Skråsikker journalistikk i Lommedalen

IMG_2894.jpg

LESER SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Jeg fant det betimelig å lese barneparagrafen i Vær Varsom-plakaten høyt da Oslo Redaktørforening drev selvransakelse i Lommedalen-saken. Foto: TROND SUNDNES, Dagens Næringsliv

TV2 og NRK innrømmer nå at man gikk for langt i å utpeke små jenter ved en barneskole i Lommedalen som mobbere i den tragiske saken hvor en 13-åring døde av spisevegring på ei hytte i Valdres nyttårsaften 2015.

I svært konstaterende ordelag rapporterte fjernsynskanalene  allerede 4. og 5. Januar i fjor om morens henvisning til mobbing og sviktende offentlig hjelpeapparat som forklaring på dødsfallet. Samtidig ble skolen hvor jenta skal ha blitt utsatt for såkalt «usynlig mobbing» identifisert i reportasjen.

Nå er skolen frikjent gjennom Fylkesmannens gransking, mens moren står tiltalt for grov omsorgssvikt i Gjøvik tingrett 24. april.

Mandag var selvransakelsens dag for norsk presse i denne tragiske historien. Oslo Redaktørforening arrangerte paneldebatt om mediedekningen, hvor både TV2 og NRK, lokalavisen Budstikka, forfatter og journalist Jon Gangdal og UNICEF deltok. Selv var jeg invitert til å innlede om de viktigste presseetiske sidene ved medienes arbeid med denne saken.

– Saken er komplisert, men vi burde ha tatt tydeligere språklig forbehold, innrømmet TV2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække. Hun tok også selvkritikk på live-rapporteringen fra barneskolen, men mente det var riktig av TV2 å  nevne morens mobbehistorie om datteren.

4. januar i fjor sto kanalens reporter utenfor en barneskole i Lommedalen og erklærte: «TV2 vet at jenta ble utsatt for mobbing, og at mobbinga utløste spiseforstyrrelser…»

Jeg skulle ønske at journalister sluttet å bruke den skråsikre «vet at»-formen. Alle saker har sine nyanser. Derfor lærer vi i journalistikken å formulere forbehold.

– Også i NRK ble vi for konstaterende i rapporteringen, særlig i innannonseringen. Dessuten brukte vi skolens navn, og gikk dermed for tett innpå elevene. Vi kan kan ha blitt for fartsblinde i denne saken, sa NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk.

Den viktigste lærdommen for mediene blir dermed å formulere seg med forbehold, mindre grad av identifisering og større distanse til det aktuelle skolemiljøet.

Men selv om både TV2 og NRK innrømmer at noe kunne vært gjort annerledes, så er det bare Budstikka som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Lokalavisen anklages for ha brutt hele ti av bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten. PFU vil trolig behandle klagen under sitt møte i februar.

Min innledning om sakens etiske sider kan du lese her. Du kan også se opptak fra hele debatten på denne linken:

https://livestream.com/accounts/3722443/events/6866515

Lommedalen-saken – Hva gikk galt?

Noen ganger er virkeligheten så brutal, tragedien så sterk, at den blir svært vanskelig å håndtere for de medier som skal opplyse allmennheten om viktige hendelser i samfunnet. For redaktører og journalister blir det som å balansere langs en knivsegg.

13-åringen som ble funnet død av spisevegring på en hytte i Valdres nyttårsaften for et drøyt år siden er en slik historie. Men det er en sak som må dekkes av mediene. Folk spør seg ikke bare om hvordan det skjedde. Like mye hvorfor?

13-åringens mor rykket tidlig ut med påstander om mobbing ved skoler i Bærum, og et sviktende offentlig hjelpeapparat. 24. april møter hun i retten tiltalt for grov omsorgssvikt.

Gjennom måneder har ryktene svirret i et lite lokalsamfunn i Lommedalen. Beskyldninger og beskrivelser fyller vegger og kommentarfelt i sosiale medier.

Det er barn som omtales. Barn som er berørt av en tragedie. Barn som utløser en konflikt mellom voksne i samfunnet. Barn som blir skyteskive for forsvaret i en straffesak.

Omtalen av barn utløser noen av de vanskeligste presseetiske spørsmål. Barn har krav på en spesiell beskyttelse. Men i november eskalerer denne saken på to måter:

Jon Gangdal skal presentere sin bok «Angelica – en varslet tragedie». Boken er først og fremst en forlengelse av morens historie om mobbing og sviktende hjelpeapparat. Men boken belyser også spisevegring tematisk og drøfter ulike tiltak mot mobbing.

Et begrep som lanseres er såkalt «usynlig mobbing», som en forklarende faktor for 13-åringens sykdom og død. «Usynlig mobbing» fra noen småjenter ved en barneskole i Lommedalen. Til grunn for det hele ligger 13-åringens subjektive fortolkning av utsagn og gjerninger som knapt noen andre enn moren har oppfattet som mobbing.

Fire dager før boken skal utgis publiserer lokalavisen Budstikka et ti siders dokument som beskriver en ganske annen virkelighet – under tittelen «Den andre historien». Her fremstilles noen småjenter og deres familier som ofre for mobbeanklagene. Morens påstander og ryktespredning skal ha utløst både sykdom og fortvilelse.

Budstikkas dokument slår også fast de offentlige granskernes vurdering: Mobbing er ikke sannsynliggjort. Skolen og myndighetene har gjort jobben sin korrekt. Dokumentet inneholder opplysninger og utsagn fra 25 førstehåndskilder. Mange av dem er åpne kilder.

Lokalavisens redaktør fremmer også ramsalt mediekritikk, først og fremst mot TV2 og NRK, som hun mener har kastet skyld mot småjentene i lokalmiljøet. Utenfor skolen stilte TV-reportere seg opp og snakket om mobbing helt uten forbehold.

«TV2 vet at jenta ble utsatt for mobbing, og at mobbinga førte til spiseforstyrrelser, meldte kanalens reporter.

På TV2s nettsider skrev man fire dager etter dødsfallet:

«Jenta som ble funnet død nyttårsaften har i mange år slitt med spiseforstyrrelser som følge av mobbing på flere Bærum-skoler»

Jeg er forundret over at journalister i riksdekkende medier ikke lærer seg å formulere seg med forbehold i slike saker.

Med enda større vantro leste jeg svarene til TV2s nyhetsredaktør og reportasjeleder på saken, slik de ble gjengitt i Budstikka:

– Noen ganger er enkeltsakers konsekvenser viktigere å ta hensyn til, enn tredjepart.

Og:

– Vi hadde informasjon om at det dreide seg om blikk, kommentarer og episoder som andre kanskje ikke vil oppfatte som mobbing, men som hun og andre oppfattet som mobbing.

Tredjepart i denne forbindelse er altså noen småjenter i seks- til niårsalderen ved en barneskole.

Helt sentralt i denne saken står den såkalte barneparagrafen i Vær Varsom-plakaten, som skal være retningsgivende for redaksjonenes arbeid. Slik lyder pkt 4,8 i Vær Varsom-plakaten:

«Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

Nå er det bare Budstikkas grundige reportasje som er innklaget til Pressens Faglige Utvalg. Avisen anklages for å ha brutt hele ti punkter i Vær Varsom-plakaten.

Den første anklagen gjelder pkt. 1,2 som sier at «pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.» Sett fra Budstikkas synspunkt kan det vel anføres at  dette er nettopp hva man gjør i denne saken.

Dernest skal Budstikka ha forbrutt seg mot pkt. 3,2 – bestemmelsen som mediene oftest blir felt for i Pressens Faglige Utvalg:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

Jeg har ikke registrert at Budstikka er tatt i å fare med direkte feilaktige opplysninger. Bredde og relevans i valg av kilder, og utøvelse av kildekritikk er vanskeligere å vurdere. Men det er liten tvil om at avisen har benyttet seg av svært mange og til dels ulike kilder. Avisens intensjon har likevel vært å få fram at småjentene i nærmiljøet også er ofre i denne saken.

Pkt. 3,3 handler om å gjøre premissene tilstrekkelig klare for intervjuobjekter og ellers overfor kildene. I klagen stilles det spørsmål om dette er gjort overfor personer som har taushetsplikt, men denne anførselen synes lite relevant for saken.

Det samme gjelder påståtte brudd på pkt. 3,7 om pressens plikt til å gjengi meningsinnholdet i uttalelser fra intervjuobjekter presist. Anklagen gjelder siteringen av et sitat fra en SMS som moren skal ha sendt kort tid etter dødsfallet. Meldingen lød: «Mobberne vant. Noen skal svi.» Budstikka hevder å ha flere kilder for dette, men det dreier seg uansett ikke om noe intervju.

Pkt. 4,1 pålegger mediene å utvise saklighet og omtanke i både innhold og presentasjon. Klageren mener at Budstikka burde ha latt alle parter komme til orde og belyst saken på en bredere måte. Ved å vente med publiseringen til etter at Gangdals bok forelå kunne man benyttet opplysninger derfra til å nyansere fremstillingen.

Til dette er å bemerke at Budstikka seks dager før publiseringen henvendte seg til morens advokat med anmodning om intervju på bakgrunn av en detaljert redegjørelse om hva man hadde til hensikt å publisere. Anmodningen ble avslått. Selve presentasjonen fremstår som dempet og saklig. Denne bestemmelsen i Vær Varsom-plakaten gir PFU rom for å utvise skjønn i Lommedalen-saken.

Klageren mener også at Budstikka har brutt Vær Varsom-plakatens pkt. 4,3 om at mediene ikke skal framheve personlige forhold som er saken uvedkommende. Her sikter man trolig til beskrivelser av mor, barn og familieforhold i årene forut for tragedien i Valdres. Avisen vil imidlertid kunne anføre at dette er forhold som moren selv har beskrevet svært detaljert gjennom Gangdals bok.

Pkt. 4,5 i Vær Varsom-plakaten kan bli et sentralt punkt i vurderingen av Budstikkas journalistiske arbeid. Dette er punktet som handler om å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjen.

– Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom, heter det i bestemmelsen.

Her kan det muligens anføres at Budstikkas samlede fremstilling av moren kan ha karakter av forhåndsdømming, selv om man er omhyggelig med å understreke at straffeansvaret ikke er endelig avgjort av retten.  Avisen tegner et bilde av moren som i sum kan minne om et karakterdrap,  både når det gjelder merkverdig oppførsel, omsorg og oppfølging av datterens sykdom. Avisen redegjør ikke detaljert for tiltalens innhold, som er begrenset til barnets siste måneder.

13-åringens mor har selv stått fram med navn og bilde i ulike medier og med sin historie i Gangdals bok, som også har datterens navn i sin tittel. Det blir dermed vanskelig å beskylde Budstikka for brudd på barneparagrafen og Vær Varsom-plakatens bestemmelser om indentifisering og bildebruk.

Muligens kan det hevdes at redaksjonen har et selvstendig ansvar for å vurdere konsekvensene som omtalen også har for avdøde barns ettermæle. Dette må imidlertid veies opp mot medienes samfunnsrolle når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold og beskrive det som skjer i samfunnet.

I denne saken er det foreløpig bare Budstikkas journalistikk som skal prøves av Pressens Faglige Utvalg. Ikke TV2s og NRKs, eller dekningen i andre riksmedier.  Og langt i fra Jon Gangdals fremstilling mellom stive permer. Det er et stort paradoks at journalistikk skal vurderes ulikt fra medium til medium. Forlagsbransjen har som kjent lagt forslaget om etisk regelverk langt ned i skuffen etter at temaet sist var oppe i forbindelse med boka som omtalte Anders Behring Breiviks mor.

Her har vi skjønt at Aschehougs Forlag trakk seg fra publiseringen av Gangdals bok. Boken er også insinuerende og spekulativ i sin form. Som erfaren journalist vet Gangdal at han ikke skal trekke konklusjoner for egen regning. Men gjennom å stille flere hundre spørsmål med innganger som «kanskje» og «kan hende» legger han igjen skyld hos lærere, rektorer og småjenter i Lommedalen.

Kan hende hadde Pressens Faglige Utvalg felt ham for nettopp dette.

Se også tidligere bloggpost om denne saken her.

2 thoughts on “Skråsikker journalistikk i Lommedalen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s