Oss verdensmestre imellom

 

#etikk24

KJØR DEBATT: Presseorganisasjonene gikk sammen i en stor dugnad for fokus på presseetikk under Arendalsuka. Foto:MBL

Hva er det som kjennetegner en verdensmester? Selvsikkerhet. Selvtilfredshet. En som slår seg selv på brystet og utbasunerer «I´m the Greatest!». Og som ikke vil bruke nevneverdig tid på å se seg selv utenfra.

Er dette bildet av norsk presse i 2016?

Sist torsdag og fredag var jeg med på å sette verdensrekord i presseetikk under Arendalsuka: 24 timers vedvarende fokus på presseetikk gjennom en serie debatter på engelsk og norsk. Seansen foregikk natt og dag i et knøttlite barlokale ved Pollen. Alle tenkelige sider av medias faglige standarder ble belyst – til vår store tilfredshet.

Selvdømmeordningen med Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg (PFU) gjør Norge til en presseetisk mønsternasjon, skal man tro presseorganisasjonene.

– Få land, om noen, kan vise til et så sterkt, omfattende og innarbeidet presseetisk system som det vi har i Norge, sa generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund før rekordforsøket startet.

Løken Stavrum utviste imponerende steierevne gjennom 24 timers debattledelse, tilsynelatende uten stimuli fra dopingmidler, men hun var nok på grensen til en diskvalifikasjon da hun utpå morgenkvisten måtte ty til høytlesning fra Vær Varsom-plakaten for å holde det gående.

OK. Det var et PR-stunt for å vekke oppmerksomhet. Allerede før debattene startet meldte kritiske røster seg i sosiale medier med forventninger om at det hele ville arte seg som enda en av norsk presses orgier av sjølskryt og festtaler. Kanskje ikke så rart, Arendalsuka er jo påvirkernes Mekka, hvor PR-rådgiverne står i stim i Pollen.

Men det tok ikke mer enn fire døgn før pressens representanter var tilbake i hverdagen, samlet til første PFU-møte etter sommeren. På dagsorden sto de sedvanlige klagene mot norske medier: Skjult reklame i journalistikk, sviktende kilde- og faktakontroll, manglende rett til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger.

De siste årenes PFU-statistikk viser at dette er hovedsyndene til redaktører og journalister i norske mediehus. Også dette året kan de bli satt norske rekorder i overtramp når det gjelder disse punktene i Vær Varsom-plakaten.

42 fellende uttalelser

I første halvår ble det behandlet 202 klager i PFU. Det ble avgitt 72 uttalelser, 42 av dem konkluderte med brudd på god presseskikk, som det heter. I 30 av uttalelsene gikk mediet fri for anmerkninger, mens 95 klager ble gjenstand for såkalt forenklet behandling. Det innebærer at sekretariatet mener klagen åpenbart ikke bør bli gjenstand for klagebehandling og fellende uttalelse, men ender opp som referatsak i PFU.

På tross av omfattende innsats og skoleringstiltak, samt utarbeidelsen av en egen veileder for pressefolk, troner atter punkt 4.14 øverst på PFU-statistikken over brudd på god presseskikk. Dette punktet lyder slik:

«De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

PFU avga hele 13 fellende uttalelser på dette punktet i første halvår. Det er nesten ikke til å tro at det skal være så vanskelig for redaktører og journalister å oppfatte budskapet.

Dette er arvesynden

Arvesynden henger fortsatt i veggene i mange redaksjoner, hvor det tidligere var vanlig å vente til klokka var fem på tolv før man konfronterte personer med kritikk eller beskyldninger. Det gikk sport i å utnytte overraskelsesmomentet og i tradisjonell publisering gjennom trykte aviser, var det viktig å bevare eksklusivitet.

Det er verd å merke seg at denne praksis ikke lenger lar seg forsvare. Trenden internasjonalt går i motsatt retning, nemlig å gi personer som blir utsatt for beskyldninger bedre mulighet til å forsvare seg. Dette anses nødvendig for å bevare tilliten til mediene.

Flere store redaksjoner er i ferd med å innføre nye regler, som skal sikre tidligere involvering av den angrepne part i den journalistiske arbeidsprosessen. Den angrepne skal få større innsyn i hva mediet har til hensikt å publisere, hele fremstillingen og ikke bare løsrevne sitater. Journalistikk skal bli et mer bearbeidet produkt enn hva som er tilfelle i dag, hvor sakene publiseres i stadig flatere organisasjonsstrukturer.

Manglende faktasjekk

Internasjonalt er det også stor oppmerksomhet mot kildebruk og kontroll av opplysninger som formidles i pressen. I løpet av første halvår avga PFU hele åtte fellende uttalelser om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som lyder slik:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.»

Også her kan man ane en internasjonal trend i retning av skjerpet journalistisk praksis. Denne innebærer krav til bredere utvalg av kilder, svært strenge regler for bruk av anonyme kilder (f. eks. i The New York Times), samt pålegg om verifikasjon av opplysninger som formidles i sosiale medier.

Faktasjekk må bli en voksende del av medias virksomhet. Det får ikke hjelpe om dette står i en viss kontrast til kravet om økt hastighet i moderne nyhetsformidling. Det er allerede tendenser til at folk stoler mer på det som formidles i sosiale medier enn i etablert presse og da er det virkelig fare på ferde.

Retter ikke feil

Det skorter også på medienes evne og vilje til å korrigere sine feil og gi folk en uforbeholden unnskyldning når det begås urett i journalistikken. Fem fellende uttalelser mot dette punkt 4.13 i Vær Varsom-plakaten kom i løpet av første halvår. Bestemmelsen lyder slik:

«Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

Brudd på denne bestemmelsen rammer ikke bare medienes troverdighet. De virker også direkte nedbrytende på tillitsforhold mellom presse og publikum.

Skjult reklame i journalistikk

Norske mediers nygamle og store faglige utfordring er skjult reklame i journalistikken. Stadig flere klager om såkalt i innholdsmarkedsføring (content marketing eller native advertising) havner på PFUs bord. I første halvår ble det avgitt tre fellende uttalelser om brudd på den nye bestemmelsen i punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten. Denne bestemmelsen lyder slik:

«  Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.»

PFUs augustmøte ble innledet med en ny fellende uttalelse på dette punktet, denne gang mot nettstedet forskning.no.  Hittil har diskusjonen handlet om hvorvidt mediene merker slikt innhold tilstrekkelig, og i liten grad om reklamen er ikledd drakten til mediets journalistiske presentasjon. Jeg merket meg at PFUs leder, Alf Bjarne Johnsen, i det siste møtet påpekte at også dette er en problemstilling. Nå blir det stadig mer vanlig å overgi hele stoffområder til markedsavdelingene som utstyrer stoffet på samme måte som journalistisk innhold. Jeg forventer at PFU snart vil slå ned på denne praksisen og ikke bare diskutere graden av merking.

Innholdsmarkedsføring – den nye farsotten i trykte aviser og nettaviser – angripes nå fra to fronter samtidig: Forbrukerombudet og PFU. Det skal bli spennende å følge utviklingen på et område som tilsynelatende blir en stadig viktigere finansieringskilde for journalistikk. Utviklingen kan føre til fornyet debatt om at sponsing av journalistikken kanskje er en renere og mer bærekraftig finansieringskilde i det lange løp.

Tronskifte i brudd-statistikken

NRK har heller ikke lenger den tvilsomme æren av å stå øverst på pallen i dette Norgesmesterskapet i brudd på god presseskikk. Under ledelse av etikkredaktør Per Arne Kalbakk har NRK gjennomført en presseetisk storrengjøring i sine mange redaksjoner det siste året.

Nå er det selveste gammeltanta i Akersgaten som troner øverst på brudd-statistikken fra PFU med fire tilfeller av kritikk eller fellende uttalelse i første halvår. Aftenposten bruker mye ressurser på å presentere egen fortreffelighet i journalistikken rundt Panama Papers, senest under Arendalsuka, men hittil har den norske delen av dette prosjektet resultert i mange spaltemeter og få reelle avsløringer. Siden starten av dette prosjektet er Aftenposten innklaget to ganger for brudd på god presseskikk. Avisa brøt god presseskikk i ble sin omtale av en direktør i DNB og nå ligger det en ny klage fra rederifamilien Høegh på bordet til PFU.

Likevel er det god grunn til å hevde at norsk presseetikk hører hjemme i verdenstoppen. Ethical Journalism Network fastslår at vi har et særdeles velutviklet system for behandling av klager mot pressen. Regelverket er mønstergyldig og ikke minst er det viktig at systemet bygger på prinsippet om pressens selvjustis.

Presseetikken henger nært sammen med begreper som pressefrihet, ytringsfrihet og uavhengighet. Alle fire begreper et hjørnesteiner i vårt demokrati.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s