Digitale skilleveier

UTEN DEKNING: Norge skal stenge FM-nettet i løpet av 2017 og blir første land i verden som går over til DAB radio. Men dekningen mangler fortsatt når du kjører bil i tunnel mange steder. Foto: NRK

UTEN DEKNING: Norge skal stenge FM-nettet i løpet av 2017 og blir første land i verden som går over til DAB radio. Men dekningen mangler fortsatt når du kjører bil i tunnel mange steder. Foto: NRK

I forrige uke ble det markert at papiravisenes nettutgaver for første gang klart går forbi papiravisene i popularitet. For meg var det en åtte år gammel nyhet, og en kollega bemerket tørt: – Det blir nesten som å føre statistikk over bruken av VHS-kassetter i vår tid…

Jeg husker godt den dagen i 2007, da jeg kom til Akersgaten og skulle parkere i VG-husets kjeller. Fra nedkjørselen og inn i heisen hadde noen i løpet av natten hengt opp store plakater: «VG Nett større enn mor», sto det i tusjsvart skrift.

Det skulle altså gå nesten åtte år før Statistisk Sentralbyrå kunne rapportere at nå er avisbransjen som helhet kommet fram til den samme digitale skilleveien. Det sier noe om det digitale forsprang VG har skaffet seg på sine konkurrenter.

I følge Mediebarometeret for 2014 er det nå under halvparten av Norges befolkning (49 prosent) mellom 9 og 790 år som leser en papiravis på en vanlig dag. I 1997 var denne andelen på hele 84 prosent. Andelen som benytter seg av internett daglig er vokst til 88 prosent.

Selvsagt er frafallet til papiravisen størst blant de unge. Dagens 16 – 24 åringer bruker nesten tre og en halv time i døgnet på nettet. En fersk rapport fra Statens Medieråd i Sverige viser at bare 13 prosent av dagens 17- og 18-åringer leser trykte aviser eller bøker.

De nordiske landene ligger helt i front på verdensbasis når det gjelder å ta i bruk de nye digitale plattformene. I følge Eurostat bruker nå 2/3 av innbyggerne i EU/EØS-området internett daglig, men det er enorme forskjeller mellom Norge og Island på topp og land som Bulgaria, Romania og Hellas hvor bruken er nede i 30 prosent av befolkningen.

Mange venter at de tradisjonelle TV-selskapene skal bli rammet av den samme nedgangen som papiravisene, og kanalenes totale seertall har de senere år vist nedgang. I 2013 og 2014 har seertallene i Norge holdt seg på et stabilt nivå, omkring 74 prosent av befolkningen. I Sverige og Danmark er andelen som ser lineær TV mer markant nedadgående, mens den f. eks. i Finland er økende. Størst er reduksjonen blant danske ungdommer i aldersgruppen 12 – 18 år (21 % ned i 2014).

I følge en rapport om Medietrender i Norden, som utgis av Nordisk Råd, økte TV-seingen blant nordmenn i 2014 fra 168 til 174 minutter daglig, noe som tilskrives at vi er et land av sportsidioter og at det ble arrangert både vinter-OL og fotball-VM i 2014. Svenskene ser langt mindre TV enn oss nordmenn og de svenske allmennkringkasterne har også en langt svakere posisjon enn vårt norske NRK.

All statistikk viser nå at vår nye medievirkelighet nå er i ferd med å sette et sterkere preg på vår hverdag. Strømmetjenester for levende bilder spiser seg inn i TV-markedet, og brukerandelen i den norske befolkningen var i 2014 kommet opp i 22 prosent. I Danmark står strømmetjenester nå for mer enn 17 prosent av all TV-tid.

Det er gledelig at boklesingen står seg så godt i våre nordiske land. Mediebarometeret til SSB viser at andelen i befolkningen som leste en trykket bok på en gjennomsnittsdag, økte fra 17 prosent i 1997 til 25 prosent i 2014. Tilsvarende tall for e-bøker var to prosent. Også i de øvrige nordiske land viser statistikken økende lesing av bøker, særlig blant barn og unge. Det sies at en mulig forklaring på dette ligger i behovet for å rette opp svake morsmålsresultater i PISA-undersøkelsene.

Også når det gjelder radio øker brukerandelen noe siste år, og det er et interessant trekk i flere nordiske land at økningen særlig tilskrives de yngste aldersgruppene mellom 9 og 24 år. Både bruken av web-TV og digital radio er økende blant de unge.

I forrige uke bestemte Regjeringen seg for å stenge FM-nettet for sendinger fra 2017, slik Stortinget allerede har vedtatt under bestemte forutsetninger om dekning og brukertall. Norge kan dermed bli det første landet i verden som går over til DAB/DAB+ radio. Danmark skal etter planen slukke FM-båndet fra 2019, mens Sverige hadde planlagt å gjøre det samme fra 2022.

Over alt skjer dette til protester og forslag om utsettelser. Overgangen vil bli kostbar både for både sendere og lyttere. Mange lar seg irritere over manglende dekning og signaler som faller ut.

Selv har jeg allerede rukket å skrote min første DAB-radio som kom i bruk for 11 år siden. I dag lytter jeg daglig til radio via internett på mobilen. Det spørs om det ikke går en skillevei her, også for denne del av mediebransjen.

Snart deadline for papiravisen?

THOSE WERE THE DAYS: I 1960 kunne Arbeiderbladets lesere få med seg den blodferske nyheten om Nikita Khrusjtsjovs berømte FN-tale i papiravisen, bare få timer etter at talen ble holdt. I vår digitale tid skjer nyhetsformidlingen direkte. Foto: IVAR AASERUD, Aktuell/Scanpix

THOSE WERE THE DAYS: I 1960 kunne Arbeiderbladets lesere få med seg den blodferske nyheten om Nikita Khrusjtsjovs berømte FN-tale i papiravisen, bare få timer etter at talen ble holdt. I vår digitale tid skjer nyhetsformidlingen direkte.
Foto: IVAR AASERUD, Aktuell/Scanpix

Om en drøy uke presenterer Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fjorårets opplagstall for norske aviser. Mye av spenningen er allerede utløst: Det blir et nytt kraftig opplagsfall for papiravisene.

I forrige uke presenterte Norges to største mediekonsern – Schibsted og Amedia – sine resultater for siste kvartal i 2013. Begge de to konsernene rapporterer en samlet opplagsnedgang på rundt fem prosent.

VGs papirutgave fortsetter å falle, i fjor med 13 prosent eller 24 000 eksemplarer. Dermed er opplaget falt fra rekordåret 2002 med over 390 000 eksemplarer til 165 000 eksemplarer i fjor. Plussutgaven på nettbrett fortsetter å øke til 40 000 betalende abonnenter og er nå blitt Norges åttende største avis.

Dagbladet har annerledes regnskapsår, men opplaget fortsetter trolig å falle med ni – ti prosent til rundt 80 000 eksemplarer. Søndagsutgaven blir snart nedlagt for godt.

Aftenposten, som de siste årene har trøstet seg med å være «Norges største papiravis», opplever nå fall på over fem prosent. De av Schibsteds regionaviser som har introdusert digitale betalingsløsninger gjør det imidlertid bedre.

Bergens Tidende opplever f. eks. nå en kraftig vekst i abonnementsopplaget siden samme tidspunkt i fjor på over 2000. Desember-kampanjen med prøveabonnement til en krone pr. mnd. viste seg å bli en stor suksess. Ca. halvparten av de nye abonnentene lar seg konvertere til full pris.  Siden betalingsløsningen for digitale abonnementer først ble introdusert sist høst, blir totalresultatet for 2013 også her negativt med minus fire prosent.

Aftenposten lot seg sent i fjor høst inspirere av New York Times til å introdusere en annerledes betalingsmodell, men hittil er bare ca. halvparten av abonnentene konvertert til å bli brukere av digitale produkter. Det blir spennende å følge Aftenpostens digitale utvikling fremover. New York Times klarte å øke antallet digitale abonnenter med 19 prosent i løpet av fjoråret.

Norske lokalaviser og nisjeaviser som Dagens Næringsliv merker nå kreftene i den digitale revolusjonen. DNs papiropplag falt i fjor etter mange årsmed opplagsvekst, og avisen er ikke spesielt godt forberedt på den digitale omstillingen. Det bør bekymre avisens ledelse.

Samtidig fortsetter papiravisenes annonseinntekter å falle, særlig innen stillingsannonsemarkedet. Både ledelsen for Schibsted og Amedia uttrykker bekymring for at negativ utvikling av norsk økonomi vil forsterke presset på papiravisenes marginer. Mediehusenes økonomi reddes hittil av prisøkninger og betimelige kostnadskutt de siste par årene.

Samtidig offentliggjør bladet Journalisten en oversikt over antall redaksjonelle årsverk i mediehusene: 223 årsverk ble borte i fjor, mens bare 91 nye kom til. Det samlede tallet på journalistårsverk er nå redusert til 4180.

Hvis den digitale transformasjonen og konjunkturutviklingen setter redaksjonene under ytterligere press, er det færre virkemidler igjen i verktøykassen. Et tiltak kan fort bli å flytte produksjonen ytterligere fram til deadline i dagslys eller redusere antall utgivelsesdager.

I Sverige er det flere mediehus som nå tyr til slike løsninger, bl.a. lokalaviskonsernet Mittmedia. Selskapets sjef, Thomas Peterssohn, sier: «Ge upp ideen at rädda papperstidningen. Dess syfte er att ge kassaflöde til den digitala omställningen, annars har den ingen existensberättigande..»

Det er rene ord for pengene. Tempoet på den digitale transformasjonen må økes mens det finnes penger i kassene. Det er flere lyspunkter i utviklingen. I en europeisk leserundersøkelse sier nesten halvparten av nordmennene at de vil fortsette å lese papiraviser. 70 prosent sier at avisene gir dem kvalitetsinnhold som de ikke finner andre seder. Samtidig viser lesningen av «e-aviser» eksplosiv vekst det siste året. «E-avisen» kan bli et av de viktigste brohoder i overgangen til en helt digital medieverden.

Ser vi snart lyset?

 

APOSTLENES BUDSKAP: Jesus har lyst over Breiavatnet siden 1926, nå er menigheten gått online. Det gjør også det nesten like gamle nyhetsmagasinet Newsweek.

STAVANGER (VG) – Første gang jeg sjekket inn på Hotell Atlantic kunne jeg se den iøynefallende reklamen lyse mot mitt værelse tvers over Breiavatnet – JESUS VERDENS LYS. Nå, mange år senere, kan Herrens glade budskap knapt skimtes gjennom løvverket til trærne som vokser rundt vannet. 

Siden 1926 har lysreklamen fra menigheten Den Apostoliske Tro vært et av Stavangers landemerker, der den skinner fra taket av det gamle menighetshuset. Lysreklamen er nå vernet, og byen finansierer visstnok strømmen som forbrukes til å holde anlegget i drift, selv om budskapet tildekkes mer og mer. 

Det er lenge siden det ble hogget i stein, eller skrevet på papir. Nå blir også apostlenes budskap forkynt online.. 

Jeg gjør meg noen refleksjoner om dette der jeg sitter nærmest vegg i vegg med lysreklamen og intervjuer toppsjefkandidater til stillingen som ny administrerende direktør i Stavanger Aftenblad. Rammen er overgangen fra papir til digital nyhetsformidling og den dramatiske effekten dette ser ut til å ha på mediehusenes økonomi. 

Mens vi sitter der brummer et par nyhetsmeldinger inn nesten lydløst på mobilen via Twitter: Den britiske avisa The Guardian vurderer å legge ned papirutgaven. Og: Fra nyttår vil det anerkjente nyhetsmagasinet Newsweek slutte å utkomme på papir. 

Dette er litt av et vendepunkt, tenker jeg. Nesten like lenge som lysreklamen har lyst over Breiavatnet har Newsweek kommet ut hver uke med sine historiske magasincover og innsiktsfull kvalitetsjournalistikk om alt som skjedde i verden. Opplaget steg til tre millioner eksemplarer ukentlig. Nå har det sunket til under halvparten. Underskuddet har vært betydelig de siste årene. 

Sjefredaktør Tina Brown ser på digitaliseringen som en redningsplanke: 

– Det er en mulighet for å opprettholde vår redaksjonelle kvalitet gjennom hurtig og enkel digital distribusjon. Det er en fremragende global plattform for vår prisvinnende journalistikk, sa hun da nyheten ble kunngjort. 

Det nye digitale magasinet skal hete Newsweek Global og være tilgjengelig både på nett og lesebrett. Observatører i mediene kaller det «et symptom på den trykte nyhetskulturens historiske fall». En konsekvens av de mobile medieplattformenes vekst. Neste år forventes det å være 70 millioner brukere av lesebrett i USA opp fra 13 millioner for to år siden. 39 prosent av amerikanerne får nå sine nyheter servert fra kilder online. 

På årsmøtet til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i Oslo for noen uker siden, erklærte publisher Jan Helin at Skandinavias største avis – Aftonbladet – i løpet av fem år vil definere seg som et online-selskap. I forrige uke kom nyheten om at mobilutgaven av VG for første gang hadde flere lesere enn papirutgaven. 

Her på berget har vi en tendens til å se den digitale utfordringen som en trussel mot kvalitetsjournalistikken. Dalende inntekter fra opplag og annonser på papir gjør det vanskelig å finansiere journalistikk. For de fleste mediehus vil inntektene pr. bruker av papirutgaven fortsatt være langt større enn inntektene pr. digital bruker. Det gjør det krevende å budsjettere. 

Men trykk og distribusjon av papiraviser koster også mye penger. For en utryddingstruet avisart som f. eks. Nationen, kan det være et alternativ å gå online på hverdager. Nå finnes det vel snart et lesebrett om bord i hver traktor her til lands. Myndighetenes mediepolitikk setter imidlertid en effektiv stopper for slike tanker. Det er null moms på papir mot 25 prosent moms på digitale nyheter. Denne skjevheten er den virkelige trusselen mot fremtidens kvalitetsjournalistikk. 

Bare en halvtimes ferjereise fra Stavanger ligger hjembygda til vår nye kulturminister Hadia Tajik. Hun har allerede varslet at hun ikke vil høre på rådet fra en nesten samlet mediebransje som står bak kravet om et plattformnøytralt avgiftsregime. Hun viser i stedet til Regjeringens forslag om å øke den direkte produksjonsstøtten til aviser med 20 millioner neste år. Hun utelukker ikke at produksjonstilskudd kan bli en form for omstillingsstøtte til utsatte papiraviser i årene som kommer. 

Å tro at direkte produksjonstilskudd er svaret på medienes digitale utfordring er ganske naivt.

Tid for omstilling

Mediehus over hele verden kjemper mot brudd på tradisjonelle forbruksmønster som er forårsaket av internett. Omstillingsbehovene skaper uro og konflikter i tradisjonsrike avisbedrifter. 

I de internasjonale storavisene The New York Times og The Guardian er det full krig med fagforeningene om kostnadskutt og bemanningsreduksjoner. USA`s digitale fyrtårn, Journal Register Co vil slå seg konkurs for andre gang. Mediehuset eies av selskapet med det megetsigende navnet «Digital First». 

Problemet er at man ikke lykkes i bestrebelsene på å få annonseinntektene over på digitale plattformer. Fortsatt er markedets plassering av penger i papirannonser mer enn tre ganger som høy som amerikanernes tidsbruk på denne mediekanalen skulle tilsi. TV stikker av med annonsekronene. Investeringen i internett og mobile plattformer samsvarer dårlig med den tid som folk faktisk bruker på disse mediekanalene. 

Dette er en hovedutfordring for mediebransjen også i Norge.