Ekspertsamveldet

Det er ikkebare Anders Behring Breivik som har fått seg en talerstol i Oslo Tinghus. Norske medier har hyret inn en hær av såkalte eksperter som observerer, analyserer og kommenterer den ekstreme terroristens opptreden fra dag til dag.

VG-INTERVJU: Terrorekspert Magnus Ranstorp er en av mange eksperter som har inntatt Oslo Tinghus. Foto: HELGE MIKALSEN

 

Skulle du være så uheldig å trenge en advokat eller psykiater i Oslo de nærmeste dagene, er jeg neimen ikke sikker på om du får hjelp. Mange av dem har søkt tilflukt i retten. Jeg tror sannelig at NRK har oppnevnt ikke mindre enn tre rettspsykiatrisk sakkyndige, som går fra sending til sending gjennom døgnet. 

Kjente strafferettsadvokater som Frode Sulland, Harald Stabell og Berit Reiss-Andersen vurderer prestasjonene til aktorat og forsvarere i NRK og TV2. 170 av deres kolleger  er allerede engasjert som bistandsadvokater for ofre og pårørende.  Flere av kommentator-advokatene deler kontor med kolleger som er partsrepresentanter i straffesaken. 

Mediehuset VG står ikke tilbake for noen konkurrenter i dette henseende. Jeg bet meg merke i følgende hjertesukk fra en leser på Twitter etter den første dagen i tingretten: 

– VG bruker en ekspert til å tolke ABB sitt kroppsspråk og en til å lese på leppene hva han sier. Nå mangler det bare en tankeleser, skrev Gro Rav Brurarøy (@groravn) på Twitter.

Visstnok var det TV2 som engasjerte leppeleseren. Ingen har hittil falt for fristelsen til å kalle inn Snåsa-mannen, selv om det ser ut til å være et stort behov for både håndspåleggere og klarsynte i denne saken. 

Spørsmålet er hva dette samveldet av ekspertise, som både opptar spalteplass og seteplass i rettssalene, gjør med journalistikken i saken. Ekspertene ikler dekningen et fagspråk av juridisk og diagnostisk karakter som journalister ellers lærer å omsette til forståelig norsk. De er opptatt av taktikker og spill. Ekspertene endrer medienes tradisjonelle formidlingsspråk. I tidligere store rettssaker har det vært journalistens rolle å gjøre forhandlinger og juss forståelig for folk flest. 

I tillegg kommer alt innkjøpt spaltefyll fra ofre, pårørende, forfattere og venner av tiltalte. Det er knapt plass til de forklarende bidrag fra det norske kommentariatet: Dagbladets John Olav Egeland, VGs Anders Giæver, NRKs Knut Magnus Berge og Magnus Takvam – for ikke å glemme Aftenpostens Harald Stanghelle, som den første uken knapt har rukket å skifte skjorte mellom alle TV-sendingene som han deltar i. 

I grunnen hadde det vært interessant å se om NRK kunne klare seg med sine egne vurderinger av denne straffesaken. Ingen andre medier flyr rundt og dekker konkurrentenes vurderinger i samme grad som NRK. 

Den første uken av straffesaken mot Anders Behring Breivik har virkelig synliggjort et paradigmeskifte i journalistikken. Terrorrettssaken er den første virkelig store multimediale dekningen i vår tid. Et gjennombrudd for web-TV og sanntidsrapportering via internett. Selv for en gammel tabloid papirtiger fremstår det nærmest som en umulighet å satse på rettsreferatet til morgendagens avis. 

Det virker som om folk vil ha nyhetene fra retten i realtid, gjerne til PCen på jobben, servert av VG og NRK. Når det gjelder web-TV forstår jeg at VGTV har et rekordartet antall nedlastninger – like mange som NRK og TV2 til sammen. 

Den første uken av terrorrettssaken representerer også et annet tidsskille. Aldri tidligere har vi fått så mye av et rettsoppgjør overført direkte med lyd og bilde. Men altså ikke forsvarstalen og nedplukkingen av Anders Behring Breivik. 

– De som har bestemt å nekte nasjonen dette, påtar seg et enormt ansvar, sa TV2s nyhetsredaktør Jan-Ove Årsæter til bransjenettstedet Kampanje. 

Litt store ord, kanskje, men heller ikke jeg tror at de konservative rettsinstansene som har vurdert dette spørsmålet helt ser rekkevidden av sin beslutning. Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet  (@kristinclemet) oppsummerte problemstillingen folkelig på Twitter: 

– Å følge ABB-saken er som å se og høre en strøm av fotballkommentatorer om en veldig interessant fotballkamp, som man ikke får se noe av, skrev hun. 

Jeg vil kalle det en dommertabbe!

Maraton i rettssal 250

Mandag 16. aprilkl 0900 er det duket for maraton i rettssal 250 i Oslo Tinghus. I ti uker – 41 virkedager i retten – skal Anders Behring Breivik sitte på tiltalebenken i den verste massedrapssaken Norge har sett siden 2. verdenskrig. 20. juli skal dommen falle: Er han psykisk utilregnelig eller skal han sperres inne i et fengsel? 

NORGES STØRSTE: Rettssal 250 i Oslo Tinghus ble ferdig til påske. Foto: SCANPIX

Dette blir etter alt å dømme det mest spennende kapitel i den dramatiske terrorrettssaken, som skal dekkes av 800 journalister fra 170 redaksjoner. 

Den nye rapporten fra de ekstra oppnevnte psykiatrisk sakkyndige vil foreligge tidlig denne uken. Og det er knyttet stor spenning til innholdet. Vil den støtte hovedkonklusjonen i den første rapporten om at massemorderen er utilregnelig? Eller har Behring Breivik overbevist de nye sakkyndige om at han er frisk? 

Den første rapporten lekket ut til pressen i løpet av kort tid og ble publisert av VG. Innholdet førte til en opphetet diskusjon som redet grunnen for de nyoppnevnte sakkyndige. Nå håper partene at innholdet vil forbli hemmelig til materialet presenteres i retten. Jeg har mine tvil om de vil få sine ønsker innfridd. 

Det er ikke bare en hær av journalister som er interessert i konklusjonen.  Det er også en sverm av bistandsadvokater – 160 i tallet. Disse representerer 780 fornærmede og etterlatte.  Det er grunn til å anta at Oslo Tinghus vil se ut som en forstyrret bikube de første ukene av rettssaken. 

I bygningens 2. etasje har man i løpet av vinteren bygget Norges største rettssal med plass til 193 tilhørere (90 journalister og 100 etterlatte). I et siderom er det bygget plass til ytterligere 150 journalister og et pressesenter på Hotell Bristol like ved, gir plass til 300 journalister. I VG-bygget er det 100 presseplasser i et eget auditorium. 

Inngangspartiet til Tinghuset vil se ut som sikkerhetskontrollen på Gardermoen. 800 personer skal sjekkes inn og ut av denne hver dag. Den ombygde etasjen på 2000 kvadratmeter inneholder også et stort vrimleområde – et sted som mediefolk elsker å utnytte til uformell prat og kontakt med sakens aktører. 

Dette blir garantert et stort mediesirkus med høyt trøkk og høy puls. Nyhetsjakten kommer til å foregå parallelt eller i forkant av rettsforhandlingene, slik vi har sett det i alle de senere års store rettssaker; Orderud-saken og Nokas-rettssaken. I vårt moderne mediesamfunn er det en illusjon å tenke seg at dommerne også vil administrere informasjonsflyten ut til samfunnet. Her er det så mange aktører og ulike interesser at alt som fremgår i retten vil bli kjent gjennom ulike kanaler. 

Etter min oppfatning ville det derfor være en fordel om nettopp denne historiske rettssaken ble ført så åpent som overhode mulig. Selvsagt må ofre og pårørende skjermes, noen grufulle detaljer og skildringer kan sikkert også offentligheten bli spart for, men de profesjonelle aktørenes bidrag kunne med fordel bli overført direkte eller med forsinket lyd og bilde. 

Åpning, tiltalebeslutning, noe av innledningsforedrag, prosedyre og domsavsigelse vil etter alt å dømme bli overført til allmennheten. I hvilken utstrekning forklaringene til profesjonelle vitner og sakkyndige skal overføres, vil retten ta standpunkt til senere. 

Men to rettsinstanser har satt foten bryskt ned for at vi skal få høre noe av Anders Behring Breiviks ukelange forklaring. Domstolenes avvisning av pressens krav om åpenhet kom etter begjæring fra aktoratet, applaudert av en sverm bistandsadvokater. 

Det er forståelig at overlevende og etterlatte opplever det vanskelig at samfunnet skal gi morderen en mikrofon. På den annen side bygger vår demokratiske rettsstat på prinsippet om at den tiltalte skal ha samme mulighet til å nå fram med sitt forsvar. Jeg synes den forskjellsbehandling som det her legges opp til er ytterst problematisk. 

Hvis samfunnet skal stue vekk Anders Behring Breivik på livstid, må vi nesten tåle å se og høre ham snakke – både om ugjerningene og det forrykte samfunnsperspektiv. Det kan være vondt å høre på, men slik viser vi styrke. 

Norsk presse har forberedt seg godt på den krevende journalistiske oppgaven som det er å dekke denne saken gjennom ti uker.  De siste to månedene har det vært avholt flere seminarer og debattmøter i regi av NTB, Institutt for Journalistikk og ulike presseorganisasjoner. Jeg forventer at mediene vil mestre utfordringen fra de fornærmede og etterlatte på en profesjonell måte. De fleste journalistene som dekker saken vil også ha erfaring i å vurdere hvilke opplysninger det er rimelig å bringe videre i rettsreferater og kommentarer. 

Størst spenning vil det være knyttet til opplysninger og vurderinger fra profesjonelle vitner og sakkyndige. Det er sannsynligvis også disse kildene som vil kunne kaste nytt lys over saken.  Men her kan det oppstå kompliserte presseetiske avgrensninger i forhold til privatlivets fred.