Mediene gjennom lydmuren

FullSizeRender (1)

DEL AV DAGLIG ANTREKK: Snart vil vi lytte mer til nyhetsreportasjer på mobilen.

Her er de to viktigste lærdommene fra Medie-Norges siste lesertall: Mediehusene må forsterke produktutviklingen av mobilen som en viktig innholdskanal. Staten gir NRK en stadig mer dominerende posisjon i det norske medielandskapet.

Tallenes tale fra statistikken som hvert halvår utarbeides på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening er klar. Nedgangen i lesningen av papiraviser fortsetter. I fallet får mediehusene nå selskap av lesertallene for nettaviser på web, mens mobilplattformen øker sterkere enn noensinne.

I følge lesertallene fra Kantar/TNS for andre halvår 2017 er det nå 43 prosent av befolkningen som leser nyheter på mobilen til daglig. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fremhever at mediebruken fremdeles er svært høy i Norge. Hele 82 prosent bruker mediehusenes innhold hver dag, men bak dette skjuler det seg fortsatt mange utfordringer.

Samlet sett er nedgangen i lesningen av papiraviser 11,3 prosent. I den norske avisfloraen er det likevel noen blomster som står seg lenger. Enkelte steder, og kanskje flere enn vi tror, er det lønnsomt å investere i produktforbedringer av papiraviser og magasiner. Og i nisjene finnes det fortsatt liv i papiret.

61 prosent av befolkningen er nå lesere av nettaviser til daglig, men det er bekymringsfullt at veksten i mobilbruken (7,6 prosent) ikke er sterkt nok til å kompensere for fallet i lesningen av papir og nettaviser på stasjonære og bærbare datamaskiner. Noen steder registrerer man også at antallet mobil-lesere går ned.

Dette er et varsel om at satsingen på mobilplattformen ikke er sterk nok. At produktutviklingen her går for tregt, selv om antallet sidevisninger øker. Mediehusene må ikke slå seg til ro med at mobilen er et sted hvor vi i stigende grad leser nyheter. Snarere bør vi ta utgangspunkt i hva vi bruker mobilen til. En dings vi alle bærer med oss i lommen, og hvor vi også snakker, skriver, ser og lytter. Hvor vi gjør opptak og spiller av lyd og bilde.

Et par hvite ledninger som henger ned fra ørene, er blitt en del av den daglige påkledning i Norge. Noen går også rundt med større og dyrere trådløse øretelefoner. Trådløse høyttalere er på plass i norske hjem og på enkelte arbeidsplasser. Alt med trådløs tilknytning til mobilens datanett. Norske mediehus må raskere forholde seg til denne utviklingen med nye innholdsprodukter.

Kanskje vil vi i større grad lytte til nyhetene – eller se dem som varsel, snaps og video. Journalistikken blir mer og mer audiovisuell. Reportere må snart like gjerne lese nyheter som å skrive dem. Samtidig vil utviklingen av ny teknologi gjøre forbruket av nyhetsmeldinger til en mer personlig affære. Mediehusene må utvikle nye måter å kommunisere med enkeltindivider.

VG anskueliggjorde denne utviklingen allerede for et par år siden i videoproduksjonen «VG i 2020», som er vist på mange bransjeseminarer. VG Mobil har nå i følge MBL 1,4 millioner daglige brukere. Like mange som Dagbladet har i alle kanaler. Det er derfor naturlig at VG går foran og viser vei, men flere mediehus bør nå kjenne sin besøkelsestid.

– Nyhetsjournalistikkens fremtid er mennesker som snakker til maskiner, skriver BBCs redaktør for digitale applikasjoner, Trushar Barot. I et halvår har han studert utviklingen av stemmestyrte medieplattformer ved NiemanLab på Harvard-universitetet i USA. Det snakkes om en lydbølge som den neste store teknologiske revolusjon som vil slå inn over mediebransjen. Stemmestyring og kunstig intelligens (AI) blir sentrale elementer i denne.

Vi ser allerede hvordan podcaster, musikkstrømmetjenester og nettradio er populære på mobilen. Mange i min generasjon synes kanskje det virker kleint å snakke til telefonen når det ikke er en levende samtalepartner i den andre enden. Men snart vil også vi kunne føre samtaler med mobildingsen. Barn av vår tid googler ikke via nettet på en PC eller mobil-skjerm, de spør bare SIRI på iPhone eller Google via Android – og får svar.

Denne trendbølgen vil snart slå inn over nyhetsmediene også. I følge Mary Meeker (en av verdens fremste rapportører om markedsendringer) skjer allerede 20 prosent av alle søk på Google via stemmebruk snarere enn bokstavtasting.

Ved hjelp av kunstig intelligens som gjenkjenner dine personlige interesser vil du snart bare spørre mobilen når du våkner opp:

«Hei, Siri. Hva er nytt i dag?» Eller be mobilen anbefale en podcast som du lytter til mens du trakter morgenkaffen.

Eller lyd fra andre dingser – såkalte digitale assistenter –  som teknologigigantene Amazon, Google, Microsoft eller Apple nå kappes om å utvikle for ditt hjem. De stemmestyrte mediene vokser kraftig i USA og det spås at 7,5 milliarder enheter vil være i bruk på vår klode i 2021.

NPR (National Public Radio) eksperimenterer allerede med kunstig intelligens og strømming av podcaster. En tredjedel av unge i USA eier ikke en radio, men kan nås via digitale assistenter som «HomePods» og mobilen. BBC News har nedsatt en arbeidsgruppe som skal eksperimentere med nye former for digital radio basert på stemmestyring og kunstig intelligens. I følge Trushar Barot finnes det allerede studier som viser at stemmestyrt kunstig intelligens øker forbruket av lydinnhold.

Mediehusene gjør lurt i å følge med på hva giganter som Associated Press (AP) og The Washington Post foretar seg. Sistnevnte styres jo av Jeff Bezos – eieren av Amazon, som ligger langt fremme i utviklingen av stemmestyrte plattformer med kunstig intelligens. AP har nylig utgitt en stor rapport om hvordan kunstig intelligens vil påvirke journalistikken.

Alltid lyttende-funksjoner på de nye dingsene kan også brukes av mediehus til å pushe innhold ut til brukerne.

– Fortell meg din historie og jeg skal låne deg mitt øre, skriver den danske mediebloggeren Lars K. Jensen entusiastisk om den nye lydbølgen. I likhet med undertegnede har han en slem tendens til å lagre artikler som ser interessante ut, men som likevel ikke blir lest senere. Nå ser han fram til heller å kunne lytte til disse historiene, mens han gjør andre ting.

I Danmark viser statistikken til langlesningsnettstedet Zetland at fire av ti reportasjer heller blir lyttet til enn lest.

BBC-redaktøren regner med at den nye medierevolusjonen vil være en fordel for store medier, som allerede produserer mye lydinnhold og samler store mengder data fra brukerne. I vår sammenheng blir det dermed svært interessant å følge med på hvordan NRK utvikler sin virksomhet digitalt.

De nye brukertallene fra MBL viser at nrk.no har den sterkeste veksten i antall brukere både på nett og mobil. Statens egen kringkaster får en stadig mer dominerende posisjon i det norske mediemarkedet. Få politikere fra venstre til høyre evner å se på dette som problematisk. I stedet sørger de for at en jevn strøm av milliarder hvert år strømmer til NRK. Utviklingsarbeidet der i huset må sies å være usedvanlig godt finansiert.

I den siste statistikken går NRK forbi Dagbladet på listen over mediehusene som har størst oppslutning på nettet og mobilen. NRK har nå 1 348 000 daglige brukere på nett og 757 000 daglige brukere på mobilen. Tjenestene er til forveksling lik de som tilbys av de store private nettavisene. I tillegg er den gratis og uten brysomme annonser.

De private mediehusene er avhengig av å finansiere sin innholdsproduksjon gjennom annonser og brukerbetaling. Etter noen svært krevende år er det nå tegn til større betalingsvilje blant brukerne, og mange mediehus melder om 4 – 5 prosent vekst i antall abonnenter. For annonsesalg er forholdene vanskelige, så lenge Facebook og Google forsyner seg med anslagsvis fem milliarder fra det norske markedet uten å gi særlig mye tilbake i form av skattekroner.

En undersøkelse blant all verdens medieledere i regi av WAN-IFRA viser at manglende evne til innovasjon er bransjens største risikofaktor for fremtiden. Mediepolitikken burde derfor legge forholdene bedre til rette for nyskaping og produktutvikling i mediehusene enn hva tilfellet er i dag.

One thought on “Mediene gjennom lydmuren

  1. Tilbaketråkk: MediaPuls 192 - Trump juger. Facebook rydder, VG roter og Dagbladet klager

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s