3500 ord om journalistikk i 2020

 

IMG_1762

ROBOTER & NEWSBOTS som varsler skreddersydde nyheter på mobilen vil stå sentralt i fremtiden journalistikk, tror professor Rosental Alves ved University of Texas i Austin.

Det siste som skjedde før sommeren var at VGs Tromsø-kontor rykket ut og avslørte omfattende seksuelle overgrep mot barn i Tysfjord kommune. Reportasjene vakte berettiget oppsikt og engasjement over hele Norge. Så var det kroken på døra.

VG stengte sin dør i Tromsø og avisens dyktige journalister søkte nødhavn i lokalavisen og fylkeskommunal informasjonsvirksomhet. Det føltes som et stikk i hjertet, men jeg skal avstå fra å kommentere dette nærmere.

For eksempelet er langt fra unikt. De siste to-tre årene er riksavisene, regionavisene og lokalavisene tappet for mye blod. Reportasjekraften er svekket. Informasjonen til folk  flest brytes opp i fragmenter av virkelighet. Spørsmålet er hva slags journalistikk vi sitter igjen med når vi passerer 2020.

I mange land er tallet på journalister redusert med en tredjedel de siste ti årene. Resultatet er blitt at informasjonen til publikum formidles i en salig blanding av fakta, rykter og uverifiserte opplysninger gjennom sosiale medier. Polariseringen tiltar, og dermed får vi  oppleve Donald Trump og Brexit.

I 2016 svekkes finansieringen av mediehusenes samfunnsnyttige journalistikk ytterligere. Det siste året er veksten som man håpet skulle komme med digitale annonsekroner snudd til et dramatisk fall. Og i de fleste mediehus legges det nye tiltaksplaner frem mot 2020.

Det handler om å finne nye inntekter, selvsagt. Men også om nye kutt. Prosjektene handler om teknologi, organisering, distribusjon og trykk. Om plattformer og betalingssystemer. Facebook, Snapchat og Google. Bare i liten grad handler prosjektene om journalistikk. Hva mediene skal levere – og leve av. Kanskje er det på tide å iverksette prosjektet «Journalistikk 2020» også?

«It´s All about Trust»

 

cartagena2

CARTAGENA – en smal veistump skiller gammelt fra nytt i denne vakre kystbyen med utsyn mot Karibia. Foto: REIDUN KJELLING NYBØ

Mens VG ruller opp skandalen i Tysfjord er jeg på vei til Cartagena i Colombia. Norsk Redaktørforening har gitt meg et reisestipend, så jeg skal følge presentasjonene og diskusjonene i World Editors Forum. I den vakre kystbyen med utsikt mot Karibia er redaktører fra alle verdens hjørner samlet.

 

På verdensbasis står avisene fortsatt sterkt, med et samlet lesertall på 2,7 milliarder. 40 prosent av alle voksne leser trykte aviser. I Colombia er dekningen på 70 prosent, og folk bruker i gjennomsnitt en hel time på avisen. Lenger nord – i USA – leser halvparten av befolkningen nyheter på mobilen.

På konferansen presenterer World Association of Newspapers (WAN-IFRA) sin årlige «World Press Trends Report». Den viser merkelig nok at verdens trykte avisopplag fortsatt stiger til 718 millioner eksemplarer. Men slik er det ikke i vår del av verden.

Kongressens mantra er at kvalitetsøking skal redde medieindustrien og journalistikken.

– It´s All About Trust, sies det.

Å gjenvinne publikums tillit vil ta journalistikken til «The Next Level». Vi skal alle til «The Next Level» nå. Bære eller briste.

I følge den brasilianske presidenten i  World Editors Forum, Marcelo Rech, er «Next Level» jakten på sannheten, et konsept som ligger i journalistikkens genesis. Nå er den mer nødvendig enn noensinne.

 Redaktørenes manifest

 

IMG_1592

NOBEL RUM – Litteraturprisvinneren Gabriel Garcia Marques var journalist og redaktør i Cartagena. Hans idealer lever videre i stiftelsen FNPI, som finansierer sin virksomhet bl.a. via salg av «Gabos» egen rum.

Under samlingen i Cartagena vedtok World Editors Forum et manifest i fem punkter, som skal bygge tillit til journalistikken:

 

  1. I en verden preget av hyper-informasjon er verdier som troverdighet, uavhengighet, nøyaktighet, profesjonsetikk, åpenhet og mangfold det som skal til for å bygge tillitsforholdet til allmennheten.
  2. «Next Level» journalistikk adskiller seg fra annet innhold ved at den stiller kritiske spørsmål ved alt som sirkulerer i sosiale medier. Den anerkjenner sosiale medier som en kilde til informasjon, og som en plattform for distribusjon av profesjonelt innhold. Men opplysningene herfra krever grundig fakta-sjekk.
  3. Journalistikkens misjon på «Next Level» er å tjene samfunnets interesse positivt, gjennom å fremskaffe verifisert informasjon av høy kvalitet og etablere medienes merkevare som et troverdig sertifikat for innholdets opprinnelse.
  4. Et krav til «Next Level» journalistikk er at den søker å trenge bak tilgjengelige fakta og oppmuntrer til analyse, undersøkende journalistikk og meningsytringer basert på kunnskap. At journalistikken utvikles fra ren nyhetsformidling til å spre kunnskap som setter folk i stand til å spille en rolle i samfunnet.
  5. «Next Level» journalistikk skal være drevet av tillit og de veiledende prinsipper for samfunnsrelevans, berettiget allmenn interesse og sannhetssøken.

Disse punktene støttes av Ethical Journalism Network, en London-basert stiftelse, hvor jeg nå er gått inn i styret. Stiftelsen mener at redaktørene må spille en nøkkelrolle i arbeidet for å gjenreise journalistikken som en hjørnestein i informasjonslandskapet.

– Det er livsviktig. Vi har ingenting å frykte fra håndhevelse av journalistikkens fundamentale prinsipper, sier stiftelsen direktør Aidan White.

Ikke det at disse prinsippene løser medieindustriens problemer. Men de burde kanskje danne utgangspunkt for iverksettelsen av et redaksjonelt prosjekt: Hva skal kjennetegne journalistikken når vi passerer 2020?

Le Monde reddet fra graven

 

IMG_1575

LOUIS DREYFUS – toppsjef i Le Monde

Et mediehus som ble viet spesiell oppmerksomhet under verdenskongressen i Cartagena var franske Le Monde – avisen som i likhet med VG sprang ut av motstandsbevegelsen mot Hitler-Tysklands okkupasjon.

I 2010 sto denne institusjonen av en fransk avis med en fot i graven. De redaksjonelle medarbeiderne måtte gi fra seg eierskapet til en profesjonell investor. Det ble startskuddet for et entreprenøreventyr. I forståelse med de tradisjonelt motstrebende franske fagforeninger ble det iverksatt produktutvikling i høy hastighet: Utvidet dekning av hendelser utenriks, i vitenskap og business. Nye magasiner. En ny applikasjon med morgenutgave av avisen, som alltid har vært ettermiddagsavis. Fransk utgave av Huffington Post. iPad-versjon av hovedutgaven. Redesign av papiravisen. Le Monde Festival hvor lesere utveksler ideer med redaksjonelle medarbeidere. Le Monde Académie hvor ungdom kan arbeide med avisens digitale stab i utviklingen av nye ideer. I september lanseres Le Monde på Snapchat Discover.

– Hvis det er et tall dere skal huske, så er det de 20 millioner besøkende vi har via sosiale medier. Det er her fremtiden ligger, sier Louis Dreyfus – toppsjefen i Le Monde. Samlet når avisen nå 25,5 millioner brukere i løpet av en måned. Ca. fem millioner av dem via premium kanaler.

Tja. Jeg vet ikke riktig. Men det var i hvert fall ett utsagn som varmet mitt hjerte:

«Det finnes en framtid for media og journalistikk så lenge du er villig til å investere i journalister.»

Louis Dreyfus tror kvalitetsøking er løsningen på mediekrisen. Han viser til at under arbeidet med Panama Papers ble avisens opplag fordoblet. Le Monde tror på fremtiden og flytter neste år mesteparten av sine 1500 ansatte inn i et flunkende nytt hovedkvarter på 23 000 kvadratmeter.

Lesebrett på hverdager

Flere franske fristelser: Kanadiske La Presse i Quebec påstås å ha relativt god suksess med sin digitale plussutgave, som ble lansert samtidig med at avisens printutgave opphørte på hverdager. Nå distribueres den trykte utgaven bare i helgene, ellers i uka må leserne klare seg med gratisutgaven for lesebrett.

90 prosent av avisens lesere migrerte til La Presse+ (180 000) og i tillegg er det 75 000 nye. Lesetiden for brettutgaven er bemerkelsesverdig høy: 40 minutter på hverdager og over 50 minutter i helgene. Dekningen av lesebrett i Quebec-området er nå på 65 prosent.

Den digitale plussutgaven står nå for 70 prosent av mediehusets totale annonseinntekter.  Siden 2012 viser regnskapene resultatforbedringer, og selv om inntektene i fjor gikk noe ned, presterer man bedre enn markedet for øvrig.

– Vi går aldri tilbake til print på hverdager. Distribusjonskostnadene i en synkende medieøkonomi blir for tung å bære, sier Guy Crevier, president & publisher i La Presse.

I 2016 handler alle mediekonferanser om fordeler og ulemper ved den tredje distribusjonskanalen – de sosiale mediene. Om redselen for å bli for avhengig av Facebook, som stadig endrer sin algoritme som styrer distribusjonen av innhold. Det er som å sitte utendørs i et badekar fylt av varmt vann og hvor noen plutselig trekker ut proppen..

Men, som Jeff Jarvis ved Columbia-universitetet i New York, poengterer: Vi må erkjenne at vårt publikum befinner seg der allerede, og du må være tilstede der folk er. Derfor bør mediene satse mer på å forbedre relasjonen til de globale gigantene og gi dem mer spesifikk informasjon som kan gjøre leseropplevelsen bedre. Annonseinntektene kommer ikke tilbake, så vi må bygge forretningsmodeller på leserne.

Juan Senor, fra det britiske konsulenselskapet Innovation Media, er en annen gjennomgangsfigur på slike kongresser. Han oppsummerer mulighetene for å gjenopprette en bærekraftig forretningsmodell for mediene på denne måten:

  1. Fra klikk til klokke. Display-annonser dør, nå handler alt om tid brukt på annonse.
  2. Mediene må satse på freemium-modellen (gratis + abonnement). Meter-modellen med et antall gratisartikler før betaling vil ikke fungere i det lange løp.
  3. Mediene må satse på mobilen først.
  4. Video, video og mer video vil gi store inntekter.
  5. Mediehusene må satse på nyutviklede printprodukter som gir fortjeneste.

– Display-annonsens død er det beste som har skjedd i medieindustrien. Den tvinger oss til forandring. I dag er det mer sannsynlig at leseren treffes av et lynnedslag enn at hun klikker på en display-annonse, sier Senor.

The First Read and The Last Word

Utviklingen tvinger digitale medier vekk fra lokketitler og klikk-innhold. Bort fra støy og over til nyheter.

«We got to be the first Read and the last Word.»

Ordene tilhører Matt Murray, stedfortredende sjefredaktør i The Wall Street Journal. I den digitale verden kan ikke mediene tillate seg å være nummer to på leselisten.

Murray mener at transparens i digitale medier setter langt høyere krav til journalistikken. Media har ikke råd til å trå feil. Derfor får alle kilder se igjennom alt som skal publiseres i avisen. Ingenting bør publiseres før alt er verifisert. Redaktørene skal kjenne alle journalistenes kilder. Redaksjonelle ledere som vil drive historiene igjennom hører ikke lenger hjemme i redaksjonen. De skal støtte reporterne.

I følge Murray skal The Wall Street Journal ikke publisere noe fra sosiale medier før det er verifisert.

WSJ skal følge sju retningslinjer i den digitale transformasjonen:

  1. Å bygge dypere relasjoner med leserne.
  2. Å betjene leserne på enhver plattform de ønsker å bruke.
  3. Å gi leserne historier som de ønsker seg. WSJ har derfor utvidet sine dekningsområder mot politikk, sport, krim og mote, samt utvidet utenriksdekning.
  4. Breaking News betyr nye rekorder i lesertall.
  5. Kontekst og analyse er viktig. Må hjelpe leserne til å forstå nyhetene.
  6. Fokus på eksklusive historier som få andre kan tilby.
  7. Livsviktig å opprettholde og forsterke de presseetiske standarder.

Det er et interessant trekk ved utviklingen i mange mediehus at man ønsker å gi den som blir utsatt for kritisk journalistikk  bedre og tidligere informasjon om hva avisen har til hensikt å publisere. Folk fortjener en mulighet til reell imøtegåelse og kommentar. Dette gjør journalistikken bedre og opplyser leserne på en bedre måte.

«Uansett hvilke teknologiske løsninger vi har om fem eller ti år, så vet vi at det vil finnes lesere som søker seg til kvalitetshistorier og noen som forteller dem.»

Matt Murray, WSJ

 

IMG_1622

STOLT REDAKTØR – Wolfgang Krach i Süddeutsche Zeitung presenterer arbeidet med Panama Papers

Også i Europa er vi opptatt av å bevare og videreutvikle kvalitetsjournalistikken. The Panama Papers brukes for alt hva de er verdt for å spre budskapet om denne innsatsen. Jeg tror nesten det er flere artikler og presentasjoner som forklarer det store journalistiske arbeidet enn det er reelle avsløringer. I hvert fall i Norge.

 

Sjefredaktøren i Süddeutsche Zeitung, hvor det hele startet, er fortsatt svært stolt over at man klarte å holde hele prosjektet med 400 journalister i 100 land hemmelig helt til det 12. minutt før publiseringen. World Editors Forum sier at prosjektet har bidratt  til å gjenreise folks tillit til mediene.

Ikke minst i Tyskland hvor den folkelige debatten om den såkalte «Lügenpresse» har vært et stigende problem for mediehusene. I flyktningestrømmens kjølvann spør folk om vi fortsatt kan stole på de tradisjonelle mediene og journalistene der?

Süddeutsche Zeitung publiserer fortsatt 4 – 5 historier i uka fra det omfattende materialet i Panama Papers. Sjefredaktør Wolfgang Krach kaller det hele for «gjenfødelsen av tilliten til journalistikken».

Vil journalistikken overleve?

Likevel er det store spørsmålet på leppene til all verdens mediefolk om journalistikken vil overleve de sosiale medienes æra. Hvordan påvirker de sosiale mediene den journalistiske metodikken?

Ricardo Gandour, brasiliansk redaktør og professor i medievitenskap, er en av dem som forsøker å trenge ned i denne spennende problemstillingen. Han er også knyttet til Columbia Journalism School i New York og vil om kort tid publisere resultatene av sitt forskningsprosjekt omkring fragmenteringen av nyhetsbildet som skaper en ubestemt miks av informasjon og meninger, rykter og faktum. Under redaktørenes verdenskongress presenterte han sitt arbeid i en spennende animasjon som du kan se her.

Gandour har undersøkt virkningene av den digitale transformasjonen i 60 mediehus i 20 av Brasils delstater. Avisene representerer et opplag på to millioner eksemplarer daglig og 60 prosent av totalopplaget i Brasil.

78 prosent av avisene har redusert sidetallet de siste ti årene og 83 prosent av dem har redusert tallet på journalister i samme periode. Seksjonene for politikk, lokalt og nasjonalt, er minst berørt av nedskjæringene. Verst er det gått ut over utenriksdekningen, men også dekningen av sport har fått redusert sidetall.

Når det gjelder antall journalister så rammer kuttene hardest i  sportsjournalistenes- og kultur- og underholdningsjournalistenes rekker. Ca. Halvpartene av avisene har redusert bruken av innhold fra nyhetsbyråene i løpet av siste tiår. Mengden av egenprodusert innhold er også gått ned, spesielt innen sport, kultur og økonomi. 8 av 10 historier er reproduksjon av tidligere publisert materiale.

Men undersøkelsene viser også at i løpet av de siste tre år (2013-16) er antallet digitale interaksjoner pr. publisering økt betydelig. Den er nesten femdoblet, samtidig som offentlige myndigheter også åpner et stort digitalt vindu direkte mot folket. Spørsmålet er hvilken betydning dette har for journalistikken og for demokratiet.

Den intelligente redaktør

Mange mediefolk er opptatt av å skape økt engasjement rundt innholdet. Det er brød og sirkus. Fangst av store mengder data skal brukes til å gi leserne mer av alt som de liker. Dette var også tema under landsmøtet i Landslaget For Lokalaviser (LLA) i Oslo i april. Her presenterte Espen Sundve, som bærer den nynorske tittel «Vice President for Product Management i Schibsted Media Group”, utfordringen på denne måten:

«Vi må redefinere neste generasjons journalistikk som en personlig opplevelse. Hva om vi kunne fortelle nyheter på en måte som gjør at leserne føler at algoritmene gir dem en personlig og intelligent redaktør».

En intelligent redaktør. Altså i motsetning til alle oss som brukte magen til å gi leserne nye utfordringer. OK, jeg lar det skinne gjennom at jeg kanskje er en smule skeptisk til dashboards som setter journalister i stand til å gi leserne mer av alt de likte fra før. Men jeg har definitivt stor tro på bedre kommunikasjon fra journalistene  og økt engasjement hos leserne.

Lokalt engasjement

Under verdenskongressen i Cartagena var dette et tema som spesielt opptok lokalavisenes redaktører. Her deltok også Roar Vigeland Osmundsen i Søgne og Songdalens Budstikke, som er leder av LLA i Norge:

– Vi må satse sterkere på å engasjere folk, hvis ikke vil vi tape lesere til sosiale medier…

Osmundsen fortalte til World Editors Forum hvordan fire norske lokalaviser har satt opp et treårig prosjekt, som innebærer langsiktig dekning av et utvalgt tema i hvert lokalsamfunn. Hensikten er å nå sterkere ut i lokalsamfunnet gjennom å engasjere vanlige mennesker mer direkte i mediene. Å gjøre spaltene mer gjestfrie for folk flest. Å få flere til å bruke stemmeretten ved lokalvalgene om tre år.

Det er en kjent problemstilling at ekspertveldet er overrepresentert i medienes kildevalg. I min redaktørtid i VG viste kildetellinger en 20/80-fordeling mellom vanlige mennesker og eksperter av ulike slag. Ofte bruker ekspertene et språk som de færreste forstår.

I følge Osmundsen er det lett for journalistene å velge de lettest tilgjengelige kildene; ekspertene som alltid svarer på henvendelser fra media. Vi bør i stedet gi skikkelig plass til intervjuer med vanlige mennesker.

I dette bildet er det heller ikke noen god idé å stenge kommentarfeltene i  digitale nyhetsmedier. Vi bør heller utvikle nye metoder for å øke kvaliteten på innleggene og sørge for bedre moderering.

The Coral Project

Greg Barber er direktør for digitale redaksjonelle prosjekter i The Washington Post og ansvarlig for mediehusets Coral-prosjekt. Hensikten er å bygge en åpen kommunikasjonsplattform for leserne, og er et samarbeid mellom WaPo, New York Times og Mozilla Foundation. Prosjektet er finansiert med ca. 30 millioner kroner av Knight-stiftelsen. Nå er 300 medarbeidere i 150 redaksjoner i 30 lang med i prosjektet.

– Vårt utgangspunkt er at lesere som kommenterer og som leser kommentarfeltene er avisens mest lojale lesere, sier Barber. Han beskriver Coral-prosjektet som et tiltak for å bygge ny tillit mellom lesere og media.

Prosjektet skal utvikle tre nye produkter:

TRUST – en algoritme som identifiserer og rangerer kommentarer etter høy/lav kvalitet og som bygger brukerhistorikk og sender varslinger til moderator. Systemet vil gi prioritet til de mest verdifulle kommentarene og skyve innslag av lavere kvalitet nedover i feeden.

ASK – en testversjon gir allerede mulighet for mer fleksibel kommunikasjon med leserne.  Systemet skal gi redaktørene mulighet til å be om informasjon/reaksjon fra leserne, lage undersøkelser, be om brukerbidrag og bearbeide slike data i en database. Som en del av strategien for nyhetsformidling.

TALK – er det tredje produktet som skal lanseres mot slutten av 2016. Her kan mediehusene publisere LIVE-bidrag fra brukerne i forbindelse med større nyhetshendelser.

Et krevende høyrisiko-prosjekt, spør du meg.

Roboter og Newsbots

Algoritmestyrt skreddersøm beskrives av flere medieeksperter som den nye vinen i fremtidens journalistikk. Blant disse er professor Rosental Calmon Alves ved Texas-universitetet i Austin:

– Vi går fra massemedier til en masse hvor massemedier er inkludert. Som i Amazonas-jungelen hvor enhver bakterie har en sjanse til å overleve. Alle har en datamaskin…

Professor Alves tror på journalist-roboter som vil kunne rapportere vanlige nyheter ti ganger raskere enn den menneskelige og langt fra feilfri varianten. Og nyheter via sosiale medier vil bli erstattet av såkalte «newsbots», som samler nyhetsartikler om tema som interesserer deg fra ulike nyhetskilder.

I Europa er Springer-konsernet kommet langt i dette arbeidet, etter lanseringen av Upday-prosjektet, en gratis nyhetsapp for Samsung-telefoner. Applikasjonen gir brukerne to produkter – nyheter sortert etter «Need to know» eller «Want to know». Fire måneder etter lanseringen i februar hadde Upday fått en million brukere i Tyskland, Polen, Frankrike og Storbritannia. Målet er å nå ti millioner brukere innen årets utgang.

Det jobber 80 medarbeidere i Upday-prosjektet. I hvert land sitter 6 – 7 redaktører og søker etter historier på nettet for seksjonen «Top News». De skriver korte sammendrag av nyhetsartiklene basert på 2000 kilder og lenker til opprinnelig publisering.  Springer melder om høy trafikk og økende tilslutning, men tjenesten tjener foreløpig ikke penger.

I Skandinavia har Schibsted lenge arbeide med mye av det samme gjennom tjenesten Omni.

Spesielt for Upday er at tjenesten vil stenge brukere av annonseblokkering ute, samtidig som bannerannonser er bannlyst. Det skal bare vises annonser på hel mobilskjerm etter at brukeren har lest et bestemt antall artikler. Axel Springer planlegger å lansere en lesebrett-versjon av tjenesten og utvide tilbudet til flere land.

Den viktige journalistikken

 

IMG_1692

PÅ SOMMERKONTORET – Artikkelforfatteren oppsummerer sine notater om fremtidens journalistikk. En lang sommer er snart over.

Her på tampen av sommeren forsøker jeg å oppsummere noen av inntrykkene fra redaktørenes verdenskongress. I likhet med mange andre som har jobbet mer enn en mannsalder i media, er jeg bekymret for svekkelsen av journalistikken. Den kraftige reduksjonen av antall journalister i mange reduksjoner.

 

Jeg var tilstede da Trine Eilertsen på et allmøte i Bergens Tidende sa at man gjennom å jobbe smartere kunne lage bedre aviser. Det var nok riktig i første nedbemanningsrunde og kanskje i den andre, men..

Regionavisene er nå under et hardt press og tvinges til å snevre inn sine dekningsområder både geografisk og tematisk.

– For journalistikken er det berre ein veg ut av uføret. Me må vera viktige for folk, sier Sven Egil Omdal i et ferskt intervju.

Jeg er enig. Også når han gjør et poeng av at «den gode avisas styrke er at den heile tida utvider perspektivet  ditt».

Slow Journalism

 

Slow News

JOURNALISTISK KOKEBOK – «Slow News» av Peter Laufer.

Jeg er kanskje over gjennomsnittet interessert i matlaging og begeistret for italiensk «Slow Food». Deilige måltider med gode råvarer sakte kokkelert fra bunnen av grytene. Som den rake motsetning til halvfabrikata og junkfood. Til min store glede ser jeg at det nå er utgitt en bok om «Slow Journalism», skrevet av Peter Laufer.

 

Men i motsetning til populære sakte-TV fra Bergensbanen, Hurtigruta, Saltstraumen og fuglefjell i Finnmark handler dette om originale nyheter. Slow News-bevegelsen representerer en motstemme til å gjøre alt på kortest mulig tid. Dagens krav til hastighet fører til mindre faktasjekk, dårligere språk og ubalanse i det redaksjonelle arbeidet.

– Vi må slutte å bruke redaksjonenes begrensede ressurser på stadige oppdateringer fra øyeblikk til øyeblikk i nyhetsbildet og som folk strengt tatt ikke trenger. Slikt brukes bare til å fylle opp tid og plass i mediene, mener Laufer.

I boken «Slow News» minner han oss om at bedre mat koster mer. Vi bør kutte ned på kalorifattige nyheter..

I så måte er det interessant at Stavanger Aftenblad, som de siste årene er tvunget til å nedbemanne redaksjonen med en tredjedel, nå vil utvide antallet journalister i gravegruppa fra 3 til 5. Det skal bli spennende å se om denne satsingen er bærekraftig.

Kanskje er det på tide at noen mediehus begynner å gå mot strømmen. Blant dem som mener at vi befinner oss midt i en fundamental endring av selve verdigrunnlaget til journalistikk er The Guardians nye sjefredaktør, Katharine Viner. Der hvor en nyhet som ikke deles, slett ikke er noen nyhet.

Mange redaksjoner står i fare for å tape av syne det viktigste i journalistikken. Det å være tilstede overalt i samfunnet og stille de utfordrende spørsmålene som avslører det noen vil tilsløre. I sin egen avis skriver Katharine Viner i sommer:

«My belief is that what distinguish good journalism from poor journalism is labour».

Jeg kan ikke si det bedre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s