Good Morning Vietnam

 

IMG_1388.JPG

MENTORER PÅ TUR: Med Rolf Dyrnes Svendsen på utflukt til Hanois gamle kvarter, hvor det myldrer av folk på dag og kveldstid.

HANOI – Mediene i Vietnam må ha lisens fra myndighetene for å formidle sin journalistikk. Dette fører til utstrakt selvsensur. Journalister og redaktører vet at de ikke kan formidle fri kritikk av myndighetene. Her i landet er content marketing-journalistikken satt i system på vegne av regjeringen.

Mens myndighetene fører strengt oppsyn med hva som skrives i de profesjonelle mediene, er det fritt fram for vietnameserne å si sin hjertens mening på Facebook og andre sosiale medier, som ikke er underlagt lisens eller kontroll.

Sammen med kollega Rolf Dyrnes Svendsen har jeg tilbragt en uke blant redaktører og journalister i den vietnamesiske hovedstaden. Landet, med over 90 millioner innbyggere, skal være et av verdens dårligst stilte når det kommer til pressefrihet, i følge organisasjonen Reportere Uten Grenser. Nummer 175 på rankingen av 180 stater.

Vi er sendt hit av den internasjonale utgiverorganisasjonen WAN-IFRA for å være mentorer for ledelsen i tre av Hanois mediehus. To av dem eid av statlige Vietnam News Agency, et privat mediehus, som eies av et stort telekommunikasjons- og IT-selskap.

Det må føles frustrerende for redaktørene å se at mer eller mindre velfunderte ytringer florerer ganske fritt i sosiale medier, mens et stort antall lover og reguleringer pålegger dem høy grad av selvsensur. Det er ingen forhåndsgodkjenning av innholdet i informasjonsministeriet, men det er ingen tvil om at lisensordningen legger en klam hånd på alle tilbøyeligheter til å fremme kritikk.

I følge Reportere Uten Grenser er bloggere og borger-journalister utsatt for konstant forfølgelse fra myndighetene. Bruk av internett skal være begrenset til «personlige opplysninger», og misbruk i retning av systemkritikk forfølges strafferettslig. De siste ti årene er det gjort flere forsøk på å etablere frie og uavhengige nettsteder, men flere av initiativtagerne er fengslet.

IMG_1391.JPG

ØL MED GUTTA: To av de få mannlige redaktørene i VietnamPlus inviterte på øl i en av sjappene i Hanois gamle bydel.

Redaktører og journalister som vi møter i de etablerte mediehusene snakker ikke om disse, men de beskriver gjerne lisensreguleringene som de må ta hensyn til i sin journalistikk. Vårt oppdrag er imidlertid å drøfte de store utfordringene som mediehusene møter i den digitale transformasjonen. På mange områder et gjensyn med kjente problemstillinger fra det norske medielandskapet ti år tilbake i tid.

VietnamPlus er en forholdsvis ny avlegger av nyhetsbyrået Vietnam News Agency, som vil være et selvstendig tilbud til vietnamesere med høyere utdanning. Nettavisen ble startet i 2008, og sjefredaktøren har investert private penger i prosjektet. Publiserer daglig 2 -300 artikler på fem språk (vietnamesisk, engelsk, fransk, spansk og kinesisk). 56 ansatte, hvorav 48 i redaksjonen. 60 prosent av journalistene er kvinner. Vil gjerne henvende seg til vietnamesere i hele verden. Satser forholdsvis tung på sin mobilutgave, og forsøker å nå ungdommer med nyheter presentert av rap-stjerner. Skjønt, nyheter; det tar fire dager å produsere en rap-utgave…

IMG_1429.JPG

KVINNER I LEDELSE: Ledergruppen i Vietnam News består bare av kvinner – og så sportsredaktøren, da, selvsagt.

Vietnam News er en blytung, papirorientert organisasjon som utgir en 28 siders engelskspråklig tabloidavis sju dager i uka. Redaksjonen lager også en nettutgave som oppdateres tre – fire ganger i døgnet. Målgruppen er utlendinger. 120 medarbeidere, 70 prosent kvinner i redaksjonen. I 2015 er annonseinntektene redusert med nesten 30 prosent. Mange journalister slutter. Det er vanskelig å organisere på en måte som gjør at man mestrer den digitale transformasjonen.

VnExpress har seks millioner daglige brukere og publiserer over 500 artikler i døgnet på vietnamesisk og engelsk. Avisen henvender seg til hele folket og har 14 prosent av trafikken på nettutgaven fra utlandet. Den moderne sentralredaksjonen i Hanoi huser 140 medarbeidere og er designet etter mønster fra noen av Europas mest digitaliserte mediehus. 60 redaksjonelle medarbeidere holder til i Ho Chi Minh-byen (tidligere Saigon I Sør-Vietnam). VnExpress får 15 000 kommentarer fra Facebook i døgnet og publiserer nesten 70 prosent av disse. Nå vil ledelsen lage eget nettsted for rubrikkannonser på nett. legger ikke skjul på at oppgaven er fremstille Vietnams utvikling i et best mulig lys for omverdenen. Nyhetsjournalistene lager både redaksjonelt innhold og artikler på oppdrag fra annonsørene.

Problemstillingene som vi drøfter med ledelsen i disse selskapene, er den mobile revolusjonen i nyhetsformidling, hvordan organisere redaksjonen slik at man makter alle oppgavene, kompetanseutvikling, bruken av video, hvordan forløse nyskapning, utarbeide ny publiseringsstrategi, data & analyse, personalisering av tjenester. Hele pakka gjennom en tolvtimers arbeidsdag.

Mr. Bernt og Mr. Rolf, som vi kalles, har selvsagt ikke alle svarene på deres utfordringer. Men vi kan fortelle hvordan norske medier arbeider med disse spørsmålene. Som et innspill til deres diskusjoner.

I bagasjen har jeg også et lite foredrag om ytringsfrihetsparagrafen i Grunnloven, Loven om Redaksjonell Fridom, Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Demokratienes system for selvregulering av uavhengige medier. Ingen tar budskapet ille opp. Det lyttes med oppriktig interesse. Men foredraget avstedkommer liten diskusjon. Lisensen overskygger alt.

Vårt poeng er likevel at faglig kontakt, profesjonelle diskusjoner, er av betydning for utviklingen av Vietnam. Med små skritt i riktig retning bør det være mulig for dette landet å klatre på indeks-listen over pressefrihet.

Good Morning Vietnam, står det på de røde T-skjortene med gul stjerne som selges til turister og backpackere i Hanoi. Som i filmen av samme navn, etter åpningsreplikken i en radiostasjon for amerikanske soldater i krigens Saigon. Også den utsatt for sensur og rigget for propaganda. Filmens hovedperson var en DJ som nektet å bøye seg for sensur og reguleringer og som til slutt ble sendt hjem.

IMG_1436.JPG

KRIGENS SPOR: Finansjournalist Nguyen Hoang Son viste oss krigsmuseet i Hanoi sentrum

41 år etter at det siste amerikanske helikopteret forlot ambassadetaket i Saigon, har kommunistpartiet fortsatt kontroll på overflaten i Vietnam. Og kontroll over mediene. Resten av samfunnet utvikler seg i superkapitalistisk retning. Lysten på vestlig luksus synes umettelig og gapet mellom lavinntektsgrupper og de superrike øker og øker.

I løpet av mai kommer USAs president Barack Obama på offisielt besøk til Vietnam. Få vet nøyaktig når det vil skje, men den amerikanske ambassadøren har allerede tatt i bruk Facebook til å spre engasjement rundt besøket. Han ba vietnameserne selv komme med forslag til hvilke steder Obama burde besøke. I løpet av en dag i forrige uke fikk han 46 000 likes på sin invitasjon, skriver VnExpress.

Det blir spennende å følge med på hvordan den eksplosive bruken av Facebook vil påvirke medias rolle i Vietnam.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s