Et klassisk forsvar av ytringsfriheten

 

img_2487.jpg

I RETTEN: Avdvokat Sigurd Holter Torp (t.v.), Vidar Stnrømme, tidligere sjefredaktør Alf Hildrum, redaksjonssjef Niklas Lysvåg og journalist Sophie Lund Aaserud i TV2.

TV2s advokater leverer et klassisk forsvar av ytringsfriheten i rettssaken som hjernekirurg Per Kristian Eide har anlagt for Oslo tingrett. De avslørende reportasjene om et forskningsprosjekt ved Oslo Universitetssykehus inneholder ingen rettsstridige ærekrenkelser, hevdet Schjødt-advokatene Sigurd Holter Torp og Vidar Strømme i retten.

Onsdag var det de saksøkte parts tur til å komme med sin innledning i rettssal 127. De to advokatene har betydelig erfaring fra medierettssaker. Det samme har deres ærede motpart, advokat Per Danielsen. De har møtt hverandre i tilsvarende injurierettssaker flere ganger tidligere. Anklage og forsvar følger dermed et kjent mønster.

– Det er nettopp i saker som dette at pressen har sitt samfunnsoppdrag som vaktbikkje, sa Holter Torp.

TV2 har hatt fokus på pasientene og den objektive risiko som de ble utsatt for gjennom forskningsprosjektet, der det ble tatt vevsprøver av hjernen til 112 pasienter. Kjernen i saken er at deltagerne i prosjektet kunne bli utsatt for livstruende skader. Noen svært alvorlige skader som ble avdekket, var direkte relatert til forskningen. Skadene ble ikke innrapportert, slik Eide er pålagt etter Helseforskriftsloven. Det måtte et anonymt varsel til for å få avdekket hva som var skjedd. Eides opptreden innebærer dermed et alvorlig lovbrudd, mener TV2.

Advokat Holter Torp gikk så langt at han karakteriserte kirurgens opptreden som forsettlig og grovt uaktsom.

Ytringsfriheten innebærer også en rett til å sjokkere, provosere, ja til å opptre forstyrrende i den offentlige samtalen. I rettspraksis vernes både feilaktige fremstillinger, unøyaktigheter og overdrivelser til en viss grad. Ifølge Schjødt-advokatene er kravene til sannhet forlatt i injurieretten.

– TV2 hadde tilstrekkelig faktisk forankring på publiseringstidspunktet, sa Holter Torp. Han mente at motparten tolket enkeltsetninger og overskrifter i reportasjene i verste mening.

Sentralt i forsvaret av ytringsfriheten står prinsippet om at det skal være et påtrengende sosialt behov til stede for å kunne  gripe inn mot reportasjenes innhold. Videre at det vil kunne få en nedkjølende effekt på samfunnskritisk journalistikk dersom TV2 blir dømt i denne saken. Det skal også legges til grunn en bred vurdering av reportasjenes innhold i avveiningen mellom ytringsfrihet og legens personvern.

En av grunnene til at det var viktig å rette et kritisk søkelys mot forskningsvirksomheten til Per Kristian Eide er at han har flere roller i saken. Eide er innehaver av patentrettigheter og majoritetseier i et selskap som leverte  trykkmålere til hjerneundersøkelser ved Oslo Universitetssykehus. TV2 avdekket at dette sykehuset foretar slike inngrep på fem ganger flere pasienter enn sine søstersykehus i Stockholm og København.

Eides habilitet var blitt et tema ved sykehuset, som inngikk en hemmelig habilitetsavtale for å regulerte kjøp av tjenester i hans selskap. Denne avtalen gjorde medias rolle som vaktbikkje spesielt viktig. Det forelå en klar fare for interessekonflikter.

TV2s medarbeidere har redegjort i detalj for sitt arbeid i en omfattende metoderapport til SKUP i 2013. Denne rapporten, som ble gjenstand for omfattende dokumentasjon i retten onsdag, forteller om hele bakgrunnen for TV2s arbeid med saken og de innledende undersøkelser. Rapporten ligger åpent på SKUPs hjemmesider, slik at alle kan se innholdet.

I hovedsak etterlater den inntrykket at et solid og viktig stykke journalistisk arbeid. Dette er absolutt ikke noen lettvint journalistisk tilnærming slik advokat Danielsen tidligere har forsøkt å skape inntrykk av.

Likevel ble TV2 felt på flere punkter i Pressens Faglige Utvalg for sitt arbeid med saken.Uttalelsen derfra er ingen hyggelig lesning for journalistene. Advokat Holter Torp er imidlertid omhyggelig med å presisere at denne uttalelsen spiller ingen rolle når det gjelder den rettslige vurdering. Dessuten er det flere dissenser i uttalelsen, og den skal også bygge på feil faktum, hevder han.

Statens Helsetilsyn brukte to år på å granske forskningsprosjektet til Per Kristian Eide og konkluderte med at både kirurgen og sykehuset hadde brutt reglene for å innhente såkalt informert samtykke fra deltagerne i  forskningen. Pårørende var heller ikke informert om prøvetakingen på forhånd. Påpekningen førte til endringer i prosedyren.

Avgjørende for den rettslige vurdering er sakens faktum på publiseringstidspunktet, og TV2s advokater mener at Eide i ettertid har forsøkt å omskrive historien for å tilsløre de lovbrudd som ble påvist.

På sedvanlig vis bruker TV2s advokat dermed lang tid i retten på å få fram realitetene som ligger i alle sakens dokumenter og klargjøre hva som er avgjørende for den rettslige vurdering. Onsdag brukte advokat Sigurd Holter Torp lang tid på å dokumentere manglende samtykkeprosedyre og klargjøring overfor pasientene  av risiko ved inngrepene. I følge Eides prosjektsøknader skulle risiko være helt marginal, men skadene på 2 – 3 pasienter var helt i samsvar med den risiko som andre sakkyndige forutsatte.

Prinsipalt mener TV2 at hele injurierettsaken skal avvises på grunn av formelle feil som ble begått fra saksøkers side ved klage til forliksrådet. Her ble klagen vurdert uten at det var spesifisert hvem som sto bak de ulike ærekrenkelser, slik at saken ble sendt videre i systemet for eventuell rettslig avgjørelse. Saksøker har imidlertid stevnet TV2 innenfor gjeldende frist og jeg tror det skal mye til for å avvise realitetsbehandling i tingretten.

Som tilhører til denne sakens gang blir man lett sittende og fundere over årsaken til at Per Kristian Eide bruker fem år av sin tid og millioner av kroner på å oppnå rettslig anerkjennelse for sin tapte ære. Han har åpenbart flere medhjelpere. En av dem er PR-mannen Anders Cappelen som også forfattet klagen på flere tusen sider til Pressens Faglige Utvalg. For jobben skal han ha fakturert 1,8 millioner kroner, men i retten onsdag ble det opplyst at han har innrømmet Per Kristian Eide kreditt.

 

* Sigurd Holter Torp og Vidar Strømme i advokatfirmaet Schjødt har flere ganger representert artikkelforfatteren i retten.

Djevelen ligger i detaljene

IMG_2474

FAVNEN FULL: TV2s tidligere sjefredaktør Alf Hildrum (t.v.) fikk en høy stabel saksdokumenter overlevert fra kanalens internadvokat Theo Jordahl da han møte i Oslo tingrett.

Alle redaksjoner trenger en djevelens advokat når man skal avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet og holde navngitte personer ansvarlig for misbruk av makt eller stilling. For TV2 spørs det om djevelen ligger i detaljene, når TV-kanalen nå får søkelyset rettet mot sin journalistikk i Oslo tingrett.

Det er ingen tvil om at det var riktig av TV2 å rapportere om kritiske forhold ved forskningsprosjektet til hjernekirurg Per Kristian Eide ved Oslo Universitetssykehus. Spørsmålet er om TV2 fikk fram alle viktige nyanser i saken og om vesentlige opplysninger ble utelatt i de 49 innslagene og nettsakene som injuriesaken omfatter.

I to dager har Eides advokat Per Danielsen presentert for retten innslag og dokumenter som han mener viser at TV2s journalister opptrådte grovt uaktsomt, da kanalen i desember 2012 avdekket uheldige konsekvenser av Eides forskningsprosjekt.

Aktsomhetsbegrepet står sentralt i injurieretten, som under gitte omstendigheter kan gi ytringsfriheten forrang fremfor legens personvern i denne saken.

TV2 er allerede felt i Pressens Faglige Utvalg for brudd på fire sentrale bestemmelser i Vær Varsom-plakaten.

Hjernekirurgens forskningsprosjekt ble heller ikke slaktet av Statens Helsetilsyn som gransket arbeidet. Oslo Universitetssykehus ble derimot kritisert for at pasientene, som ble utsatt for biopsi (vevsprøve)  i hjernen, ikke var godt nok informert om bl.a. risiko ved inngrepet på forhånd.

Advokat Danielsen mener at TV2 har underslått en rekke sentrale opplysninger i sin presentasjon av saken.

  • At prosjektet var godkjent av forskningsetisk komité.
  • At pasientene var under behandling for alvorlige hjernesykdommer.
  • At pasientene hadde avgitt skriftlig samtykke til inngrepene, og at de i tillegg til et eget skriv hadde fått muntlig informasjon av Eide ved fremmøte.
  • At vevsprøvene ble tatt i forbindelse med annen behandling (montering av trykkmåler i hjernen), noe som skulle medføre redusert risiko.

TV2 har med støtte av bl.a. pårørende fremstilt det som at inngrepene på klanderverdig måte har påført pasientene hjerneskade og at de er utført «kun for forskning». Kanalen beskyldes dessuten for å ha lagt feil premisser for utenlandske eksperter som også uttalte seg om saken.

I retten tirsdag gjorde advokat Danielsen et poeng av at disse nyansene også var kjent for TV2-journalistene på publiseringstidspunktet. Dagen før publiseringen hadde TV2s journalist en lang konfrontasjonssamtale med Eide, hvor hun fikk svar på «alle spørsmål». Innholdet i denne samtalen ble ikke referert i innslaget. Hjernekirurgen var bortreist på avspasering og ville ikke stille opp i  noe TV-intervju. Telefonsamtalen mellom journalisten og Eide ble tirsdag avspilt i retten.

Kontradiksjon er et sentralt begrep i all journalistikk når det gjelder å skape en balansert fremstilling. Det kan innvendes at TV2 hadde laget en bedre story om kanalen hadde referert til kirurgens nyanserende opplysninger.

Det er en annen problemstilling at redaksjoner ofte venter i lang tid før man konfronterer objekter for undersøkelser med kritiske spørsmål og informasjon om hvilke hypoteser man arbeider etter. Nå er dette snart en fem år gammel sak, men det ser ut til at redaksjoner i dag må opptre med større grad av åpenhet i den journalistiske metode. Dette innebærer å involvere personer som utsettes for sterk kritikk på et tidligere tidspunkt.

Advokat Danielsen mener også at TV2 i selve presentasjonen av inngrepene gir et feilaktig bilde av hva saken handler om. I sitt innledningsforedrag kritiserte han flere ganger en animasjon som viser at man stikker «strikkepinne» dypt ned i pasientens hjerne. Det er i realiteten en tynn, liten nål som skraper med seg vev i størrelse 1 – 2 mm helt i hjernens overflate.

Det foreligger altså noen helt sentrale dokumenter som nyanserer TV2-innslagene. Det er rapporten fra Statens Helsetilsyn som vurderer Eides behandling av pasientene som normal og forsvarlig. Dessuten den svært omfattende og kritiske uttalelsen om TV2s journalistikk fra Pressens Faglige Utvalg. I moderne europeisk injurierett er frifinnelser flere ganger begrunnet med at journalister har opptrådt i samsvar med god presseskikk.

TV2 leverte dessuten i 2013 en såkalt metoderapport til SKUP (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse) hvor det redegjøres detaljer for arbeidet med denne saken. Deler av innholdet kan nå bli brukt mot TV-kanalen. Dette er medaljens bakside når man søker anerkjennelse for sitt journalistiske arbeid.

Saksøkeren har nå brukt to hele dager i retten på sin fremstilling, uten at TV2s advokater Sigurd Holter Torp og Vidar Strømme er kommet til orde. Det blir nå spennende å høre hvordan man vil møte angrepene fra advokat Danielsen. Siste ord er neppe sagt i denne saken.

Syndere i sommersol

REKLAME-FIGURER: Arne Scheie og Øyvind Alsaker reklamerte for produkter I TV-reklame, samtidig som de deltok i dekningen av fotball-VM I sommer. Scheie (NRK-pensjonist) for vaskepulver. Alsaker for tipping i direkte tilknytning til kamper som han kommenterte. Begge deler er kritikkverdig, mener artikkelforfatteren. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

REKLAME-FIGURER: Arne Scheie og Øyvind Alsaker reklamerte for produkter I TV-reklame, samtidig som de deltok i dekningen av fotball-VM I sommer. Scheie (NRK-pensjonist) for vaskepulver. Alsaker for tipping i direkte tilknytning til kamper som han kommenterte.
Begge deler er kritikkverdig, mener artikkelforfatteren. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

TV2 fortjener rødt kort og flere kampers utestengelse for sin sammenblanding av redaksjonell virksomhet og kommersiell reklame under fotball-VM. Det er uforståelig at TV-kanalen fortsetter å låne ut sin profilerte sportskommentator Øyvind Alsaker til reklame for Norsk Tippings produkter.

Jeg trodde kampen var i full gang da jeg hørte Øyvind Alsakers kommentatorstemme komme gjennom TV-apparatets høyttaler i en av VMs innledende kamper. Men så viste det seg å være et reklameinnslag for Norsk Tipping direkte i forkant av den samme kampen som Alsaker skulle kommentere.

Etter mitt skjønn er dette et grovt brudd med reglene i både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Disse reglene skal verne om medienes integritet og uavhengighet, som igjen er en vesentlig forutsetning for deres troverdighet. Særlig TV2-Sporten ser ut til å ville utfordre disse viktige prinsippene, og det har kanskje sammenheng med kanalens oppkjøp av kostbare senderettigheter.

Sportsjef i TV2, Vegard Jansen Hagen, forklarte overfor VG tidligere i sommer at de synes det var en «morsom idè» å gi «lyden av fotball» til Norsk Tippings reklame. Han presiserte samtidig at Øyvind Alsaker ikke hadde noen personlig vinning av dette. Han stilte opp som følge av TV2s samarbeid med Norsk Tipping.

– Dette er et samarbeid som er viktig for TV2 på bakgrunn av Norsk Tippings store engasjement i norsk idrett, sa sportsjefen til VG.

Uttalelsene røper en rørende uvitenhet om fundamentale prinsipper i presseetikken. Norsk Tipping er en kommersiell aktør i denne sammenheng. Samarbeidsavtalen med TV2 er å betrakte som en kommersiell avtale. Dette er de presseetiske reglene som avtalen kommer i konflikt med:

  • Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold. (Vær Varsom-plakaten pkt. 2.2)

 

  • Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i sammenheng med deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet. (Vær Varsom-plakaten pkt. 2.3)

 

  • Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet. (Vær Varsom-plakaten pkt. 2.6)

 

  • Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. Sørg for å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved lenking og andre koplinger. (Vær Varsom-plakaten pkt. 2.7)

 

  • Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon. (Vær Varsom-plakaten pkt. 2.8)

 

Også Tekstreklameplakaten inneholder bestemmelser om å opprettholde klart skille mellom redaksjonell virksomhet og markedsaktiviteter, sponsorvirksomhet og produktplassering. Redaksjonelle medarbeidere bør ikke la seg engasjere i slike forbindelser og spesielt ikke i kommersielle samarbeidsavtaler. Ansvaret for å etterleve disse klare retningslinjene hviler på både medienes ledelse og den enkelte journalist.

Historisk har norsk presse hatt en tendens til å betrakte Norsk Tipping som en barmhjertig samaritan som forbarmer seg over samfunnsnyttige formål innen idrett og kulturliv. Paradoksalt nok var etikkarbeidet til Norsk Presseforbund også i mange år delvis finansiert av en «samarbeidsavtale» med Norsk Tipping omkring medienes kunngjøring av tipperesultatene. Heldigvis lykkes vi i å få fjernet siste rest av dette samarbeidet for et titall år siden. Noen redaktører sto også imot presset da Norsk Tipping ville ha mediene til å omtale fotballens eliteserie som «Tippeligaen», som en direkte motytelse til deres annonsering. I dag er det nesten ingen som motsetter seg dette.

TV2s ubegripelige lefling med Norsk Tippings kommersielle virksomhet har vakt sterke reaksjoner blant mange pressefolk. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, er blant dem som har ytret seg kritisk. Men TV2 fortsetter å sende den redaksjonelle reklame-stemmen. Da er det kanskje på tide at Pressens Faglige Utvalg ser nærmere på saken.

Klagen er herved avsendt. For journalistikkens skyld.

****

Hva TV2s sportsjef mener om denne kommentaren kan du lese her.

Vi bøyer oss i hatten for TV2

I STUDIO: TV2-anker Arild Riise har ledet sendingene fra Sotsji med stø og profesjonell hånd sammen med kollega Annemarta Giske. Foto: HELGE MIKALSEN

I STUDIO: TV2-anker Arild Riise har ledet sendingene fra Sotsji med stø og profesjonell hånd sammen med kollega Annemarta Giske. Foto: HELGE MIKALSEN

Det er all grunn til å bøye seg i hatten, som det heter i ny norsk, olympisk terminologi, over innsatsen som TV2 har lagt for dagen for å gi oss en god dekning av Vinter-OL i Sotsji. Nå gjenstår det å se om satsingen også gir et positivt dekningsbidrag til TV2s økonomi.

Mange var skeptiske da den unge, reklamefinansierte TV-kanalen, kjøpte de rådyre senderettighetene både til Vinter-OL i 2014 og Sommer-OL i 2016, rett foran nesen på NRK.

I følge bransjenettstedet kampanje.com skal TV2 ha betalt omkring 100 millioner kroner for senderettighetene til Sotsji-OL. I tillegg har kanalen kostnader på 40 – 50 millioner. Samtidig skal ha solgt reklame for 180 millioner kroner, det er 50 millioner kroner mer enn på en normal måned.

Jeg kan ikke gå god for disse tallene, men er likevel overbevist om at det skal bli vanskelig å regne hjem satsingen på kort sikt. OL er en svinedyr affære som de fleste statlige kringkastingsselskaper nå har gitt opp å finansiere. Sotsji-OL er i seg selv en overdådig kostbar affære, hinsides alle fornuftige støvleskaft. Forleden så jeg en grafisk fremstilling som viste at så å si samtlige tidligere Vinter-OL i historien fikk plass i Sotsji-OLs økonomiske ramme.

Jeg tror derfor at investeringer i OL styres mer av hjertet enn av hjernen. TV2-sjef Alf Hildrum er siviløkonom av utdanning, men han er også trønder og sportsidiot. De to siste egenskapene tror jeg er av vesentlig betydning for at du skal være villig til å svi av 150 millioner for et idrettsarrangement.

Under OL har TV2 satt mange seer-rekorder. Flere øvelser har hatt rundt en million seere, og herrestafetten ble sett av nesten 1,5 milliioner nordmenn.  Det er vesentlig færre enn NRKs tilsvarende rekorder, men man skal være klar over at disse ikke er satt i folks vanlige arbeidstid.

TV2 har også satt nye rekorder for strømming av levende bilder. Under OL har kanalens nettsider hatt dager med nesten 4 millioner videovisninger. Av større betydning tror jeg det er at TV2 Sumo tilbød gratis OL-bilder direkte på mobile plattformer og på jobb-PCer. Det var bare å registrere seg, men slike registreringer er gjerne verd mer enn olympisk gull. OL kan bli et virkelig gjennombrudd for TV2 Sumo. 50 000 nye prøveabonnenter skal ha tegnet seg allerede før OL var i gang.

De siste to-tre ukene har TV2s hovedkanal fremstått som en rendyrket OL-kanal, uten andre tilbud og med begrenset integrering av det øvrige, til dels dramatiske nyhetsbilde. Jeg synes det er grunn til å spørre om dette har vært riktig. Vi ser nemlig at NRK har hatt et bedre tak på seerne på kveldstid selv om TV2 har hatt sine sofasendinger fra Sotsji. «Senkveld» fra OL-byen har ikke vært noen ubetinget suksess.

OL ble innledet med en tøvete debatt om Dorthe Skappels kommentatorinnsikt i kunstløp og reklameavbrudd i sendinger fra konkurransene. Det siste er nok nytt for mange norske TV-seere, men uten reklame blir det heretter ingen sport i norske TV-ruter. Rettighetene er blitt så dyre at de verken lar seg finansiere av verken lisens- eller skattebetalere alene. Medietilstynet later heller ikke til å ha noen vesentlige innvendinger mot at TV2 får sende tolv minutter reklame i timen.

TV2s kommentatorer og eksperter har ikke stått noe tilbake for NRKs verken når det gjelder faglig innsikt eller nasjonalistisk sjåvinisme, men rent journalistisk mener jeg å registrere en forskjell. Jeg synes TV2-journalistene jevnt over har en mer profesjonell, uavhengig journalistisk tilnærming til intervjuobjekter og saker enn det NRKs sportsmedarbeidere ofte viser. Man velger oftere en kritisk, saksorientert enn følelsesmessig vinkling.

Vil vi så noensinne kunne få oppleve et OL på NRK igjen?

I den grad Vinter-OL i 2018 vil bli vist på lineær TV, så tror jeg det. Det er god grunn til å vente at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen vil invitere til et samarbeid om finansieringen av OL-sendingene. Hvis det viser seg at Sotsji koster mer for TV2 enn det smaker, tror jeg et slikt samarbeid fort kan bli en realitet. Muligens vil det også være den beste løsningen for norske sportsidioter. Jeg er en av dem.

En drøm om frihet

Etableringen av TV2 for 20 år siden var fullbyrdelsen av en drøm om frihet fra NRK`s fjernsynsmonopol i Norge. Den markerte en definitiv slutt på Arbeiderpartiets statsfjernsyn etter «østtysk» modell. Og et etterlengtet, endelig farvel med finsk TV-teater på tirsdager. 

Publikum hadde allerede fått en forsmak på hva som skulle skje. Hallvard Flatland var blitt mektig populær med sitt Casino på TV Norge. Men nå skulle kommersielt fjernsyn bli tilnærmet riksdekkende i Norge. 

Jeg var til stede denne lørdagskvelden i Grieghallen for 20 år siden. Fra storskjerm kunne vi se  Kongen og Dronningen løfte et teppe av sitt TV-apparat hjemme på Skaugum. Showet var i gang både på TV2 og i NRK, som ga den nye kanalen fødselshjelp. TV2`s nye programdirektør Dan Børge Akerø ledet showet – så det var egentlig ingen stor forandring fra lørdagskvelder flest. 

1, 7 millioner nordmenn fulgte åpningen, som ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri over Bergen.   Men to tredjedeler av seerne så showet på NRK. En sendeflause førte til at titusener av TV2-seere fikk opplevelsen forstyrret av et tekstfelt over store deler av skjermen. 

 Jeg husker ikke showet i detalj, det kom fullstendig i skyggen av presentasjonen av de nye vær-blondinene – alt med glitter og stas til langt på natt. Siri M. Kalvig ble på sett og vis stående som symbolet på at norsk fjernsyn var gått over i en ny kommersiell tid. Snart prydet hun hver dag sistesiden i Norges største avis – hver dag et nytt antrekk. Aldri det samme.

TV2 fikk en ganske trang fødsel. Etter at nyheten hadde lagt seg sank seertallene i takt med at pengene rant ut. Kanalen hadde i mange år en toppledelse uten redaksjonell ballast, noe som ga spillerom for importerte, selvbevisste ringrever fra TV-bransjen. En etter en falt de i unåde, Dan Børge Akerø og Finn H. Andreassen blant dem. 

Det ble også en posisjonskamp på eiersiden, hvor Staten ved Kulturdepartementet gjennom eierskapsbegrensninger hindret at noen fikk for stor makt. Enkelte eiere ønsket å etablere redaksjonsråd for å sikre innholdet. Senere utviklet Schibsted en strategi for å ta kontrollen over både TV2 i Norge og TV4 i Sverige. Sammen med de enestående nettposisjonene til VG og Aftonbladet ville det bli dynamitt. Strategien måtte senere oppgis. Den norske Staten og svenske Bonnier ble for sterke motstandere. 

I stedet kunne Schibsted i 2006 innkassere milliardgevinst på salget av sine eierandeler. Penger som bl.a. ble brukt til å erverve et verdensomspennende imperium av online rubrikkannonsetjenester. Det som er blitt fremstilt som et kupp fra A-pressens Alf Hildrum, var i realiteten mer et modnet exit-tidspunkt for Schibsteds konsernstyre. For konsernsjef Kjell Aamodt var det likevel et stort nederlag at han ikke klarte å overtale Kulturdepartementet til å gi Schibsted større spillerom i TV. I dag er TV2 i stedet blitt pære dansk. 

 Det første tiåret påvirket Staten den redaksjonelle profilen gjennom rigide konsesjonsvilkår. Hovedkvarteret skulle ligge i Bergen. Flyruten over kjølen ble en gullkantet affære for SAS som fikk fly alle programaktørene til og fra. 

Likevel klarte medarbeiderne i TV2 å tilføre oksygen til TV-bransjen i Norge. Med ungdommelig friskhet og pågangsmot ble NRK påført nesestyver etter nesestyver. Både når det gjelder aktualitet og underholdning. Tabloid vinkling var et fremmed begrep på Marienlyst. TV-publikum elsket TV2`s evne til å fortelle en historie med enkle ord. 

Midt i nyhetsredaksjonen burde det stå en bauta over den avdøde journalisten Bjarne Berg, som ble en drivkraft i arbeidet for at TV2 skulle være tilstede og dekke nyhetene der de skjedde. Han var sjef i en periode som tok direktesendt nyhetsformidling et langt skritt videre. 

Et av TV2`s viktigste bidrag til medieutviklingen er etter min oppfatning profesjonaliseringen av NRK. Den nye konkurransesituasjonen tvang NRK til nytenkning, produktutvikling og tabloide vinklinger. I dag er det faktisk blitt mulig å klare seg med NRK-nyhetene, selv for en gammel tabloid løve. 

I mange år var det ikke slik. TV2 vokste til en markedsandel på rundt 30 prosent ved årtusenskiftet. De ti siste årene har markedsandelen falt til i underkant av 20 prosent. Dette er alvorlig. Jeg tror det har sammenheng med at kanalen ikke legger like stor vekt på å være den mest samfunnsaktuelle. 

TV2 er blitt voksen, og samtidig en fjernsynskanal for godt voksne med direktesendt sport og underholdning. Til hjem med utflyttede barn, og hvor middelaldrende fedre ser fotball mens mødrene lar seg underholde av Grey`s i tilstøtende rom. Fjernsynet har mistet sin samlende funksjon. Med utgangspunkt i sin relativt svake digitale nettposisjon står TV2 overfor en enorm utfordring i årene som kommer. 

Vi får se hva som skjer..

NRK – en versting?

PÅ KLAGETOPPEN: NRK topper statistikken for presseetiske overtramp både for 2010 og 2011. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Tirsdag i forrige uke skjedde det igjen: NRK fikk en alvorlig skrape fra Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på god presseskikk. De siste to årene har NRK vært en versting i medie-Norge når det gjelder presseetiske overtramp.

2012-sesongen i PFU ble innledet med en klage mot NRK Sogn og Fjordane, en relativt hyppig gjest på utvalgets dagsorden. Denne gang gjaldt klagen omtalen av en spesiell 50årsdag på nett og i radioinnslag, hvor gjester ble fraktet i ambulansehelikopter til fest ved jubilantens hytte. Jubilanten var ingen ringere enn lege og styremedlem i Helse-Førde, Rune Arild Larsen.

I reportasjen ble det hevdet at bygdefolk mente å ha sett helikopteret lande ofte ved hytta, og at de reagerte på denne bruken. Noen av kildene var anonyme.

NRK reagerte ganske arrogant på klagen og får en svært tydelig tilbakemelding fra PFU: Ukritisk bruk av anonyme kilder. Ønsket om dramaturgi og vinkling må ikke gå på bekostning av etterrettelighet. Etter utvalgets mening skapes det et inntrykk av at det dreier seg om et alvorlig saksforhold, når dette i praksis ikke er tilfelle. Utvalget finner NRK`s presentasjon tendensiøs, og minner om Vær Varsom-plakatens punkt om at opplysninger skal være korrekte og at det skal legges vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Samtidig som PFU felte denne nådeløse dom over arbeidet til NRK Sogn og Fjordane ble denne redaksjonen gjenstand for ny, negativ oppmerksomhet. Foreldrene til fylkets avdøde AUF-leder, Hanne Kristine Fridtun, som ble skutt på Utøya, anklager NRK for å ha forsøkt å få datteren direkte i sending fra studio under terrorangrepene 22. juli. NRK burde ha skjønt at datteren var i livsfare, skriver foreldrene i en klage til PFU.

NRK topper PFU`s bruddstatistikk for 2011, med 6 fellelser og to tilfeller av kritikk, etter behandling av i alt 42 klager mot NRK`s ulike redaksjoner. Fire av disse klagene var rettet mot NRK Sogn og Fjordane, som var den hyppigst innklagede distriktsredaksjon. Ingen av disse fikk dommen “brudd på god presseskikk”.

Flere av NRK`s overtramp gjelder manglende kildekritikk og feil i saksfremstillingen, bl.a. feilaktig gjengivelse av meningsinnhold. Statskanalene er også svært delaktig i norske mediers selveste arvesynd; mangelen på respekt for anklagedes rett til samtidig imøtegåelse av alvorlig kritikk.

Også i 2010 var NRK verstingen i PFU`s statistikk over brudd på god presseskikk med ti tilfeller av brudd på Vær Varsom-plakaten og to tilfeller av kritikk – av i alt 34 klager.

30 – 40 klager av i alt 350 klager mot norske medier gjelder altså NRK. Klagene fordeler seg på mer enn 25 NRK-redaksjoner. Noen vil kanskje mene at dette ikke er spesielt mye, tatt i betraktning alle NRK`s publiseringskanaler og at mer enn 1000 journalister er sysselsatt i redaksjonene. Hvis jeg satt i stolen til kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas ville jeg likevel vært bekymret over utviklingen.

I 2009 var TV2 verstingen i det presseetiske landskapet, men kanalen har de siste årene maktet å snu den negative utviklingen. I fjor greide den kommersielle TV-kanalen å holde buret rent for påtalte overtramp fra PFU – noe man er mektig stolt over.

Det er vanskelig å finne forklaringer på at NRK troner øverst på den lite flatterende statistikken år etter år. Det kan selvsagt ha sammenheng med at journalistikken i NRK er blitt mer selvstendig og kritisk. Den tid er forbi hvor statskanalenes programsekretærer (det var det de kalte seg) nesten bare hadde som oppgave å stille journalistiske spørsmål som
“Hva er det som skjer her?” og “Hva betyr egentlig dette?” til ulike kilder.

Journalistikken i Dagsrevyen er blitt mer kritisk og NRK har fått kritiske programflater som “Brennpunkt” og “FBI” som går igjen i klagebunken.

Men fortsatt preges mye av journalistikken av forutinntatte kritiske holdninger som koblet med dramaturgiske presentasjonsgrep kan gi svært tendensiøse vinklinger. Det kan virke som om en del NRK-journalister anser seg hevet over presseetikkens regler – de er mest ment for å holde tabloidaviser i ørene. Så glemmer man at TV er det mest tabloide av alle medier.

NRK`s tilslutning til pressens selvdømmeordning er dessuten av relativt ny dato. Tidligere gjaldt bare institusjonens egne programregler og Klagenemda for kringkasting. Både NRK og TV2 har hatt en tendens til å delegere presseetiske problemstillinger nedover i systemet eller utover til siden. Begge organisasjoner har holdt seg med et knippe advokater til slike formål, mens den øverste ledelse ofte har glimret med sitt fravær.

Presseetisk standard bygges gjennom et langsiktig arbeid der ledelsen hver dag setter slike spørsmål på dagsorden, gjennom krav, vurderinger og initiativ til debatt. Her har NRK`s nyhetskringkastere Per Arne Kalbakk (Marienlyst) og Grethe Gynnild-Johnsen (Distrikt) fortsatt en jobb å gjøre.