Solnedgang i Myanmar

 

IMG_3580

I SKUMRINGEN: Media i Myanmar opplever mørkere tider både forretningsmessig og journalistisk. Landet ligger på en 131.plass på World Press Freedom Index.

YANGON – Den gulrøde solnedgangen over hovedstadens forgylte pagoder utstråler varme og skjønnhet. Men snart ligger et skummelt mørke over Yangons gater og offisielle bygninger. Frykten for at demokratiutviklingen vil stanse.

Overgrepene mot Rohingya-folket, etnisk uro og fengslingen av kritiske journalister – en tsunami av negativ oppmerksomhet i internasjonale medier – truer med bråstopp for økonimien i Myanmar. Turismen svikter. En voldsom reduksjon av inntekter demper utviklingsmulighetene for Myanmars nye, frie medier.

Skjønt friheten virker begrenset. Selv om den direkte sensuren ble opphevet for seks år siden, er det fremdeles lovregulering som hemmer utøvelsen av uavhengig og kritisk journalistikk. Fengslingen av to Reuters-journalister som avdekket hærens massakre av ti Rohingyaer skremmer noen pressefolk til taushet. Samtidig sprer sosiale medier hatefulle ytringer som ild i tørt gress.

For tredje gang på tre år landet jeg like før påske i Yangon for å besøke pressekolleger, sammen med min mentor-kollega Rolf Dyrnes Svendsen fra Trondheim. Vi arbeider sammen i et prosjekt for å støtte arbeidet med utviklingen av demokrati og pressefrihet i Myanmar. Prosjektet drives av den internasjonale presseorganisasjonen World Association of Newspapers (WAN-IFRA).

 

 

IMG_3587.jpg

HYGGELIG GJENSYN: Publisher Sonny Swe tar imot utenfor mediehuset Frontier.

I to omganger har vi tidligere besøkt mediehuset Mizzima, som i fjor fikk tildelt en ny TV-konsesjon underlagt det statlige kringkastingsselskapet. Nå skal vi besøke det engelskspråklige nyhetsmagasinet Frontier, som ble startet av mediegründeren Sonny Swe (49) for fem år siden. 

Vi har møtt Sonny tidligere. Han har store journalistiske ambisjoner om å utvikle et magasin av høy kvalitet. Og som henvender seg til et internasjonalt publikum ved siden av en større leserskare i Myanmar med høyere utdanning.

Sonny har en interessant bakgrunn, som redaktør i den engelskspråklige avisa Myanmar Times. Men under generalenes regime ble han arrestert og satt åtte og et halvt år innesperret i forskjellige fengsler. Han er sønn av en tidligere general som falt i unåde under militærregimet og som var fengslet i ti år.

 

IMG_8266.jpg

I REDAKSJONEN: Sjefredaktør Thomas Kean med noen av de 25 redaksjonelle medarbeiderne i Frontier Magazine. 

Sonny Swe vendte tilbake til mediebransjen da han ble løslatt i 2014, først som en av sjefene i Mizzima. Men etter et drøyt år satset han alt på å utvikle magasinet Frontier. Nå er han publisher og har 50 ansatte i eget mediehus. Redaksjonen drives av den unge australske mediemannen Thomas Kean som sjefredaktør. De 25 redaksjonelle medarbeiderne består av av journalister fra Myanmar, Australia, USA og England.

 

I to og et halvt år har Frontier vært et ukemagasin, men siden 1. mars har økonomiske problemer tvunget mediehuset til å redusere utgivelsesfrekvensen til hver 14. dag. Mediehuset publiserer også innhold digitalt gjennom en online-tjeneste på to språk. I løpet av en måned når Frontier på denne måten 250 000 brukere. Redaksjonen produserer også fem videoinnslag og en podcast hver måned. Det meste distribueres via sosiale medier som Facebook og Twitter.

Landet består av 54 millioner innbyggere, fordelt på over 130 ulike folkeslag. Over 30 millioner bruker internett. De fleste av dem tror at Facebook er internett. Mark Zuckerbergs globale selskap har 97 prosent brukerdekning i Myanmar, forteller Sonny Swe.

Vi besøker ham i den lave kontorbygningen på et sentralt gatehjørne i hovedstaden. Her huserer den kommersielle avdelingen andre etasje, mens redaksjonen holder til i tredje. På gateplan er man i ferd med å innrede et TV- og podcast-studio, for bedre produksjon av audiovisuelle innslag som skal distribueres via Facebook. 60 prosent av all trafikk til mediehuset kommer via Facebook, bare 15 prosent av trafikken er direkte til Frontiers nettside.

 

IMG_3693

COVERSTORY: «After Dark» om voldtekter i Myanmar.

– Nettet fører til massiv økning av kriminalitet. Spesielt når det gjelder seksuelle overgrep og voldtekt. Unge jenter lokkes til å møte overgripere via Facebook, får vi vite. Dette temaet er også coverstory på siste utgave av Frontier Magazine. Reportasjen «After Dark» skildrer voldtekten av en 26 år gammel kvinne i en Yangon taxi. Over hele landet rapporteres det om en kraftig økning av tallet på anmeldte voldtekter.

 

Utgaven av Frontier Magazine inneholder også en side om den desperate situasjonen til de 700 000 Rohingya-flyktningene i Bangladesh, statsløse mennesker som er fordrevet av Myanmar-hæren fra sine landsbyer i Rakine-provinsen.

Det eksisterer fortsatt et uavhengig og kritisk søkelys på den etniske rensingen som foregår. Og som mange mener at Facebook må ta en stor del av ansvaret for. I følge FN har Facebook gitt nærmest fritt utløp for muslim-hatet som spres, bl.a. gjennom kjedebrev i Messenger.

De nyvunne tilløp til pressefrihet etter 60 års militærdiktatur kommer igjen under press. En omstridt del av telekommunikasjonslovgivningen gjør det mulig å fremme vidtgående anklager om ærekrenkelse via internett og kringkasting. Det er uklart hva som kan defineres som en ærekrenkelse, så mange redaktører velger å sitte stille i båten. Det eksisterer selvsensur.

Over 80 rettssaker er anlagt med hjemmel i denne loven, 73 av dem er anlagt etter at Aung San Suu Kyi kom til makten, ifølge The Diplomat.

Sonny Swe har dyrkjøpt erfaring fra Myanmars fengsler. Han mener at det fengsles ti ganger flere journalister i landet nå, enn under generalenes regime.

I mange av landets mediehus sitter pressefolkene nokså desillusjonert tilbake, etter håpet om demokratisk utvikling som ble tent av Aung San Suu Kyi.

– Hun bryr seg ikke om medier. Det går historier om at hun ser på journalister som levende djevler. Hun viser seg sjelden offentlig og gir ingen intervjuer, forteller mediefolk.

Det bekymrer mange av landets 4000 journalister at utviklingen nå ser ut til å gå i feil retning. Enkelte redaktører føler på frykten hver gang de hører en bil stanse utenfor boligen i nattemørket. Andre innrømmer åpent at de kjører omveier i hovedstaden for å unngå å bli stoppet i checkpoints, der det kan by seg en anledning for politiet til å plassere et kompromitterende bevis i bilen.

I saken mot de to fengslede Reuters-journalistene blir det hevdet at politiet provoserte fram arrestasjonen gjennom å gi dem hemmeligstemplet materiale. Den rettslige prosessen betraktes av mange som en farse med skiftende anklager og bevisføring.

Men det er også en annen side av frykten som preger Myanmar. Det eksisterer nemlig en ganske utbredt frykt for at landet skal bli et nytt oppmarsjområde for islamittisk terrorisme. At ISIL vil infiltrere ulike etniske miljøer i Myanmar, nå som terrororganisasjonen ser ut til å bli jaget ut av Midt-Østen. Dette er en frykt som også deles av kritiske medier.

Medienes oppslutning om regjeringspartiet NLD (National League for Democracy) er dalende. Aung San Suu Kyi har i følge observatører mistet mye av grepet. I 2020 skal det holdes nye valg i Myanmar. Ingen vet hvem som vil etterfølge henne som lederskikkelse. Hvilken rolle mediene vil spille frem mot valget er også uvisst. Mediehusene sliter med fall i trykt opplag på henimot 60 prosent i løpet av et år og enkelte steder er reduksjonen av annonseinntekter på 40 prosent.

– Vi snakker ikke om depresjon, det er resesjon, sier Sonny Swe. Selv ble han tvunget til å gjennomføre lønnskutt for staben sin.

Vårt beskjedne bidrag i Frontiers kamp for å overleve ble to dager med forelesninger og diskusjon med staben – om digital forretningsutvikling i abonnement og annonsesalg, redaksjonell produktutvikling, presseetikk og forholdet til de sosiale mediegigantene. Basert på europeiske erfaringer advarte vi mediehuset mot å legge hele sin skjebne i hendene til Facebook og Google:

– Du kan nemlig ikke forhandle med en tiger, når du ligger med hodet i tigerens munn.

Winston Churchill sa visstnok dette i verdenskrigens mørkeste stund.

IMG_3583

MENTORING: Rolf Dyrnes Svendsen diskuterer forholdet til Facebook med sjefredaktør Thomas Kean (t.v.) og publisher Sonny Swe.

 

Den mørke flekken på kartet

 

img_8484.jpg

FANDEN PÅ VEGGEN: Visepresident Le Quoc Minh i Vietnam News Agency følger med på min forelesning om behovet for uavhengig og kritisk journalistikk, presseetikk og økt åpenhet fra medienes side.

HANOI – Jeg viser den beksvarte flekken på verdenskartet. Vietnam. En av statene som ligger nederst på pressefrihetslisten til organisasjonen «Reportere Uten Grenser». Nummer 175 på oversikten over pressefrihet og informasjonsfrihet i verdens 180 stater.

Visepresident Le Quoc Minh og 25 av hans medieledere i Vietnam News Agency følger interessert med, men kommenterer ikke verdensbildet som jeg bretter ut over veggen i møterommet.

I tre stive klokketimer foreleser jeg om pressefrihet, informasjonsfrihet, presseetikk og selvregulering av media – som grunnleggende elementer i et demokrati og en viktig forutsetning for publikums tillit til journalistikk.

Det blir også tid til en orientering om offentlig innsyn i forvaltningen, datastøttet journalistikk og kritisk, undersøkende journalistikk. Men det er nok ikke dette forsamlingen er kommet for å høre. Den er mer opptatt av forretningsmodeller og inntektsstrømmer.

Vietnam er på mange områder den siste Sovjet-staten, men samtidig ekstremt opptatt av kapitalistiske problemstillinger. Det vakre landet rommer mange paradoks: Gapet mellom de rike og vanlige mennesker vokser. Et veldig fokus på luksusgjenstander og statussymboler. Økonomien vokser med 6,5 prosent i året, samtidig som kommunistpartiet styrer befolkningen med jernhånd.

På samme måte regulerer Partiet de journalistiske medienes handlingsrom. I en av verdens tettest befolkede nasjoner hva angår brukere av Facebook. Det eksisterer 64 millioner Facebook-kontoer i Vietnam, hvor folk kan ytre seg om det meste med høy risiko for å bli arrestert.

Observatører i Hanoi forventer at myndighetene vil ta nye regulatoriske grep overfor sosiale medier i løpet av 2018.  Regjeringen ønsker samarbeid med internasjonale giganter som Facebook og Google, om å kontrollere innholdet.

For tredje år på rad er vi tilbake i den livlige, vietnamesiske hovedstaden. Sammen med Rolf Dyrnes Svendsen fra Trondheim er jeg mentor for ledergruppene i to av landets store digitale medier, Vietnam Plus og VNExpress. Vi jobber frivillig for et prosjekt i regi av World Association of Newspapers, WAN-IFRA, som er støttet av det norske utenriksdepartementet.

Hensikten er å arbeide for pressefrihet gjennom fokus på kvalitetsjournalistikk og bransjefaglige utfordringer i den digitale transformasjonen. Det handler om utvikling av mobilen som publiseringsverktøy, videoproduksjon og digitale inntektsstrømmer fra annonsører og brukere. Heldigvis har gavmilde ledere i norske mediehus som VG, Polaris og Amedia utstyrt oss rikt med gode presentasjoner. De to vietnamesiske mediene begynner å bli familiære med norsk medieutvikling etter hvert.

img_8312.jpg

MR. BERNT: Foreleser i VNExpress med sjefredaktør Thang Duc Thang (t.v.) som tilhører.

I Vietnam går vi under navnene «Mr. Rolf & Mr. Bernt», to reisende i evangelister i digital produktutvikling og fri, uavhengig journalistikk. Det er inspirerende å se at noen av frøene som vi sådde i fjor later til å gro opp gjennom asfalten:

I fjor brukte vi mye tid på å snakke om behovet for brukerbetaling når det gjelder journalistisk innhold. Dette er et vanskelig tema i Vietnam, som verken har sterke tradisjoner for abonnement eller noen lovgivning som beskytter opphavsrett. Temaet står nå høyt oppe på agendaen både i Vietnam Plus og hos VNExpress. Førstnevnte skal om kort tid introdusere en betalingsløsning i markedet for deler av innholdet.

Begge de to mediehusene opplever et sterkt press på økonomien. Facebook har spist store deler av de digitale annonseinntektene som et lett frokostmåltid, her som ellers i verden. Ledelsen skjønner at journalistikken også trenger finansiering direkte fra brukerne. Og så er de på jakt etter nye inntektsstrømmer. Vietnam Plus finansieres delvis av Staten, men er likevel avhengig av inntekter fra markedet for å finansiere virksomheten. VNExpress er privat eid og drives på rene markedsmessige betingelser.

IMG_3609.jpg

MR. ROLF: Med staben i Ho Chi Minh City via video link.

«Mr. Rolf» foreleser om innloggingssystemer, digitale abonnementsmodeller, programmatisk annonsering, branded content og native advertising – innholdsmarkedsføring eller annonsørinnhold som det heter på norsk. På mitt språk «annonser i journalistisk forkledning». Om teknologisk utvikling. Roboter som skriver, kunstig intelligens og stemmestyrte medier.

IMG_8487.jpg

DISKUTERER: Le Quoc Minh og jeg er begge opptatt av å bekjempe falske nyheter i sosiale medier. 

Jeg snakker mer om hvordan bruken av sosiale medier påvirker tilliten til journalistikk. Om hvordan spredningen falske nyheter kan true demokratiske prosesser. Dette er tema som engasjerer også vietnamesiske medieledere. Den farlige sammenblandingen av rykter, meninger, propaganda, sladder og falske nyheter, med fakta og profesjonell journalistikk. En grobunn for fragmentering og polarisering.

Mitt svar på disse utfordringene er økte investeringer i uavhengig og kritisk kvalitetsjournalistikk, presseetikk og åpenhet om journalistisk metode. Tydelige skiller mellom journalistikk og reklame. Mellom meninger og nyhetsrapportering.

img_8332.jpg

LUNSJ: Content Marketing-jentene i VNExpress hadde ikke nevneverdig tro på merking av innholdsannonser.

Kravet til merking av annonsørinnhold møtes med lett hoderysting i forsamlingen. Dette er ikke vanlig praksis i Vietnam.

– Si meg, ønsker dere å advare leserne mot å lese innholdet i denne artikkelen, spør en av sjefene i VNExpress?

– Nei, vi ønsker å gjenopprette den profesjonelle journalistikkens troverdighet, svarer jeg.

Min presentasjon av content marketing-løsningen for filmen «Kongens Nei» fra VGs Partnerstudio imponerer likevel forsamlingen.

I timen om undersøkende, kritisk journalistikk forteller jeg om den store avsløringen til den unge reporteren Kristoffer Örstadius i svenske Dagens Nyheter. Skandalen omkring outsourcing av IT-tjenester fra den svenske Transportstyrelsen – en skandale som har kostet flere regjeringsmedlemmer jobben.

– Hvis jeg hadde forsøkt meg på noe lignende, så hadde jeg nok heller fjernet meg selv, sier en av redaktørene i VNExpress spøkefullt.

Jeg viser dem også en presentasjon av fjorårets SKUP-vinner, avsløringen av ulovlige tvangsmidler og bruk av sengebelter i psykiatrien. Mulighetene for offentlig innsyn og analyse av store datasett fascinerer. Størst interesse vekker likevel VGs prosjekt omkring sikkerheten på de nesten 17000 broene som avisen undersøkte i fjor.

– Er det virkelig ingen begrensninger for norske journalisters innsyn i forvaltning og offentlige registrere, spør en av redaktørene i Vietnam News Agency når vi er på tomannshånd.

– Jo, blant annet når det gjelder nasjonens sikkerhet og personvern, svarer jeg overfladisk.

Det er tydelig at jeg har vekket noen journalistiske instinkter i tilhørerskaren.

Så gir det noen mening å snakke om mediebransjens utfordringer, digital produktutvikling og journalistikk i en av verdens mørkeste avkroker når det kommer til pressefrihet og demokrati?

Vårt håp er i alle fall at faglig kontakt og dialog, sammen med deling av kunnskap om mediebransjens teknologiske, markedsmessige og journalistiske utfordringer, vil gi et bidrag til positiv utvikling. Kanskje i beskjeden grad, men likevel..

IMG_3654.jpg

HYGGELIG LAG: Visepresident Le Quoc Minh inviterte oss på middag sammen med ledelsen i Vietnam Plus i den nyåpnede restauranten Luk Lak 

Vår vert, Le Quoc Minh, er usedvanlig godt orientert om medieutviklingen i vestlige demokratier, men ledergruppene hans får ikke ofte tilgang til slike presentasjoner. Minh var tidligere sjefredaktør i nettavisen Vietnam Plus, et underbruk av det nasjonale nyhetsbyrået, som presenterer innholdet sitt på tre språk; vietnamesisk, engelsk og fransk.

Siden sist er Minh forfremmet til stillingen som en av byråets tre visepresidenter, med ansvar

For Vietnam Plus og flere andre nettsteder og publikasjoner. Dermed står han bare et trappetrinn fra landets definitive maktsentrum – partiets sentralkomite hvor alle medlemmer har status som ministre. Her er nemlig presidenten i Vietnam News Agency sikret automatisk medlemskap.

Minh er stolt når han viser oss sitt nye kontor i 2. etasje av det nasjonale nyhetsbyråets bygning sentralt i Hanoi, like ved Hilton Hotel og det flotte operabygget. Etter opprykket har han fått seg tildelt svart limousin og privatsjåfør, som han vennlig deler med oss under besøket.

Paradoksalt nok ledes Vietnam av en tidligere journalist, Nguyen Phu Trong, som er partiets generalsekretær. Men den journalisten som sist våget å kritisere en av hans taler fikk umiddelbart sparken – for brudd på avisens etiske retningslinjer.

I Vietnam er alle landets 17 000 lisensierte journalister forpliktet til å oppgi alle sine kilder. Et internett med mer enn 350 ulike sosiale nettverk overvåkes strengt. Den eneste uavhengige mediekilden, bloggere og cyber-dissidenter, risikerer lange fengselsstraffer. Kritiske journalister ekskluderes fra fagforeningen og partiet.

I fjor ble 20 såkalte borger-journalister arrestert, deportert eller dømt til strenge fengselsstraff på mellom 9 og 14 år, for å ha spredt uavhengig informasjon til publikum. Rettssakene varer aldri mer enn fire timer. Familiene deres rapporterer om tvangsarbeid og manglende helsetilsyn. I følge myndighetene har de «misbrukt sine demokratiske rettigheter». Å ta til orde for flerpartisystem eller ideologisk mangfold anses som kriminelt.

Alle profesjonelle medier i landet må ha lisens for å kunne operere. Informasjonsministeriet og partiets byrå for utdanning og kommunikasjon utøver streng kontroll med landets 185 papiraviser og 195 nettaviser. Medieloven fastslår at alle journalister må ha universitetsutdanning og er forpliktet til å forsvare alle kommunistpartiets synspunkter og aktiviteter.

Sjefredaktørene utnevnes etter godkjenning fra myndighetene, og må møte til ukentlige briefinger hos partiets sentrale kommisjon for utdanning og kommunikasjon. Det samme gjelder sjefredaktørenes stedfortredere.

Regjeringens utenrikspolitikk, religiøse spørsmål og menneskerettigheter står på forbudslisten over saker som mediene ikke kan dekke fritt. Det samme gjelder kommunistpartiets rolle i samfunnet – og ikke minst privatlivet til regjeringsmedlemmer og partitopper.

Kontrolltiltakene overfor vietnamesiske medier er så omfattende at Europa-parlamentet foreløpig nekter å ratifisere en lukrativ frihandelsavtale som regjeringen har fremforhandlet med EU. Organisasjonen «Reportere uten grenser» presser på for å få Frankrike til å ta en lederrolle i kampen for mer pressefrihet i Vietnam.

Det gjenstår å se om lysten på langsiktig økonomisk vekst demper behovet for å hindre utøvelsen av fri journalistikk.

IMG_3644.jpg

CRUISE: Palmesøndag ble brukt til en liten pause i mentor-programmet med et døgns besøk i Ha Long. Den særegne øygruppen som står på listen over verdens sju underverker.

 

God morgen, Vietnam II

 

img_2346-1.jpg

FACEBOOK-VÅREN: Det er nye tider i Vietnams hovedstad Hanoi. Overalt er det mennesker som sjekker Facebook på mobilen som her ved den sentrale innsjøen Hoan Kiem sist lørdag formiddag. Regntåken lå senket over skilpaddetårnet midt i innsjøen.

HANOI – Jeg sitter på en fortauskafe utenfor det ærverdige Hotel Metropole Hanoi og ser LIVE video av Kåre Willochs tale til Høyres landsmøte. Det blir en sterk opplevelse. Ikke så mye på grunn av innholdet i den krystallklare talen, men på grunn av det mektige inntrykk av en ny tidsalder. Vi er kommet til en global verden når det gjelder kommunikasjon og Facebook har tatt nakketak på Vietnam.

IMG_2337.jpg

NOTERER – Fra dagens mentorarbeid på fortauet utenfor Hotel Metropole Hanoi

Vi er tilbake til arbeidet som mentorer for ledelsen i to vietnamesiske mediehus på oppdrag fra den internasjonale medieorganisasjonen WAN IFRA. Ti måneder er gått siden forrige besøk. Påvirkningen fra sosiale medier vokser med eksplosiv kraft i det vietnamesiske mediesamfunnet.

I møterommet til nyhetsavisen VietnamPlus er bildet av Ho Chi Minh tatt ned fra veggen, men statuen av ham står trygt foran bygningen til det statlige nyhetsbyrået Vietnam News Agency som eier denne nettavisen med 9 millioner brukere. Nyhetene publiseres på fem ulike språk.

IMG_2366.jpg

MENTOR-KOLLEGA: Rolf Dyrnes Svendsen på fortauet i Hanois game bydel.

Med i bagasjen har vi denne gang presentasjoner om hvordan de sosiale mediene påvirker medier og journalistikk. Om spredningen av falske nyheter, og hvilken betydning blandingen av fakta, rykter og meninger har på samfunnsdebatten. Vi diskuterer også spørsmål om brukerbetaling som finansieringskilde for journalistikk, hvordan publiseringen av video blir en stadig viktigere del av nettet og betydningen av å satse på programmatisk annonsesalg.

Vårt oppdrag er å gi mediehusene et lite puff i retning av høyere journalistisk kvalitet og demokratibygging. Litt rart å tenke på at vi driver med dette mer enn 1000 mil fra Oslo, hvor det samtidig lanseres en kampanje og offentlige utredninger om bevaring av mediemangfold som går ut på det samme.

Men Vietnam er et av de landene i verden hvor det står dårligst til med presse- og informasjonsfriheten. Likevel mener medielederne som vi diskuterer dette med, at de sosiale medienes utbredelse gradvis endrer bildet av streng statlig kontroll med all informasjon til publikum.

På Facebook kritiserer folk uhemmet alt som de opplever er negativt. Det går særlig hardt ut over politiet, som anses å representere myndighetenes reguleringer. Noen bloggere forfølges for ytringer som myndighetene anser som straffbare.

Men det finnes få regjeringsmedlemmer som vet hva som foregår på de sosiale medieplattformene. De har ikke peiling på hvordan de skal bruke sosiale medier, får vi vite. Utviklingen er ustoppelig.

img_2299.jpg

FORELESER – Rolf Dyrnes Svendsen foreleser om behovene for innlogging, brukerbetaling og programmatisk annonsesalg i VietnamPlus. I midten sjef redaktør Le Quoc Minh.

Sjefredaktør Le Quoc Minh i VietnamPlus forteller stolt om gode resultater av eksperimentering med «long reads» på mobilen, en publiseringsform som vi introduserte for ham under fjorårets besøk. Sist høst startet han publiseringen av en serie under tittelen «Unge Helter» om barn og ungdom som yter noe helt spesielt i samfunnet.

VietnamPlus leter nå etter nye inntektsmuligheter og har bl.a. alliert seg med det norske rubrikkannonseselskapet rubrikk.no og med MSN og Microsoft.

– For fem år siden forsøkte jeg også å samle bransjen om et betalingssystem for innhold, men konkurrentene nektet å samarbeide om brukerbetaling, forklarer Minh.

Heller ikke hos den større konkurrenten VnExpress, som eies av et privat foretak, har sjefen særlig tro på at det nytter å ta betalt for innhold fra brukerne. Men akkurat som i Norge er sjefredaktør Thang Durc Thang bekymret over at Facebook og Google forsyner seg med 70 prosent av annonsemarkedet. Siden sist har selskapet utviklet en tjeneste for rubrikkannonser som man håper vil hjelpe på dette.

Heldigvis er det fortsatt vekst i det digitale annonsemarkedet. Siste år er mobilannonseringen økt med 65 prosent og det er fremdeles vekst i desktop-markedet (27 prosent). Nå skal det satses på bilstoff og bilannonser. Det er en bemerkelsesverdig stor interesse for luksusvarer i den vietnamesiske hovedstaden.

img_2277.jpg

MØTE MED TO BYER: Rolf Dyrnes Svendsen orienterer om Amedia og Schibsteds erfaringer med systemer for innlogging. På skjermen sees et knippe ledere i Ho Chi Minh City som følger presentasjonen.

I VnExpress har Thang samlet alle avdelingslederne i Hanoi og Ho Chi Minh City til diskusjoner med de to mentorene fra Norge. Det er særlig stor interesse for å høre om norske satsinger på video (som i VG) integrert i nettnyhetene og via sosiale tjenester som Snapchat. VnExpress har hatt en vekst på over 200 prosent i videovisninger det siste året.

Sjefredaktør Thang er opptatt av å møte utfordringen fra Facebook med økt kvalitet på den journalistiske nyhetsproduksjonen og på historiefortellingen gjennom video. Kvaliteten er ikke så lav, men ambisjonene er høye. I Sørøst-Asia og India utføres det mye bra, undersøkende journalistikk. Metodene ligner mye på det som gjøres i Europa. Det kan jeg konstatere etter denne vinterens juryarbeid i WAN IFRAs kåring av beste undersøkende journalistikk i Asia.

I de to mediehusene i Hanoi er interessen for innloggingssystemer likevel stor. Pressefolkene forstår at de trenger data fra brukerne for å kunne levere mer effektiv annonsering. Forklaringene om at de nye programmatiske annonseplattformene vil kunne endre mediefolks arbeidsliv fullstendig gjør et visst inntrykk. Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg i tiden fram til neste mentorbesøk i Hanoi.

img_2291.jpg

KVINNEDAGEN MARKERES – Fra sentraredaksjonen i VnExpress med sjefredaktørens assistent Noby Huyen i forgrunnen.

Bortsett fra de to mannlige sjefredaktørene er det mange kvinner i ledelsen av de to vietnamesiske nettavisene. Det er også svært mange kvinnelige reportere. Derfor var det kanskje ikke så rart at den internasjonale kvinnedagen 8. Mars ble kraftig markert i redaksjonen. Alle PC-skjermer i i sentralredaksjonen til VnExpress var pyntet med røde, hjerteformede helium-balonger på kvinnedagen. I en annet sørøstasiatisk land, Myanmar, var det satt av en hel uke til å markere kvinnenes posisjon i samfunnet.

img_2244-1.jpg

LUNSJ – Ved sporet av en gammel jernbane gjennom bydelen hvor mediehuset Mizzima holder til.

For vi innledet denne vårens mentor-reise halvannen times flytur sørvest for Hanoi, i Myanmars hete hovedstad Yangon. I dette unge demokratiet regjerer Aung San Suu Kyi med sin marionett-president og regjering. Generalene har fortsatt en fjerdedel av setene i parlamentet. Den reelle makthaveren skal være ekstremt detaljstyrende og får relativt lite gjort. Folk frykter at generalene skal ta makten tilbake hvis ikke ting snart bedrer seg.

Myanmar består av mer enn 130 forskjellige etniske folkegrupper, som har ulike språk. 10 prosent av befolkningen er muslimer. Lengst i nord foregår det forferdelige overgrep mot en liten muslimsk minoritet. Folk flykter over grensen til Bangladesh. I en av byene skal 4000 mennesker være gjerdet inn i en ghetto som vekker assosiasjoner til andre verdenskrigs Warszawa. Soldater myrder, mishandler, torturerer og voldtar.

Mens vi oppholder oss i Yangon avsløres overgrepene i en sterk BBC-dokumentar. Myndighetene velger å svare med taushet. Både Aung San Suu Kyi og regjeringsmedlemmene nekter å svare på BBC-journalistens spørsmål. Det er heller ikke mange spor av grusomhetene i Myanmars medier.

IMG_2141.jpg

UTENFOR POLITISTASJONEN – Med nyhetsredaktør Myo Thant og strategimedarbeider Kyaw Kaing I Mizzima Media.

Det gamle eksil-mediehuset Mizzima har lovet å se de nye styresmaktene kritisk i kortene med uavhengig journalistikk. Under vårt besøk er man likevel mest opptatt av mediebransjens mer trivielle spørsmål: Påvirkningen fra sosiale medier som Facebook og sviktende annonseinntekter. Mizzima har nesten 8 millioner følgere på Facebook og det er krevende å få budsjettene til å henge sammen.

Mizzima distribuerer også daglige nyhetsprogrammer gjennom den statlige TV-kanalen MRTV. Nå skal antallet TV-lisenser i landet utvides til 5 kanaler. Mizzima er en av ti søkere.

img_2268.jpg

I TV-REDAKSJONEN: Nyhetsredaktør Myo Thant orienterer mento Rolf Dyrnes Svendsen

Nyhetsredaktør Myo Thant er opptatt av ulike former for historiefortelling, og publisering på tvers av ulike plattformer som Facebook og i egne kanaler. Totalt når Mizzima ut til 12 millioner brukere, mange av dem lever i andre land som Malaysia og Thailand. Vi forsøker å oppmuntre ledelsen til å lage en tydeligere publiseringsstrategi for sitt innhold. Mizzima har 100 000 betalende brukere for en varslingstjeneste via SMS, og med sterkt fallende annonseinntekter er det kritisk å få til løsninger med større grad av brukerbetaling.

Men både i Myanmar og Vietnam sliter man med et vesentlig hinder for brukerbetaling. Det eksisterer ingen lovmessig beskyttelse av opphavsrett. Alt innhold kan stjeles ubegrenset. Redaktørene smiler overbærende når vi forteller at i Norge er journalistisk innhold vernet gjennom copyright-lovgivning både nasjonalt og innen EU.

Det vil ta tid å få til brukerbetaling for de digitale mediehusene i Asia, men det kommer nok en tid for dette også i denne delen av verden. Det er ingen vei utenom.

Good Morning Vietnam

 

IMG_1388.JPG

MENTORER PÅ TUR: Med Rolf Dyrnes Svendsen på utflukt til Hanois gamle kvarter, hvor det myldrer av folk på dag og kveldstid.

HANOI – Mediene i Vietnam må ha lisens fra myndighetene for å formidle sin journalistikk. Dette fører til utstrakt selvsensur. Journalister og redaktører vet at de ikke kan formidle fri kritikk av myndighetene. Her i landet er content marketing-journalistikken satt i system på vegne av regjeringen.

Mens myndighetene fører strengt oppsyn med hva som skrives i de profesjonelle mediene, er det fritt fram for vietnameserne å si sin hjertens mening på Facebook og andre sosiale medier, som ikke er underlagt lisens eller kontroll.

Sammen med kollega Rolf Dyrnes Svendsen har jeg tilbragt en uke blant redaktører og journalister i den vietnamesiske hovedstaden. Landet, med over 90 millioner innbyggere, skal være et av verdens dårligst stilte når det kommer til pressefrihet, i følge organisasjonen Reportere Uten Grenser. Nummer 175 på rankingen av 180 stater.

Vi er sendt hit av den internasjonale utgiverorganisasjonen WAN-IFRA for å være mentorer for ledelsen i tre av Hanois mediehus. To av dem eid av statlige Vietnam News Agency, et privat mediehus, som eies av et stort telekommunikasjons- og IT-selskap.

Det må føles frustrerende for redaktørene å se at mer eller mindre velfunderte ytringer florerer ganske fritt i sosiale medier, mens et stort antall lover og reguleringer pålegger dem høy grad av selvsensur. Det er ingen forhåndsgodkjenning av innholdet i informasjonsministeriet, men det er ingen tvil om at lisensordningen legger en klam hånd på alle tilbøyeligheter til å fremme kritikk.

I følge Reportere Uten Grenser er bloggere og borger-journalister utsatt for konstant forfølgelse fra myndighetene. Bruk av internett skal være begrenset til «personlige opplysninger», og misbruk i retning av systemkritikk forfølges strafferettslig. De siste ti årene er det gjort flere forsøk på å etablere frie og uavhengige nettsteder, men flere av initiativtagerne er fengslet.

IMG_1391.JPG

ØL MED GUTTA: To av de få mannlige redaktørene i VietnamPlus inviterte på øl i en av sjappene i Hanois gamle bydel.

Redaktører og journalister som vi møter i de etablerte mediehusene snakker ikke om disse, men de beskriver gjerne lisensreguleringene som de må ta hensyn til i sin journalistikk. Vårt oppdrag er imidlertid å drøfte de store utfordringene som mediehusene møter i den digitale transformasjonen. På mange områder et gjensyn med kjente problemstillinger fra det norske medielandskapet ti år tilbake i tid.

VietnamPlus er en forholdsvis ny avlegger av nyhetsbyrået Vietnam News Agency, som vil være et selvstendig tilbud til vietnamesere med høyere utdanning. Nettavisen ble startet i 2008, og sjefredaktøren har investert private penger i prosjektet. Publiserer daglig 2 -300 artikler på fem språk (vietnamesisk, engelsk, fransk, spansk og kinesisk). 56 ansatte, hvorav 48 i redaksjonen. 60 prosent av journalistene er kvinner. Vil gjerne henvende seg til vietnamesere i hele verden. Satser forholdsvis tung på sin mobilutgave, og forsøker å nå ungdommer med nyheter presentert av rap-stjerner. Skjønt, nyheter; det tar fire dager å produsere en rap-utgave…

IMG_1429.JPG

KVINNER I LEDELSE: Ledergruppen i Vietnam News består bare av kvinner – og så sportsredaktøren, da, selvsagt.

Vietnam News er en blytung, papirorientert organisasjon som utgir en 28 siders engelskspråklig tabloidavis sju dager i uka. Redaksjonen lager også en nettutgave som oppdateres tre – fire ganger i døgnet. Målgruppen er utlendinger. 120 medarbeidere, 70 prosent kvinner i redaksjonen. I 2015 er annonseinntektene redusert med nesten 30 prosent. Mange journalister slutter. Det er vanskelig å organisere på en måte som gjør at man mestrer den digitale transformasjonen.

VnExpress har seks millioner daglige brukere og publiserer over 500 artikler i døgnet på vietnamesisk og engelsk. Avisen henvender seg til hele folket og har 14 prosent av trafikken på nettutgaven fra utlandet. Den moderne sentralredaksjonen i Hanoi huser 140 medarbeidere og er designet etter mønster fra noen av Europas mest digitaliserte mediehus. 60 redaksjonelle medarbeidere holder til i Ho Chi Minh-byen (tidligere Saigon I Sør-Vietnam). VnExpress får 15 000 kommentarer fra Facebook i døgnet og publiserer nesten 70 prosent av disse. Nå vil ledelsen lage eget nettsted for rubrikkannonser på nett. legger ikke skjul på at oppgaven er fremstille Vietnams utvikling i et best mulig lys for omverdenen. Nyhetsjournalistene lager både redaksjonelt innhold og artikler på oppdrag fra annonsørene.

Problemstillingene som vi drøfter med ledelsen i disse selskapene, er den mobile revolusjonen i nyhetsformidling, hvordan organisere redaksjonen slik at man makter alle oppgavene, kompetanseutvikling, bruken av video, hvordan forløse nyskapning, utarbeide ny publiseringsstrategi, data & analyse, personalisering av tjenester. Hele pakka gjennom en tolvtimers arbeidsdag.

Mr. Bernt og Mr. Rolf, som vi kalles, har selvsagt ikke alle svarene på deres utfordringer. Men vi kan fortelle hvordan norske medier arbeider med disse spørsmålene. Som et innspill til deres diskusjoner.

I bagasjen har jeg også et lite foredrag om ytringsfrihetsparagrafen i Grunnloven, Loven om Redaksjonell Fridom, Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Demokratienes system for selvregulering av uavhengige medier. Ingen tar budskapet ille opp. Det lyttes med oppriktig interesse. Men foredraget avstedkommer liten diskusjon. Lisensen overskygger alt.

Vårt poeng er likevel at faglig kontakt, profesjonelle diskusjoner, er av betydning for utviklingen av Vietnam. Med små skritt i riktig retning bør det være mulig for dette landet å klatre på indeks-listen over pressefrihet.

Good Morning Vietnam, står det på de røde T-skjortene med gul stjerne som selges til turister og backpackere i Hanoi. Som i filmen av samme navn, etter åpningsreplikken i en radiostasjon for amerikanske soldater i krigens Saigon. Også den utsatt for sensur og rigget for propaganda. Filmens hovedperson var en DJ som nektet å bøye seg for sensur og reguleringer og som til slutt ble sendt hjem.

IMG_1436.JPG

KRIGENS SPOR: Finansjournalist Nguyen Hoang Son viste oss krigsmuseet i Hanoi sentrum

41 år etter at det siste amerikanske helikopteret forlot ambassadetaket i Saigon, har kommunistpartiet fortsatt kontroll på overflaten i Vietnam. Og kontroll over mediene. Resten av samfunnet utvikler seg i superkapitalistisk retning. Lysten på vestlig luksus synes umettelig og gapet mellom lavinntektsgrupper og de superrike øker og øker.

I løpet av mai kommer USAs president Barack Obama på offisielt besøk til Vietnam. Få vet nøyaktig når det vil skje, men den amerikanske ambassadøren har allerede tatt i bruk Facebook til å spre engasjement rundt besøket. Han ba vietnameserne selv komme med forslag til hvilke steder Obama burde besøke. I løpet av en dag i forrige uke fikk han 46 000 likes på sin invitasjon, skriver VnExpress.

Det blir spennende å følge med på hvordan den eksplosive bruken av Facebook vil påvirke medias rolle i Vietnam.