I oppgjørets time

FÆRRE AVISER: Distribusjonen av Aftenposten blir en stadig lettere bør for Aftenpostens publisher Espen Egil Hansen, her på morgentur med avisbudet Nilusha Balas. Stadig flere leser avisen på digitale plattformer. Foto: PAUL AUDESTAD

FÆRRE AVISER: Distribusjonen av Aftenposten blir en stadig lettere bør for Aftenpostens publisher Espen Egil Hansen, her på morgentur med avisbudet Nilusha Balas. Stadig flere leser avisen på digitale plattformer. Foto: PAUL AUDESTAD

Februar er måneden hvor norske aviser og mediehus samler seg til dyst – det årlige Norges-mesterskapet i avisopplag. Jeg har tidligere kalt det et «NM på treski», med mer eller mindre velfortjent heder til klassiske massemedier som Klassekampen, Morgenbladet og Dag og Tid. I år er mesterskapet utsatt til 3. mars, men til gjengjeld får vi tall som gjenspeiler prestasjonen både på papir og digitalt.

Etter en viss tautrekking i Markedsrådet til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) vil det bli presentert en helt ny målingsmetode for mediehusenes samlede opplag. Samtidig vil det også bli presentert nye lesertall og ny statistikk over annonseringen i media.

Allerede sist fredag fikk vi en forsmak på tallene som kommer. Schibsted la fram sitt resultat og presentasjonen inkluderte fersk opplagsstatistikk fra konsernets abonnement- og løssalgsaviser. Tallene viser at de senere års opplagsnedgang i regionavisene har flatet ut og at opplagsinntektene stiger.

Både Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende har innført brukerbetaling for deler av sitt digitale innhold, og det er stort sett ikke mulig å forbli utelukkende abonnent på en papiravis lenger. Løsningene er litt forskjellige, men hittil peker de fleste erfaringer i en positiv retning. Mediehusene lærer også av hverandres erfaringer.

Totalt sett økte opplagstallet med to prosent i 2014 for disse avisene, som følge av god utvikling for nettabonnementer og kombinerte abonnementsløsninger. Utviklingen var spesielt sterk i Aftenposten hvor opplagsvolumet på ukedager økte med fire prosent i 2014.

Schibsteds regionaviser økte også opplagsinntektene sine med sju prosent i fjor, som følge av en ganske offensiv prisstrategi. Også andre mediekonsern øker prisene på sine produkter og det spørs hvor mye lenger det er mulig å strekke strikken. Det koster nå over 6000 kroner å være totalabonnent på Dagens Næringsliv, så dette blir sannsynligvis det første avisabonnementet jeg sier opp ved overgang til pensjonistenes rekker. Svært mange av abonnementsregningene dekkes i dag av arbeidsgivere.

Løssalget av de fleste papiraviser fortsetter å stupe. I VG var opplaget på ukedager hele 16 prosent lavere i 2014 og var i fjerde kvartal kommet ned i 138 000 eksemplarer. I toppåret 2002 var opplaget over 390 000 eksemplarer på hverdager. Det har gått fort, men like raskt har lesningen av VGs nyheter på digitale plattformer vokst til nye høyder: Over to millioner lesere daglig.

Jeg synes ikke det er lenge siden en papiravis kostet ti kroner i løssalg, men forleden søndag måtte jeg ut med 30 kroner for en løssalgsavis på en av Norges flyplasser. Nå blir det snart slutt på utdelingen av gratis aviser til SAS-passasjerer også. SAS vil innføre en digital løsning for reiselektyre på sine fly. Jeg er spent på hvor brukervennlig denne blir.

Foreløpig er det bare VG som kan sies å ha kommet helskinnet gjennom den digitale transformasjonen. Mediehuset hadde digitale annonseinntekter på imponerende 717 millioner kroner i fjor. I tillegg er abonnementstallet på VG+ kommet opp i 50 000, og lesebrettutgaven går dermed inn på listen over Norges største aviser.

For de regionale abonnementsavisene er det fortsatt en utfordring å gjenerobre tapte inntekter fra papirannonser med digitalannonsevekst. Annonseinntektene for papir falt med 18 prosent i fjor mens den digitale veksten var på 17 prosent. Målt i kroner er imidlertid forskjellen langt større.

2015 blir trolig lokalavisenes år i den digitale transformasjonen. Både Polaris-konsernet og Amedia ruller nå ut digitale betalingsløsninger i sine lokale mediehus. Det blir spennende å se hvilken effekt dette får på opplagsinntektene om et år.

Den aller største utfordringen for norske mediehus kommer fra globale aktører som Facebook og Google, som stadig kaprer en større andel av annonseinntektene. En del av avisenes tradisjonelle inntekter forsvinner også til bloggere og merkevarenes egne innholdsprodukter.

Mye av det vi leser kommer til oss gjennom gratis deling i sosiale medier, Facebook, Twitter, YouTube – og nå i det aller siste via Snapchat, som for noen uker siden lanserte sin Discover-tjeneste. Ganske fancy greie hvor nyhetene oppsøker deg i levende bilder og artikler der din mobil til enhver tid måtte befinne seg.

Samling i bånn

SAMMEN FOR LIVET? VG og Aftenposten under same tak I Akersgaten. Foto: JAN OVIND

SAMMEN FOR LIVET? VG og Aftenposten under same tak I Akersgaten. Foto: JAN OVIND

Jeg var i sterk tvil om hvilken klisjètittel jeg skulle sette på denne kommentaren til medieutviklingen: «Jo mere vi er sammen..»? «I samme båt»? «Sammen for livet»? Det måtte bli «Samling i bånn».

De tradisjonelle mediene befinner seg nær bunnen av en stupbratt bølgedal i annonsemarkedet. Her binder vi oss sammen for å møte den neste monsterbølgen. Det siste året har det skjedd større endringer i mediebransjen enn vi har sett på mange år. Det er tid for konsolidering.

Ikke bare har vi fått mediekonsentrasjoner som Schibsted Norge, Amedia, Polaris, Mentor, Aller og Egmont. Vi ser endringer som jeg aldri trodde vi skulle oppleve: VG og Aftenposten er blitt samboere. Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende får felles direktør. Regionavisene i Schibsted Norge skal heretter rapportere til Aftenpostens direktør og velger VG som plattform for levende bilder på nett.

Den gang vi bygget VG-huset i Akersgaten og fikk Aftenposten som leietaker i et par etasjer måtte det bygges egne heiser. Ingen skulle møte VGs kilder i heisen, felles resepsjon og kantine var helt utelukket. Man hadde da journalistisk integritet!

Trykkeri- og distribusjonsvirksomhet er allerede skilt ut i egne selskap. Felles IT- og tjenestesenter etablert. Nå også felles, overordnet ledelse for lesermarked og annonsemarked. Brukerdata og trafikk på nettet skal utnyttes i store økosystemer. Det kommer til å koste dyrt å leve som enslig i medie-Norge.

Vi aner den samme utviklingen i vårt naboland Sverige. Her er konservative Svenska Dagbladet og venstresidens Aftonbladet blitt samboere. Sydsvenskan og Helsingborg Dagblad smelter sammen under Bonniers paraply, mens 75 journalister mister jobben. De to avisene skal få felles politisk redaktør og felles kulturredaktør. Bonniers Gunilla Herlitz er administrerende direktør for både Dagens Nyheter, Expressen og Dagens Industri.

Kan avishusenes sjel, merkevarens identitet – overleve alt dette? Og hva med journalistikken og mangfoldet?

Det er en tid for å ha to tanker i hodet samtidig: Hvordan samle ressurser og samarbeide om å løse markedets utfordringer? Hvordan styrke mangfoldet i norske medier?

Norske mediehus er flinke til å kutte kostnader, men det er fallet i topplinjene – mediehusenes inntekter – som gir størst grunn til bekymring. Det digitale markedet vokser ikke like sterkt som papirmarkedet forfaller. I forrige uke kom meldingen om at annonseinntektene i norske papiraviser falt med nesten 14 prosent i første halvår.

Noen få sjeler later fortsatt til å mene at aviser klarer seg best på egen hånd, uten synergier og all slags styggedom. Slik beholder vi også best mangfoldet i medie-Norge. Men jeg tror sannhetens øyeblikk kommer til å melde seg både i Dagens Næringsliv, Klassekampen og innerst i Hallingdalen.

Likevel blir det en tyngre byrde på redaktørens skuldre, som identitetsbærer og sjelesørger.

I Schibsted Norge samarbeider mediehus som tradisjonelt er konservative, liberale, uavhengige og sosialdemnokratiske. I Amedia møtes sosialdemokrati og borgerskap. I Mentor Medier er det plass til både indremisjon og sosialister. For ikke å snakke om den nye forente familie i Aller – Dagbladet og Se og Hør.

Schibsteds regionaviser har intensivert et tradisjonsrikt samarbeid på innholdssiden. Det utgis felles helgemagasin og det er etablert en felles redaksjon for forbrukerstoffet. I noen grad samarbeides det også om utenriks- og sportsdekningen. Det spekuleres i hva som blir neste steg. Felles kulturanmeldelser vil definitivt kunne drepe mangfoldet.

Medieviteren Helle Sjøvaag ved Universitetet i Bergen har de siste årene forsket på hvordan etableringen av Schibsted Norge har påvirket journalistikken, mediemangfoldet, avisenes egenart og regionale identitet. Analysen viser at det foregår ganske liten stoffutveksling mellom avisene og at det er et økende fokus på lokalstoffet. Et redusert fokus på regional forankring gir imidlertid grunn til bekymring. Felles eierskap har ikke gjort avisene likere.

Det eksisterer altså en overhengende fare for at NRK kan ta de tradisjonsrike avishusenes plass i regionene. For NRK-skuta seiler ufortrødent videre i opprørt mediehav. Fra sin plass på akterdekket kan Thor Gjermund Eriksen nyte et glass champagne i stormbygene, i trygg forvissning om at pengene strømmer inn uansett.

*****

Artikkelforfatteren er styreleder I Polaris Media og Stavanger Aftenblad, samt styremedlem I Bergens Tidende.

Lysere tider i sikte?

LYSNING I SIKTE: Administrerende direktør Randi Øgrey I Mediebedriftenes Landsforening (MBL) besøkte The Financial Times I spissen for 15 norske medieledere.

LYSNING I SIKTE: Administrerende direktør Randi Øgrey I Mediebedriftenes Landsforening (MBL) besøkte The Financial Times I spissen for 15 norske medieledere.

LONDON (VG) Fra det elegante styrerommet i Financial Times på Southwark Bridge skuer den norske mediebransjens sjef, Randi Øgrey, ut over Themsen. Et avbrudd fra dyp, norsk mediekrise og forberedelser til journalistenes lønnsoppgjør.

– Arbeidet med å få ned printkostnadene har satt oss i stand til å fokusere mer på digital business, forklarer Lisa MacLeod. Den sørafrikanske kvinnen er sjef for den ganske vellykkede digitalsatsingen til den gamle finansavisen.

Det er skjedd større forandringer i The Financial Times de siste ti årene enn på 125 år i avisens historie. Kulturen er totalt forandret. Papirutgaver er kuttet. Deadlines fremskutt. Nye tidligskift i redaksjonen. Publisering på universelle plattformer.

– Det foregår en kontinuerlig omorganisering av redaksjonen. Akkurat nå er det fokus på kortreist journalistikk – på mobilen.

ORIENTERER: Digitalsjef Lisa MacLeod ((I midten) med norske medieledere i sentralredaksjonen til The Financial Times.

ORIENTERER: Digitalsjef Lisa MacLeod ((I midten) med norske medieledere i sentralredaksjonen til The Financial Times.

I følge Lisa MacLeod har Financial Times nå 200 000 digitale abonnenter. Mer enn 60 prosent av trafikken fra abonnentene kommer via mobil. Desktop er i ferd med å bli «det nye printmediet».

Digitalsjefen bedyrer likevel at FT langt ifra hengir seg til prostitusjon i klikk-bransjen. Der pupper og lår driver trafikk til norske nettaviser, handler det i stedet om Kina og golf for finansaviser på nettet.

– Kravene til kvalitet krever at vi opprettholder en dyr redaksjonell organisasjon. Vi må ha masse folk ute i felt – verden rundt, sier Lisa MacLeod.

Det lyder som musikk i mine ører. På min egen mobiltelefon har jeg lastet ned det ene dystre budskapet etter det andre, mens jeg oppholdt meg i London: Amedia vil kutte 500 millioner, 50 stillinger fjernes i Dagbladet. Polaris og Schibsted fortsetter med fokus på kostnader.

Jeg registrerer at lederen for journalistenes fagforbund, Thomas Spence, ikke kan finne store nok ord når han sier at «vi står overfor en historisk krise som er større en mediene i hele verden har opplevd tidligere».

Samtidig tikker det inn en nødmelding fra Sverige også: TV4 vil legge ned alle sine 13 lokale redaksjoner. 140 ansatte må gå. Svenske journalistlagsledere kommenterer at dette er en «krise for demokratiet».

I tre dager har jeg fulgt konferansen Digital Media Europe, et årlig evenement i den internasjonale avisutgiverorganisasjonen. Konferansen handler om digital utvikling og mediehusenes overlevelse. Diskusjonen dreier seg om betalingsmodeller, analyseverktøy og annonseformater. Lite om journalistikk og redaksjonelt innhold.

Mediehusenes valg står mellom såkalt «freemium- modell» eller «meter-modell». Norske regionaviser satser på en kombinasjon av gratis og betalt innhold gjennom pluss-løsninger (freemium), mens f. eks. Aftenposten har lansert en modell som krever abonnement etter et bestemt antall gratis artikler. I begge modeller forsøker mediehusene å konvertere eksisterende papirabonnenter til digitale produkter.

Under konferansen i London var det mye framsnakking av meter-modellen. Daily & Sunday Telegraph var det første mediehuset som tok i bruk meter-modellen i Storbritannia for et år siden. Siden den gang har online-trafikken økt med 40 prosent, i følge selskapets opplysninger. I mars måned ble det registrert 72 millioner unike brukere, men disse besøkte nettstedet bare 12 ganger i gjennomsnitt. Verdien av abonnementsinntektene blir dermed mer usikker. The Financial Times skal derimot nå ha nådd et punkt hvor inntektene fra leserne er større enn inntektene fra annonsører.

Bransjen tar nå i bruk avansert analyseverktøy for å øke følelsen av relevans for leseren av nettsidene. Samtidig utvikles det annonseformater som utfordrer kravene til redaksjonell integritet. Buzz-ordet er «native advertising».

Reklamen skal se ut som journalistikk. Den skal se ut som den er innfødt. Som et ektefødt barn av den uavhengige journalist eller redaktør. Kan det være redningen for norske medier?

Et år med forandringer

TILHØRER HISTORIEN: - FØR: Slik så det ut på morgentogene. Så godt som alle leste papiravisen på vei til jobb.

TILHØRER HISTORIEN:  Slik så det ut på morgentogene i England. Så godt som alle leste papiravisen på vei til jobb.

NÅ: OMNI er Schibsteds siste mobiltjeneste for nyhetsjunkies i Sverige. 10 redaktører aggregerer nyheter fra alle tenkelige kilder og presenterer nyhetene med skreddersøm til den enkelte bruker.

NÅ: OMNI er Schibsteds siste mobiltjeneste for nyhetsjunkies i Sverige. 10 redaktører aggregerer nyheter fra alle tenkelige kilder og presenterer nyhetene med skreddersøm til den enkelte bruker.

De siste ukene har jeg lagt siste hånd på verket – Schibstedkonsernets redaksjonelle årsrapport for 2013.Vi har lagt bak oss et år med store forandringer i medieverdenen. 2013 ble året da mobilen virkelig tok steget til å bli menneskets viktigste leverandør av nyheter.

Fra arbeidet sitter to bilder på netthinnen: Et historisk sort/hvitt bilde av en togkupé hvor nesten alle passasjerene har papiravisen oppslått. Et bilde av en hånd som holder fram nyhetene på mobilen foran et tog som hastig forlater perrongen. I min tid som VG-redaktør lot jeg meg hvert år avbilde til slike rapporter. Nesten alltid med en utgave av papiravisen i hånden, eller under armen. Årets bilde av VG-sjefen, Torry Pedersen, taler for seg selv der han står og sjekker innholdet på smarttelefonen.

I forrige uke kom nye, oppdaterte tall over utviklingen i mediebildet: PC-bruken stagnerer. På verdensbasis utgjør PC-salget nå en knapp fjerdedel av den totale omsetningen av datamaskiner. Salget av smarte mobiltelefoner har eksplodert, sammen med lesebrett, smart-TV og diverse bærbare duppeditter som armbånd, klokker og briller som kan oppdatere deg med siste nytt.

Likevel fortsetter vi å pusse opp papiravisen. Aftenposten kom i forrige uke i ny drakt på alle sine plattformer, kreert av den anerkjente avisdesigneren Mario Garcia. Han har pusset opp 650 publikasjoner over hele verden i løpet av sin karriere. Mange av dem er blitt til forveksling like. Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen gjorde i fjor det samme. Pusset opp og utbedret fasaden.

Sammen med Adresseavisen startet Schibsteds tre viktige regionaviser i fjor et felles lørdagsmagasin på glanset papir. Annonsesalget og halvparten av innholdet er felles. I Sverige har Stockholms stolte morgenavis, Svenska Dagbladet, gjort mye av det samme. De store, regionale morgenavisene blir tynnere og tynnere.

Avisenes stoff blir presentert på færre rygger (seksjoner). I Bergen vakte det stor oppstandelse da avisen samlet innholdet på en rygg i stedet for to. Pensjonistekteparene kunne ikke lenger dele avisen fysisk til frokost.

De største forandringene henger likevel sammen med den digitale transformasjonen. Schibsted lanserte sin egenutviklede digitale betalingsmodell, SPID, og regionavisene begynte å ta betalt for lesningen av innhold på nettet. Introduksjonen av nye abonnementspakker ser ut til å virke positivt. Etter mange år med nedgang papiropplaget er trenden i ferd med å snu. Bergens Tidende hadde f.eks. i januar 600 flere abonnenter enn et år tidligere.

Schibsted eier faktisk også 12 små lokalaviser, og de fleste av disse tok i fjor lange skritt inn i en digital fremtid. Lokalavisene, som er lokalisert til Vestlandet og Sørlandet, installerte standard nettløsninger fra Schibsted. Digitaliserte utgaver av papiraviser (eAvis) ser ut til å selge godt fra de fleste mediehus, men dette blir nok et forbigående fenomen.

I de større mediehusene utvikles det også en jevn strøm av applikasjoner for mobiltelefoner og lesebrett, som ser ut til å slå bra an. Aftonbladet i Sverige passerte i fjor litt av en milepæl – over tre millioner lesere hver dag. VG har nesten 2,4 millioner brukere på daglig basis. De to mediehusene fremstår nå som lysende fyrtårn på verdenskartet når det gjelder digital transformasjon.

Spesielt spennende er de to mediehusenes satsinger på webTV. VGTV blir dette året et samlingspunkt for all produksjon av levende bilder i Schibsteds norske virksomheter.

Den redaksjonelle årsrapporten tar spesielt for seg arbeidet med kilder, journalistisk metode og presseetikk. Det er gledelig å kunne konstatere at på disse områdene er kvaliteten svært høy. Antall fellende kjennelser fra de presseetiske selvdømmeorganene i Norge og Sverige er lavere enn noensinne. Det er en generell problemstilling at mediene har et for stort underskudd på kvinnelige kilder.

Som vanlig forsyner Schibsteds mediehus seg godt av nasjonale og internasjonale bransjepriser. Men det er en tendens til færre nominasjoner for undersøkende journalistikk. Den digitale transformasjonen har muligens sin pris når det gjelder fokus og ressurser til gravende prosjekter. Mye settes inn på å vinne nyhetskampen i realtid.

Hensikten med Schibsteds redaksjonelle årsrapport er å åpne opp for bedre innsyn i redaksjonenes virksomhet. Flere av mediehusene publiserer også egne redaksjonelle regnskap på sine nettsider. De beste av disse ligger på vg.no, aftenposten.no og aftenbladet.no. Flere mediehus har også opprettet egne blogger hvor brukere kan kritisere og diskutere. Slike tiltak er med på å styrke medienes troverdighet.

En historisk julehilsen

SELFIE: Besøkende tar bilde av seg selv utenfor St. Paul katedralen I London I forbindelse med julemesse I desember. Foto: AFP

SELFIE: Besøkende tar bilde av seg selv utenfor St. Paul katedralen I London I forbindelse med julemesse I desember. Foto: AFP

Denne julen står vi midt i Revolusjonen. På terskelen til en helt annen tidsalder, der mobiltelefonen overtar rollen som vårt viktigste digitale redskap for kommunikasjon og informasjon. Fra 2014 vil trolig mobilen passere desktop når det gjelder databruk.

Tenk, at det faktisk er gått 21 år siden verdens første tekstmelding ble sendt over mobiltelefon. Det var i følge ABC News den kanadiske ingeniøren Neil Papworth som lykkes å sende en tekstmelding til direktør Richard Jarvis i teleselskapet Vodaphone.

Datoen var 3. desember 1992 og meldingen ble mottatt på en portabel Orbitel-telefon:

«Merry Christmas»

Skjønt «portabel». Telefonen lignet mest på min første mobiltelefon, som veide 12 kilo og egentlig var en biltelefon. Ikke veldig mobil telefon, selv om ryggsekk fulgte med som tilleggsutstyr.

Siden har vi vært vitne til en revolusjonerende utvikling. I forrige uke satt jeg i et møte med en kar på et hotell i Trondheim. Han unnskyldte seg og sa at han måtte legge mer penger på parkometeret. Så tok han fram mobilen, trykket på en app og betalte. Så kunne møtet fortsette. Slik hadde de hatt det lenge der i byen.

For stadig flere blir mobilen det foretrukne medium for nyhetsoppdatering. Det moderne menneske sjekker mobilen sin for oppdatering av nyheter og meldinger med seks og et halvt minutts mellomrom, ifølge Nokia Research. 150 ganger i løpet av en 16 timers dag. Eller når alarmen går og vi har fått en ny melding. Vi sender eller mottar meldinger 23 ganger pr. dag, og sjekker klokken på mobilen 18 ganger daglig. Unge mennesker bærer ikke armbåndsur.

Disse adventsdagene har vi handlet julegaver på nettet som aldri før. I Storbritannia regner man med at minst en fjerdedel av julehandelen online skjer via mobilen. Kjeder og kjøpesentre utvikler egne apper med tilbudsreklame, gjerne med såkalt geo-targeting via GPS eller egne trådløse nettverk som knytter til seg kundene.

Også denne julen ligger det mange smarte telefoner og lesebrett under juletreet i tusener av hjem. Ikke under vårt juletre. Det har vært jul umulig å oppdrive en iPhone 5 til et familiemedlem. Løsningen ble å sette seg på venteliste i databutikken. Vi er nummer fem eller seks på listen. Ingen kan si når telefonen kommer, men den kommer til å koste meg dyrt. Her er det nemlig det motsatte av kontantrabatt som gjelder. Telefonen blir billigere jo mer du er villig å ta på avbetaling eller i abonnementspakker som ingen skjønner noe av.

Mobilen er for lengst blitt mitt viktigste redskap for oppdatering i nyhetsbildet. I likhet med stadig flere liker jeg å føle meg delaktig i nyhetsbildet. Å få vite om ting umiddelbart eller mens det skjer. Høstens VM i sjakk ble en slik opplevelse på VG Mobil. I likhet med hundretusener av nordmenn fulgte jeg hver trekk i innspurten av Magnus Carlsens spennende partier.

På et av SAS stappfulle fly av forretningsreisende fra Stavanger til Oslo satt alle med lysende sjakkbrett på mobilen. Flyvertinnen måtte gå fra sete til sete for å få dresskledde herrer til å slå av mobilen. På flytoget inn til Oslo S ble Magnus Carlsen verdensmester.

Denne hendelsen viste oss samtidig hvor viktig det er å utvikle funksjonalitet og design på mobilens nyhetssider. Utviklingen må skje på basis av god forståelse av hvordan folk bruker mobilen. Den må laste raskt og navigasjonen må være intuitiv. Brukerne vil raskt forlate steder som gir dårlige erfaringer. Tid, lokalisering og kontekst er her viktige nøkkelord.

I følge analysebyrået Nielsen leste 60 prosent av smart telefon eiere nyheter på mobilen i 2012, mens 40 prosent av all trafikk i sosiale medier foregikk der. I Norge er VG mobil suverent største innholdsleverandør med over 2,1 millioner ukentlige brukere. Men også NRK, Dagbladet og TV2 har langt over en million brukere. Den største veksten i mobilbruk skjer nå i regionaviser som Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

Også kommersielt venter man en rivende mobil utvikling. Det globale annonsekjøpselskapet Zenith anslår at mobilen skal stå for en tredjepart av alle nye annonseinntekter (totalt 90 milliarder dollar) frem mot 2016.  Zenith tror heller ikke at denne veksten vil komme på bekostning av etablerte medier.

Allerede nå er vi 3,2 milliarder verdensborgere som kan sende hverandre en SMS til jul.

God jul!