på Cappelen Damms sider at det i denne saken skrives «et grotesk stykke politihistorie». Ambjørnsen mener at Jensen allerede er påført uopprettelig skade og at han vil forbli «en merket mann» selv om han skulle bli frikjent etter en eventuell tiltale.
– Vi har begynt på en lang reise inn i ubehagets jungel, skriver Ambjørnsen. Akkurat her kan han ha truffet spikeren på hodet. Spesialenhetens ledelse har i denne saken klatret opp til en drepende fallhøyde.
I media 