Robotene kommer!

IMG_1497

DIGITAL GURU: Leonard Brody mener innovasjon er et utdatert ord i mediebransjen. Alle har tilgang til teknologi – det handler om å «omskape» virksomhet. Medieverden venter på hans nye bok «The Great Re:Write» som kommer i sommer.

BERGEN/LONDON – Kan det være tilfeldig at robotenes inntog i norsk journalistikk først kommer til sportsredaksjonene? På selveste fotballens høytidsdag, 16. mai, kunne vi lese historiens første kampreferat skrevet av en robot.

Referatet ble publisert bare sekunder etter at dommeren blåste i fløyta for full tid, og mediebransjen har store forventninger til hvordan feilfri, automatisert journalistikk kan erstatte slumsete språk, typiske sportsmetaforer og ordspill i seiersrus.

Det er Norsk Telegrambyrå (NTB) som leder an i automatiseringen av norsk journalistikk. Ikke spesielt overraskende, siden byrået alltid har vært preget av registreringsjournalistikk.

Nå sier ledelsen at byråets sportsjournalister skal bruke mindre tid på å skrive ut registrerende referater etter kampslutt og i stedet bruke tiden på intervjuer og jakt på nyheter og originale vinklinger.

NTBs robot har foreløpig ikke tilegnet seg evnen til å gjennomføre intervjuer eller grave fram egne nyheter, men jeg forventer at det vil kunne skje raskt. Det kan ikke koste store mengder data å lære en robot å stille spørsmålet ”Hva føler du nå?”.

IMG_1465

HELEN VOGT presenterer NTBs fotball-robot under Mediedagene i Bergen.

Under Nordiske Mediedager i Bergen presenterte redaktør Helen Vogt og sportsleder Magnus Aabech den nye sports-journalisten som etter sigende kan gjøre jobben raskere, bredere og mer nøyaktig enn journalistikk fra menneskehånd. Roboten gjør nemlig ikke – i motsetning til levende journalister – samme feil to ganger.

Noen i prosjektet kaller ham «Bob» (ja, for det er vel en han), men jeg ville nok ha døpt ham «Drillo» etter mannen med Norges mest systematiske tilnærming til fotballspillet. Det handler jo om ferdigskrevne maler hvor datamaskinen fyller inn tallene. Algoritmer som genererer et naturlig språk og gjør valg ved hjelp av kunstig intelligens.

Det har tatt lang tid å lære roboten å skrive referater på 4 – 8 avsnitt, som du knapt vil kunne skille fra de menneskeskapte. Mange sportstermer er matet inn. Og roboten har gjort alvorlige feil. En dommer ble visstnok tildelt et gult kort, og roboten forstår ikke at fotballkamper aldri ender 30 – 0. Virkningen av selvmål var også vanskelig for roboten og forstå. Men den lærer altså av sine feil, i motsetning til oss mennesker.

Under INMAs verdenskongress (International News Media Association) i London denne uken har jeg møtt andre mediefolk som tyr til teknologiske løsninger i mediekrisen, bl.a. Robin Govik i det svenske lokalaviskonsernet MittMedia. Dette konsernet var det første i Skandinavia som tok i bruk robotjournalistikk.

Roboten «Rosalinda» leverer 1000 fotballreferater i løpet av en helg, og er i stand til å dekke 7000 kamper i løpet av en uke. I alle divisjoner, alle lokalsamfunn, alle alderstrinn i sitt dekningsområde. MittMedia består av 28 lokale mediehus. De fleste av dem midt i Sverige. Brukerne vil kunne velge personlig innstillinger og få pushvarsel basert på geografisk interesse. «Rosalinda» kan dessuten levere tabeller, statistikk og kanskje lete fram den type funfacts som fotballfans elsker å lese.

Jeg lurer på hvor ale dette vil føre oss. Her i London melder BBC om en rugbyklubb som tar i bruk roboter på treningsfeltet. Noe som ligner store sjakkbrikker styres fra sidelinjen og takler spillerne i kamp om ballen. Hvem vet, det neste blir kanskje at fotballspillerne erstattes av roboter som i et gigantisk dataspill a la FIFA 2016, som du betaler for å se LIVE?!

I VG-Sporten har man lenge hatt en journalist-robot. Han heter Geir Juva og er resultatbørsens herre og mester. Det finnes ikke den merkverdige detalj som han ikke kan lete fram fra sine arkiver til lesernes store fornøyelse. VGs dyktige fotballmedarbeider, Knut Espen Svegaarden, har ført sirlige oversikter over alle kampdetaljer siden guttedagene. Skal disse ressurspersonene nå erstattes av «kunstig intelligens».

Ja, vi lever i en tid hvor alt synes mulig. Artificial Intelligence (AI) er i ferd med å bli journalistikkens nye mantra. Robotene skal bli de beste journalistenes nye assistenter, som gjør at informasjon kan letes fram raskere, bedre og mer effektivt enn tidligere. Det trengs i en tid hvor mediene stadig må kutte sine kostnader.

Det som gjenstår å se, er om robotene virkelig blir satt inn for å gjøre rutinepreget arbeid slik at journalistene kan konsentrere seg om å levere bedre produkter. Eller om roboten blir et redskap til ytterligere nedbemanning.

Ikke uventet er det nyhetsbyråene som leder utviklingen av robotjournalistikk. Deres arbeid er ofte rutinepreget og uten særlige krav til vinkling. Den internasjonale nyhetsgiganten AP spyr ut robotsaker om sport, vær og finans. I følge Marius Karlsens helt.digital kan Aps robotsystem levere 2000 saker i sekundet. Gjennom 2015 publiserte AP gjennomsnittlig 50 finanssaker hvert eneste døgn fra sin økonomirobot. 20 prosent av nyhetsredaksjonens journalistiske kapasitet ble fristilt til andre formål.

Roboter bør være spesielt egnet til datastøttet journalistikk. Redaksjonelle graveprosjekter handler ofte om å lete etter informasjon i store mengder data. Denne jobben kan en robot gjøre mer effektivt enn menneskehoder.

Fremtidsforskere spår at om 30 år vil halvparten av alle jobber som vi utfører i dag, være borte. En fryktelig visjon. Men frykten for roboter og automatisering er ikke noe nytt. 1920-årenes økonomiske depresjon var preget av frykten for at maskiner overtar alt. Senere snakket man om teknologisk arbeidsløshet som en sykdom. Robotfrykten ble fremstilt i 50-årenes tegneserier. Et tiår senere snakket verdens fremste politikere om tiltak mot automatisering. Databrikker inntok scenen, og det ble snakket om at de drepte jobbene våre. Nå handler det om selvkjørende biler og vi kan oppleve at popstjerner som døde for 20 år siden gjenoppstår på scenen – LIVE!

– Science Fiction er avgått ved døden, erklærte regissøren av Robocop-filmen, Paul Verhoven, under filmfestivalen i Cannes. Science Fiction-forfatterne har forlengst fortalt alt som kan sies i denne sjangeren. Eller det kan nå oppleves i virkeligheten.

INMAs verdenskongress i London ble innledet av den digitale guruen Leonard Brody, som snart kommer med boken «The Great Re:Write». Hans tema er at begreper som innovasjon ikke lenger har noen mening. I dag har alle tilgang til samme teknologiske verktøy. Det handler om å ha de beste forretningsmodellene og «omskaping» av produkter og tjenester.

– Selskaper bør bruke 20 prosent av sine ressurser på å bygge parallelle organisasjoner som forsøker å ødelegge egen virksomhet, sier Brody.

Digitalguruen viser til Microsoft som det perfekte eksempel på dette: Selskapet har utviklet en ny programvare som lærte en robot å male en eksakt kopi av et Rembrandt-maleri, som Microsofts anti-falskneri-program ikke klarte å avsløre. Roboten ble opplært til å male med Rembrandts faktiske håndbevegelser.

– Vi må satse på døtre som gjør alt de kan for å ødelegge morselskapenes forretningsmodeller, lyder budskapet fra Leonard Brody.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s