Førerløse biler og aviser uten redaktør

 

fullsizerender

NIC NEWMAN ved Reuters Institute presenterte Digital News Report i Oslo sist mandag. Fritt Ord finansierer for første gang den norske delen av undersøkelsen om nyhetsformidling i sosiale medier. Opptak fra presentasjonen kan du se her.

Det store temaet  denne uka har vært nyhetsformidling  – og sensur – via sosiale medier, som vokser i eksplosiv hastighet over hele verden. Google har lenge sittet i førersetet når det gjelder utviklingen av de førerløse bilene som snart skal frakte oss rundt. Den navnløse redaktøren av Facebook bestemmer i stigende grad hva vi leser, lytter til og ser på.

Kort sagt: De globale gigantene styrer stadig mer av livet vårt. Også mediene, som gradvis får livsgrunnlaget sitt revet bort. I løpet av det siste året er en pen vekst i digital annonseomsetning i mange mediehus snudd til en brutal nedgang på 15 – 20 prosent.

Det er skutt en torpedo inn i medias digitale transformasjonsplan. Tanken var at digital annonsevekst, sammen med økte brukerinntekter skulle kompensere for fallende inntekter fra de trykte avisene. Nå ser vi at det ikke går. Mediehusene lekker som en sil til sosiale medier som ikke bidrar til finansieringen av innhold, gjør brukerbetaling vanskeligere og presser prisene på annonsering nedover.

Er det mulig for oss i vesle Norge å endre dette bildet?

Schibsted samler troppene

Min gamle arbeidsgiver, Schibsted, tror åpenbart det. Selskapet går nå i bresjen for en felles norsk plattform for programmatisk annonsering. Samtidig samles alle Schibsteds teknologiske ressurser i en linje på tvers. Redaksjonene tar samtidig i bruk en hypermoderne publiseringsplattform, som flere norske mediehus vi få tilgang til. I bransjen jobbes det også med et felles innloggingssystem for brukerbetaling.

Bak initiativene ligger vissheten om at norske medier har en svært solid posisjon hos sine brukere og tilgang til unike brukerdata. Norske digitale medier har fortsatt høy grad av direktetrafikk, samtidig som viljen til å betale for nyheter er usedvanlig sterk sammenlignet med de fleste andre vestlige land.

Det skal bli spennende å se effekten av Schibsteds nye strategi i kampen mot de store vindmøllene.

Denne uka presenterte stiftelsen Fritt Ord innholdet i Digital News Report 2016, som hvert år leveres fra Reuters Institute. For første gang er Norge med i denne oversikten over medieutviklingen i 26 land. Rapporten viser til to tydelige hovedtrender når det gjelder folks inntak av nyheter:

  • Det er en godt dokumentert økning i konsumet av distribuert innhold til andre plattformer, bl.a. sosiale medier som kilde for nyheter.
  • Det er et tydelig skifte til bruk av mobilen for nyhetsoppdatering.

Undersøkelsen baserer seg på online-intervjuer med 50 000 brukere, i overkant av 2000 i Norge. Nå er det over halvparten av de spurte som svarer at de bruker sosiale medier som nyhetskilde ukentlig. Sosiale medier er viktigere som nyhetskilde for kvinner enn for menn – og selvsagt for de unge. 28 prosent av de unge mellom 18 og 24 år sier at sosiale medier er deres hovedkilde for nyheter. Og for første gang er andelen i denne gruppen markant høyere enn for TV. For alle grupper under 45 år er online nyheter nå viktigere enn TV-nyhetene.

Facebook helt dominerende

Sosiale medier betyr i all hovedsak Facebook, som spiller en helt dominerende rolle som oppdagelseskilde for nyheter. En fjerdedel av internettbrukerne oppgir også at de deler nyheter via sosiale medier. Nyhetsportaler som SOL og Startsiden har en vesentlig svakere posisjon i Norge enn i de fleste andre markeder.

De fleste brukere er fortsatt motvillige til å betale for nyheter online, særlig i den konkurranseutsatte og engelskspråklige del av verden. I USA er andelen som betaler gått noe ned det siste året. I mindre land (språksamfunn) er betalingsvilligheten dobbelt så høy som i de engelskspråklige.

Undersøkelsen tyder på at betalingsvilligheten er aller høyest i Norge, hvor 27 prosent av de spurte nå oppgir at de har betalt for online nyhetstjenester. Noe av forklaringen på dette er nok at norske mediehus tilbyr en kombinasjon av trykte og digitale nyheter i abonnement.

Motivasjonen bak den økende bruk av sosiale medier ser ut til å være at det er en enkel måte å samle nyheter fra flere kilder, og at det er enkelt å kommentere eller dele innholdet. Utviklingen tyder på at en økende andel av mediebrukerne vil gjøre seg direkte avhengig av å få nyheter via sosiale medier.

Dette vil få relativt stor betydning for redaktørrollen, som ikke i samme grad vil handle om å sette sammen en interessant og nyttig innholdspakke. Algoritmer overtar den delen av jobben, slik at redaktøren i større grad kan konsentrere seg om hvilke saker som skal dekkes og hva som kan publiseres. I noen sammenhenger vil sikkert algoritmen overta denne delen av jobben også.

Journalister og redaktører har likt tanken på å bestemme hva andre skal lese, ofte ut fra samfunnsnyttige motiver, men nå jobber alle mediehus med personalisering av nyhetsstrømmen. I sin undersøkelse registrerer likevel Reuters Institute en ganske stor bekymring over at algoritmestyrt utvalg av nyheter vil innebære at man går glipp av viktig informasjon eller utfordrende meninger. Denne bekymringen er faktisk størst hos nordmenn – nesten 70 prosent – og hos britene. Nordmenn har også størst frykt for at denne utviklingen vil innebære krenkelse av privatliv og personlig integritet.

Når det gjelder tillit scorer norske medier midt på treet i denne undersøkelsen. 46 prosent av de spurte har tillit til innholdet i nyhetsmediene. Det er en sterkere tillit til nyhetsorganisasjoner enn til journalistene. Merkevaren knyttet til nyhetene har fortsatt stor betydning – nesten dobbelt så sterk tillit til de tradisjonelle avishus som til digitalt innfødte medier.

Blant norske brukere svarer nå 25 prosent at VG på nett er deres hovedkilde for online nyheter, mens 15 prosent oppgir NRK som hovedkilde. Aftenposten er på sju prosent. Direktetrafikken til VG er svært høy sammenlignet med mange andre markeder.

Et annet interessant trekk ved undersøkelsen er at  visningen av videonyheter på nettet ikke vokser så sterkt som ventet. Nesten en fjerdedel av de spurte oppgir at de nå ser videonyheter i løpet av en uke. Mange mener at tekstbaserte nyheter er lettere å få med seg og at videoinnslagene ikke tilfører vesentlig informasjon. 35 prosent av de spurte reagerer negativt på pre-roll-reklamen før selve nyhetsinnslaget. Dessuten er det slik at hele 78 prosent svarer at de stoler mer på tekstbasert nyhetsformidling.

Facebook har den siste tiden prioritert videoinnslag i vesentlig grad, bl.a. med automatisk avspilling, og publiserer nå mer enn åtte milliarder innslag i døgnet. Et viktig spørsmål for medieindustrien er om nyhetsvideo i fremtiden vil bli konsumert direkte på nettsteder eller via sosiale nettverk som Facebook, YouTube, Snapchat, Twitter og Instagram.

Medieøkonomien påvirkes nå vesentlig av at alt innhold styres mot mindre skjermer, at Facebook og Google spiser en stadig større del av annonsekaka og at bruken av annonseblokkere øker i de fleste land. I Norge oppgir nå 23 prosent av brukerne at de har installert annonseblokkering. Flesteparten for desktop, bare åtte prosent foreløpig på mobil, men en tredjedel av de spurte sier at de kommer til å installere annonseblokkering i løpet av det kommende året.

Redaktørene mister kontroll

Den internasjonale hovedtrenden er klar: Redaktørene mister kontroll med distribusjonen og brukerne taper av syne hvor nyhetene kommer fra. Plattformer og algoritmer får økende betydning for konsum av nyheter, selv om folk fremdeles liker i identifisere seg med merkevare som de stoler på.

I følge Nic Newman – tidligere digitalsjef i BBC og ansvarlig for rapporten – er det slik i Storbritannia at mindre enn halvparten av brukerne identifiserer klart den originale nyhetsmerkevaren når det leser nyheter via sosiale medier.

– Redaktørene konkurrerer  med algoritmer. Hvilke implikasjoner dette vil ha for journalister, ja for innholdet, er et uavklart spørsmål, sier Newman. Denne uken presenterte han innholdet i Digital News Report i Fritt Ords lokale i Oslo.

Men Facebook har tydelige problemer med sin algoritmestyring som virker uforutsigbar og omskiftelig. Fra å prioritere nyhetsinnhold har man plutselig skiftet kurs mot mer emosjonelt innhold. Innholdsleverandørene har ingen innflytelse på hvor mye trafikk Facebooks algoritme sender til dem.

Utøver kolossal makt

vietnamjenta

SENSURERT:Dette bildet tatt av AP-fotografen Nick Út ble for sterkt for Mark Zuckerberg. Norsk Redaktørforening oppfordrer alle til å dele det i protest mot Facebook.

Facebook har ingen synlige fjes i redaktørstolen, men utøver kolossal makt. De siste to ukene har det vært episoder med sensur og utestengning av norske samfunnsdebattanter. Sensuren rammer det historiske bildet av en vietnamesisk jente som flykter fra brennende napalm. Blant dem som har fått debattinnlegg fjernet er den norske eksperten på ytringsfrihet Anine Kierulf, forfatteren Tom Egeland og nå sist Nettavisens sjef Gunnar Stavrum. De to sistnevnte ble sogar utestengt av Facebook, som også slettet Nettavisens lederartikkel.

Facebooks algoritme styres av navnløse mennesker i California. Her i Norge er den mektige medieplattformen representert ved mennesker som knapt er synlig i offentligheten, og som ikke svarer på kritikk eller gir noen fornuftig forklaring på sensuren.

14265078_10153729338847750_1346504011822023162_n

PROTEST: Aftenpostens førsteside 9. september

Aftenpostens redaktør skriver i dag åpent brev til Mark Zuckerberg med beskjed om at avisen nekter å fjerne Vietnam-bildet fra sin Facebook-side. Det spørs om Zuckerberg gidder å åpne posten.

Facebooks sensur er en skandale, men samtidig en realitet som mediehusene må forholde seg til. Målt mot Facebook og Google blir selv verdens største mediehus for dverger å regne. Stadig mer tyder på at mediehusenes svar ligger i å satse sterkere på brukerbetaling.

– Den enkle sannhet er at vanlig annonsering ikke kan finansiere kvalitetsjournalistikk, skriver sjefen for New York Times, Mark Thompson, i et essay til Digital News Report. Derfor må alle historier som avisen arbeider med, være verd å betale for.

One thought on “Førerløse biler og aviser uten redaktør

  1. Svært interessant.
    Mitt spørsmål:

    Bør mediehusene nå (også) tenke i noen andre/flere baner i forhold til å finansiere uavhengig, kvalifisert nyhetsproduksjon (som i realiteten er aktuell og vesentlig kunnskapsproduksjon).

    Tankekors:
    1) samfunnet/staten (skattepenger) finansierer forskningen og utdanningsinstitusjonens produksjon av kvalifisert kunnskap.
    2) NRKs kunnskapsproduksjon finansieres av lisenssystemet
    3) Nettdistributørene (Telenor etc), Det vil si selve «postmannen», tar en god del av fortjenesten ved å formidle/levere innhold (de aldri har betalt for), deriblant dyr journalistprodusert kunnskap.

    Hva om de skandinaviske landene ble enige om å legge en avgift på nettdistributørene (postmannen) som ble fordelt til kvalifiserte nyhetsbedrifter?

    Slik kan vi sikre at også postmannen selv må betale for det innholdet de selv i dag tjener godt på å formidle.
    Turid Øvrebø
    .

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s