En verden uten hjerner?

 

IMG_3218.JPG

NY BOK: Franklin Foers «World without Mind» beskriver Google og Facebooks overtagelse av et slags verdensherredømme.

TRONDHEIM – Ikke spør meg om passordet til min SPiD-konto. Kanskje har jeg det nedskrevet et sted. Vet ikke helt hvor. Jeg har Bank ID på mobilen. Hvorfor trenger jeg mer?

 

Den siste uka har lært meg at tiden er overmoden for etableringen av et felles innloggingssystem for norske mediehus. Brukerne vil ha det enkelt. I vår tid ønsker man å bevege seg sømløst mellom ulike tjenester i det digitale landskapet.

Men alfahannene som leder Schibsted, Amedia, Polaris, Dagens Næringsliv, Aller og Egmont ser ikke ut til å kunne bli enige om noe som helst, verken når det gjelder annonseplattform, distribusjon eller innloggingssystem. Bare når det gjelder papirkjøp står man noenlunde sammen for å sikre en rimelig leveranse.

Framtidsrettet?

Neppe. Etter hvert som Google og Facebook tar verdensherredømme framstår det tydeligere og tydeligere at de nasjonale mediehusene må samarbeide tettere. Muligens er også et tett europeisk samarbeid nødvendig for å kunne opprettholde medial selvstendighet, for ikke å si «sjølråderett».

Forleden leste jeg om en statistikk som viser at Google alene er i ferd med å passere reklameomsetningen til all verdens trykte medier. Legger vi til Facebook og Amazon er reklameinntektene større enn i all verdens TV-kanaler. Teknologi-selskapenes egenvekt ser ut til å oppheve tyngdeloven.

På skolen lærte vi en gang om «The Survival of the Fittest» og Darwins utviklingsteori om artenes opprinnelse og fremveksten av menneskets suverene herredømme på jorden. Kommer vi snart dit hvor menneskehjernen blir erstattet av kunstig intelligens? Datamaskiner og roboter som lærer raskere og lagrer mer kunnskap enn noe menneske er i stand til. Det er mange av Googles 50 000 ingeniører som arbeider for å nå nettopp dette målet.

Denne ukas nyhet om at Volvo skal levere 24 000 selvkjørende biler til Uber allerede fra 2019 får meg til å tro at utviklingen vil gå raskere enn vi aner.

Det går fort i svingene nå. Hastigheten får meg til å lure på om mediebransjen snart står overfor et nytt dramatisk skifte med nedbrutte forretningsmodeller. Akkurat nå som vi ser ut til å få folk til å betale for nyttig og godt innhold igjen..

Om ideene som ligger til grunn for ambisjonene til Google, Facebook og Amazon leser jeg i den spennende boka «WORLD WITHOUT MIND – The existential threat of big tech» av den kjente amerikanske redaktøren Franklin Foer. Her beskrives hvordan de fire store globale aktørene, særlig Google, forsøker å ta verdensherredømme over menneskeheten.

Google ønsker å samle all informasjon – alle tilgjengelige data – for å bygge kunstig intelligens. Facebook vil skape sosial harmoni gjennom å automatisere vår evne til å tenke og velge fritt. Amazon vil knuse tradisjoner og gjøre erfaringsbasert kunnskap verdiløs.

Franklin Foer skriver om hvordan teknologiselskapene truer privatliv, individuell skaperkraft og fri vilje, fri konkurranse – og selvsagt mediebransjen, som tilrettelegger for demokrati med et tydelig skille mellom løgn og sannhet.

I boken beskriver han spesielt svanesangen til det anerkjente amerikanske magasinet The New Republic, som ble kjøpt opp i 2012 av Facebook-grunnleggeren Chris Hughes. Foer var redaktør av tidsskiftet fra 2006 til 2010, og igjen fra 2012 inntil han i 2014 fikk sparken. Magasinet var da blitt forvandlet til en aggressiv klikk-maskin. Hughes ville at det skulle utvikle seg mer som et teknologiselskap.

Det er flere eksperter som nå snakker om et nytt digitalt krasj. Det er for mange publikasjoner i forhold til reklameinntekter. Det er ikke nok penger i abonnement, events eller aggregering av nyheter. For mye ressurser legges fortsatt igjen i klippoglim-journalistikk. Plattform-duopolet har for stor makt. Investorene trekker seg tilbake, også fra digitale medier. I USA regner man med at flere varslede børsintroduksjoner, bl.a. BuzzFeed, vil bli utsatt neste år.

Ved anerkjente London School of Economics etableres det nå et stort prosjekt for å følge med på utviklingen: «The Truth, Trust and Tech Commission» under ledelse av professor Charlie Beckett. På prosjektets agenda står journalistikkens forhold til de store plattformene. Det er et eksistensielt spørsmål for journalistikken – et viktig område for sunn politikk og et opplyst samfunn. Dette blir et spennende arbeid å følge med på.

Artificial Intelligence, eller AI som det gjerne forkortes, er et tema som rykker stadig nærmere den norske mediehverdagen. AI var da også et av hovedtemaene under NXT Media-konferansen i Trondheim midt i november. Norges Tekniske- og Naturvitenskaplige Universitet er vårt innvovative senter med sine 40 000 studenter og 6 700 ansatte. I Trondheim forskes det på AI, bl.a. når det gjelder avansert tekstanalyse. Forskerne håper å kunne bruke kunstig intelligens til å avdekke falske nyheter på nettet, til å forutsi grensesprengende nyheter og til å identifisere hatefulle ytringer som spres i sosiale medier.

Man kan trygt oppsummere at en av hovedkonklusjonene fra NXT Media 2017 er behovet for fortgang i bestrebelsene på å få til et felles innloggingssystem for norske mediebrukere

 

img_3184.jpg

SØKER PARTNERE: Helmut Kraznik er digitaldirektør i Axel Springer og leder av Verimi-prosjektet

Axel Springer-konsernet i Tyskland tar steget videre i lanseringen av portalen Verimi, som skal samle data fra en lang rekke store aktører i det tyske markedet; banker, flyselskaper, mobiloperatører, bilprodusenter og medieselskaper.

 

– Ingen aktører i Europa kan håndtere utfordringen fra Google og Facebook alene, sier digitaldirektør Helmut Krasnik i Springerkonsernet. Han frykter at 2018 kan bli et Annus Horribilis for mediebransjen, når EUs nye personvernlover trer i kraft. Reglene vil kreve aktivt samtykke fra forbrukeren for innsamling og lagring av data.

– Det blir enkelt for Facebook. Alle trykker jo på «Enig» når mobilen eller datamaskinen ber om samtykke. Kommersielle medieaktører må derimot bønnfalle sine brukere om samtykke, spår Krasnik.

Hos Springer er 180 ansatte sysselsatt i arbeidet med å sikre at personrettet markedsføring gjennom mediene skal være mulig også etter 2018. Det tyske konsernet er på jakt etter flere samarbeidspartnere over hele Europa. Ambisjonen er å bygge en felles europeisk løsning som kan stå opp mot de globale duopolet.

Også i andre europeiske land tas det viktige initiativ for tettere samarbeid mellom konkurrerende mediehus, spesielt mellom TV-selskapene, som også trues av Facebook, YouTube og Netflix.  Ifølge Digiday vil britiske Channel 4 etablere en felles video-plattform og dele data med tyske ProSieben, franske TF1 og italienske Mediasat. I Frankrike går mediehusene Le Figaro sammen med Le Monde og en rekke andre mediehus i samme ærend.

I Norge har vi fortsatt minst fire ulike innloggingssystemer for medier.  Banknæringen har forstått at dette ikke går an og ser ut til å samle seg omkring Vipps. Lederen for Digital Norway, Adresseavisens tidligere sjefredaktør Tor Olav Mørseth, minner om at Google og Facebook nå også går etter de lokale annonseinntektene.

img_3205.jpg

I DEBATT: Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius (t.v.), Helmut Kraznik, Trond Riiber Knudsen, investor Stig Eide Sivertsen og Ingvild Næss, personvernombud i Schibsted.

«Samarbeid – eller dø», kan fort bli den norske mediebransjens nye mantra. Det var i hvert fall overskriften på en av debattene under NXT Media 2017.

– Hvorfor skjer det ingen ting. Dette er dårlig lederskap, sier den tidligere McKinsey-toppen Trond Rieber-Knutsen, som har engasjert seg kraftig i mediebransjens handlingslammelse. Han viser til erfaringene fra oljebransjen som på tross av beinhard konkurranse deler alle data som fiskes opp fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Når GDPR (EUs nye personvernregler) trer i kraft i mai neste år vil mediebransjen stå overfor en situasjon som endrer spilleregler og handlingsrom. Mediene må ha et ekstremt godt tilbud og enkle distribusjonsløsninger, hvis folk skal akseptere å gi fra seg data.

Under NXT Media 2017 understreket flere behovet for å få elefanten opp på bordet, slik at man kan finne fram til en mer fremtidsrettet løsning.  Jeg vil kanskje heller si at det er tid for å slakte hellige kyr.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s