Takk for seg..

Generalforsamlingen i Polaris Media ASA ble avsluttet mandag kveld med at jeg fikk anledning til å takke for seks fantastisk interessante og givende år som styreleder for det børsnoterte selskapet.

TAKKER FOR TUREN: Torry Pedersen (med ryggen til) og konsernsjef Per Axel Koch lyttet til min svanesang ved generalforsamlingen i Polaris. Pedersen overtok som ny styreleder i selskapet. Foto: VICTORIA SVANBERG

«Olufsen vrakes», skriver bransjenettstedet Medier 24. Da er det sannelig på tide å søke seg nye utfordringer for en godt brukt mann med 45 års erfaring fra mediebransjen. Jeg er nå å regne som «uavhengig», så hvis noen ser behov for en med min erfaringsbakgrunn er det mulig å ta kontakt. Oppdatert CV ligger på LinkedIn.

Forhåpentlig ble jeg ikke «vraket» fordi valgkomiteen anser at jeg har gjort en dårlig jobb. Styret etterlater seg en meget dyktig administrasjon og et selskap i god skikk. Med oppkjøpet av Stampen Media for noen uker siden ble omsetningen nesten doblet. Aksjekursen er også omtrent doblet i løpet av de siste to årene, og selskapet betaler sine eiere et rimelig godt utbytte.

«Naturlig med behov for fornyelse», sa valgkomiteen i sin begrunnelse. Sannheten er vel snarere at store eiere ønsker seg en styreleder som står på deres lønningsliste. Det siste året har jeg i henhold til anbefalingene fra NUES (Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse), vært å betrakte som «uavhengig» styrerepresentant. At selskapets største eier (Schibsted) ønsker å bekle styreledervervet må man respektere. Det er slett ikke unormalt.

Sammen med meg ble også et annet styremedlem med betydelig medieerfaring, Hans-Tore Bjerkaas, «vraket». Dermed står selskapet tilbake helt uten styremedlemmer med tilknytning til de landsdelene som Polaris sine 39 mediehus opererer innenfor. Dette ble da også gjenstand for kraftig kritikk under generalforsamlingen.

Pussig med det moderne journalistspråket: Når noen skiftes ut så blir man «vraket». Og når noen kritiserer noe, så «raser» man mot noen.

«Rasende» under generalforsamlingen var selskapets største private eier, Trondheims-advokaten Harald Ellefsen. I en serie innlegg karakteriserte han valgkomiteens arbeid som «skandaløst dårlig». Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at Ellefsen er en gammel venn, uten at det har betydning i denne sammenheng.

Styret i Polaris Media består av sju aksjonærvalgte medlemmer, i tillegg til tre som er valgt av de ansatte. Fra nå av vil det bare være to «uavhengige» styremedlemmer i det børsnoterte selskapet. Schibsted har tre styremedlemmer, men en av disse ble valgt for en periode på ett år, siden «valgkomiteen ikke har hatt tilstrekkelig tid til å finne en egnet uavhengig, kvinnelig kandidat». En oppsiktsvekkende begrunnelse i 2019, må det være tillatt å bemerke.

Under min ledelse av styrearbeidet i Polaris Media har jeg lagt vekt på å ta tilbørlig hensyn til alle selskapets eiere, og samtidig legge til rette for gode diskusjoner mellom styremedlemmer med mangfoldig kompetanse og erfaringsbakgrunn.

Jeg vil ønske det nye styret, selskapets administrasjon og alle ansatte lykke til på ferden videre. Jeg er sikker på at det blir en spennende reise.

 

Hjemkomsten

PÅ GAMLE TOMTER: Tilbake i Adresseavisens bygg på Heimdal utenfor Trondheim – 34 år etter avskjeden. Foto: KJELL A. OLSEN, Adresseavisen

Da jeg forlot min hjemby Trondheim og Adresseavisen 1. august 1979 var planen å jobbe et år i Verdens Gang. Jeg leide ut toromsleiligheten og ble ønsket velkommen tilbake av sjefredaktør Fridtjof M. Ålstedt da jeg tok farvel. Lite ante jeg at det skulle ta meg nesten 34 år å vende tilbake – for å bli valgt som styreleder i konsernet Polaris Media. 

Jeg har ikke en gang drømt om en slik retur til arnestedet for mitt journalistiske liv. Men du verden for en spennende utfordring: Å jobbe tett opp mot ledelsen i et moderne, mangfoldig mediekonsern som består av 31 mediehus over storparten av Norge. Fra Måløy, via Sjåk og til Kirkenes.

Idet jeg ankommer mediehuset på Heimdal, blir jeg møtt av en gammel kollega og svirebror fra 70-årene. Nå er den gamle musikkjournalisten Ulf Dalheim blitt vinekspert og konserntillitsvalgt i Polaris. Jeg gjenoppfrisker minner fra tiden som faglig rabulist på barrikadene for journalistlagets krav om lokal forhandlingsrett.

 I 1978 vendte jeg tilbake til Adresseavisen etter et opphold på LO-skolen i Sørmarka. Som hovedverneombud, med den nye arbeidsmiljøloven i hånd, truet jeg med å stanse all virksomhet på Heimdal inntil ledelsen hadde fremlagt lister over overtidsbruken i bedriften. Akk, ja. 

På vei inn til generalforsamlingen går jeg gjennom kantina, hvor jeg i 1978 traff mitt livs utkårede foran kaffeautomaten under et fagforeningsmøte..

I dag omsetter Polaris-konsernet for et par milliarder kroner og betjener daglig nesten 800 000 lesere. Det tredje største mediekonsernet i Norge består av små lokalaviser, mellomstore byaviser og et par-tre regionaviser med ca. 500 aktive journalister.

Utgangspunktet er et avishus med usedvanlig sterke tradisjoner, Norges eldste avis Adresseavisen, som om fire år kan feire sitt 250 års jubileum. Konsernet Polaris Media ble etablert i 2008, med overtagelse av Harstad Tidende Gruppen i Nord-Norge og senere oppkjøp av Edda-konsernets mediehus på Nordvestlandet.

De senere år har det vært mye fram og tilbake med eierskapet til Polaris Media. Begrensningene i eierskapslovgivningen tvang Schibsted til å selge seg ned, men nedgangen i papiropplag har senere tillatt Schibsted å kjøpe seg opp til en eierandel på 29 prosent. Samtidig har familien som kontrollerer Nya Wärmlandstidningen – en større investor også i Schibsted – kjøpt seg opp til 26 prosent av aksjene.

I forbindelse med generalforsamlingen i forrige uke ble det uttrykt dyp trøndersk skepsis til denne konstellasjonen på eiersiden. Schibsted kom for å slakte selskapet og sikre seg juvelen Adresseavisen og den verdifulle minoritetsposten i Finn, ble det hevdet. Eierne fra Østlandet ville forsyne seg med ekstraordinære kapitaluttak og fandens oldemor. Den avtroppende styrelederen, Kaare M. Gisvold, hadde allerede før generalforsamlingen forsynt redaksjonene med en kronikk som oste av mistenksomhet.

Det er i grunnen merkelig hvilke følelser geografiske forskjeller kan avstedkomme i et lite land som Norge. Like lite som Schibsted er et Oslo-selskap, er Polaris et Trondheim-selskap. Like mye for Schibsted som for Polaris Media, representerer internasjonale giganter som Google og Facebook en stor digital utfordring.

Det ærverdige Erichsens konditori på Nordre gate i byen, er nå erstattet av den internasjonale kleskjeden Zara. Et tegn på tidens forandring. Det er kanskje også på tide å flytte diskusjonen om eierskapet til Adresseavisen og Polaris Media ut av klubselskapet Harmoniens salonger.

– Hvor mener du at forankringen til Polaris Media bør ligge, blir jeg spurt som nyvalgt styreleder.

– Forankringen ligger ikke lenger i Trondheim. Den ligger i de 31 mediehusene og lokalsamfunnene som de betjener, svarer jeg. 

En provokasjon? Jeg håper ikke det.

Men hovedkvarteret til Polaris Media skal bestå i Trondheim. I et flott nybygg som skal stå ferdig i 2015 på stedet Hans Rotmo i en av sine sanger beskriver som byens beste tomt. Ved Nidelvens bredd.

Polaris Media utgjør i dag et viktig tredje tyngdepunkt i det norske medielandskapet og Schibsted ønsker å bidra aktivt i den videre utvikling av selskapet og være en langsiktig strategisk eier. Det er naturlig å bygge videre på et allerede nært profesjonelt samarbeid mellom Adresseavisen og regionavisene i Schibsted Norge. VG har også i mange år samarbeidet tett med avisene i Harstad Tidende Gruppen.

Jeg tror Adresseavisen og de andre mediehusene i Polaris vil ha større nytte av å ha Schibsted som en aktiv medspiller på eiersiden, enn vi kan gjøre ugagn. Alle kjenner behovet for å forsterke arbeidet med digital utvikling av mediehusene. Det blir også min viktigste oppgave.