Sådan er journalistikken

IMG_1847.JPG

Klassekampens oppslag 24. september 2016

Det er ingen myte at journalister ikke liker å bli utsatt for kritisk journalistikk. I likhet med pølsemakere vet vi utmerket godt hvordan produktet blir til.

Kanskje var det et eksempel på dette jeg fikk oppleve da Klassekampen før helgen satte kritisk søkelys på lederlønninger i mediebransjen, nå som inntektskurvene peker nedover og det iverksettes tiltak, bl.a. med kraftig nedbemanning i redaksjonene.

Journaliststikk handler om vinkling. En journalistisk idé baserer seg ofte på en hypotese som søkes bekreftet: Kyniske medieledere som beriker seg med feite bonuser samtidig som de kutter kostnader og kvitter seg med ansatte.

Slik lyder revolusjonens røst:

«I slutten av august varslet Polaris kutt på 300 millioner kroner fram mot 2020, og forrige uke ble det klart at konsernets største avis Adresseavisen mister 60 årsverk. Samtidig får konsernsjef Per Axel Koch utbetalt en bonus på 417.000 kroner i år. Dette blir utbetalt som «prestasjonsbasert lønn» og gjelder for 2015 – et år da konsernet meldte om 160 millioner kroner i kutt», skriver Klassekampen lørdag.

Det er helt legitimt å diskutere nivå på lederlønninger og bonusordninger med den situasjon som mediebransjen befinner seg i, men det må likevel være tillatt å kreve et minimum av journalistisk presisjonsnivå.

I børs- og pressemeldingen som ble sendt ut fra Polaris Media 25. august heter det:

«Konsernet har vedtatt at det skal gjennomføres nye resultatforbedrende tiltak i størrelsesorden 300 mill. som skal realiseres innen 2020, hvorav 120-150 mill. med effekt allerede i 2017. Deler av dette er inntektsforbedringer som følge av satsninger innen annonse, brukermarked og siviltrykk. En vesentlig del av resultatforbedringene vil også måtte skje i form av nedbemanning.»

Det må trolig tilskrives tidspresset som hviler over vår digitale tidsalder at tre bransjenettsteder samtidig presenterer dette som «kutt på 300 millioner». Journalister må ha tid til å kunne lese hva som faktisk står i pressemeldinger og annet kildemateriale. I alle fall bør man forlange det av Klassekampen når avisen presenterer budskapet en måned senere.

Klassekampen skriver at konsernsjef Per Axel Koch  «samtidig» får utbetalt en bonus på 417 000 kroner i år. Nei, det skjer ikke «samtidig». Utmålingen og utbetalingen skjedde samtidig med årsoppgjøret for et halvt år siden. Dette «blir» heller ikke utbetalt nå, slik avisen mener å antyde. Det ble utbetalt i vår, samtidig som det ble kommunisert gjennom konsernets lederlønnserklæring og årsregnskapet for 2015. Utbetalingen gjaldt prestasjonsbasert lønn for 2015, et år hvor Polaris Media hadde et noe bedre årsresultat enn det foregående.

Valg av presens i stedet for imperfektum er altså et virkemiddel som inngår i  journalistikkens verktøykasse.

Rett nok opplyser Klassekampen at konsernsjefens bonus gjelder 2015 – «et år da konsernet meldte om 160 millioner kroner i kutt». Det siste er heller ikke riktig, beløpet gjelder 2013-15. I 2015 ble det ikke gjort noen vedtak om kutt på 160 millioner.

For øvrig har verken Polaris` konsernstyre eller styrets kompensasjonsutvalg behandlet spørsmålet om utmåling av prestasjonsbasert lønn for konsernledelsen i 2016. Vi har vedtatt tydelige mål og kriterier for inneværende år, bl.a. når det gjelder resultat, omsetning og utviklingstiltak. Den enkelte leders prestasjon vil bli målt i forhold til dette, og jeg forventer at selskapets situasjon vil gjenspeiles i utmålingen.

Basert på fremleggelsen av halvårsresultatet 25. august, ga jeg derfor overfor Klassekampens medarbeider uttrykk for at årets utfall av prestasjonsbasert lønn for konsernsjef vil bli betydelig redusert.

Avisen fant det ikke relevant å ta denne opplysningen med i sin presentasjon av medieledere som «får bonus mens de kutter».

Mens jeg sitter og skriver disse linjene, blir jeg oppmerksom på et oppslag i danske journalisten.dk om oppsigelser i mediekonsernet Jysk Fynske Medier, som skal kutte kostnader med 160 millioner kroner. Her skal de tillitsvalgte denne uka forhandle om vilkårene for nedbemanning med 70 av de 465 redaksjonelle stillingene i konsernet. I beste fall håper man på lønn ut oppsigelsestiden og en kompensasjon på 8000 kroner for den som slutter frivillig..

I det svenske lokalaviskonsernet Mittmedia drøftet man i sommer å kvitte seg med  75 prosent av alle  de 555 journalistene og gjøre storparten av de 28 lokalavisene om til gratisaviser.

 

Det er selvsagt svært smertefullt for alle i mediebransjen å stå overfor de store endringer som den digitale transformasjonen krever av oss. Nedbemanning er noe av det aller vanskeligste. Norske medier har likevel håndtert dette på en ganske god måte hittil, gjennom å tilby gode overgangsordninger. I forbindelse med forestående nedbemanningsbehov i Polaris har konsernstyret derfor innvilget en ramme på 125 millioner kroner for de nærmeste tre årene.

Det burde ikke overraske en garvet pressemann som undertegnede at Klassekampens fremstilling tas som god fisk og formidles videre av NTB, Aftenposten, bransjenettsteder og Adresseavisen. Heller ikke at politikere som Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande kaster seg på toget og stempler lederlønnsutviklingen som umusikalsk og «på grensen til usmakelig».

Her spiller Arild Grande , som er utdannet organist, helt uten noter.

Så hvorfor skal vi i det hele tatt ha «prestasjonsbasert lønn» for ledere?

Det er flere grunner til at jeg oppfatter dette som riktig: Den viktigste er at prestasjonsbasert lønn er med på å sette tydelige mål og krav til ledere, som også er forankret i selskapets strategi. Og at måling av oppnåelse har en konsekvens. Slik sett blir ordningen også et viktig verktøy for selskapets styre.

Ordningen bidrar dessuten til en markedsorientert og riktig kompensasjon for ledere og fører til mer moderat fastlønnsutvikling. Slike ordninger forutsetter tydelige kriterier og åpenhet i organisasjonen, noe som jeg opplever at vi har fått til i Polaris. Her ble den nye ordningen vedtatt i 2014 etter en omfattende kartlegging og utredning av alternative systemer for lederlønn.

One thought on “Sådan er journalistikken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s