Djevelen i detaljene

12988032_911503928947751_122868285_n

SKUP-TALEN: Jurylederen presenterer vinnerne av diplomer og hovedpris med 600 forventningsfulle gravejournalister i salen. Foto: TROND SUNDNES

TØNSBERG – SKUP-konferansen er det årlige vårslipp av ny journalistisk metode, ideer og ambisjoner i en bransje preget av digital transformasjon og anstrengt medieøkonomi. Over 600 journalister lot seg i helgen inspirere av kollegers arbeide og deler sine erfaringer. Det skal norske maktmisbrukere få merke i året som kommer.

For andre år på rad har jeg ledet juryen som deler ut SKUP-prisen og diplomer for fremragende undersøkende og kritisk journalistikk. For tredje år på rad tok journalister i Dagbladet den gjeveste prisen.

Gravejournalistikken er demokratiets drivstoff, poengterte jeg i min tale under utdelingen. Nå er alle ”møkkagraverne” reist hjem til sine redaksjoner med tankene fylt opp og klare til å gyve løs på nye prosjekter.

Avslørende og kritisk journalistikk utgjør den store forskjellen i samfunnet, og uten innsatsen fra gravejournalistene hadde samfunnsdebatten vært et fattig skue:

”Stortingets kontroll– og konstitusjonskomité hadde vært en frokostklubb, advokatene arbeidsløse, PR-bransjen hadde ikke hatt noe omdømme å gjenopprette, politikerne hadde bodd på Gran Canaria storparten av året og Sigrid Sollind og Fredrik Solvang i Dagsnytt 18 hadde vært et pausesignal”, sa jeg til journalistene.

12963480_10153307872336503_2179060310319849514_n

JURYENS VORSPIEL: Klare til utdeling av SKUP-prisen. F.v. Linn Kongsli Hillestad, Vineke Haug, Tove B. Knutsen, Trond Sundnes og Bernt Olufsen. Guri Hjeltnes tok bildet. Bjørn Sæbø var ikke tilstede i Tønsberg.

SKUP-prisen er den mest prestisjetunge av de norske journalistprisene, og juryen har vurdert de 49 nominerte arbeidene etter et sett av kriterier. Vi har vært opptatt av at det skal være en unik historie, bygget på egne undersøkelser og original metode. Her leverer Dagbladets ”Våtdrakt-mysteriet” i særklasse best.

Historien handler om Europas største utfordring akkurat nå – strømmen av flyktninger og asylsøkere fra Syria. To døde menn blir funnet med 67 dagers mellomrom på Lista lengst sør i Norge og på den nederlandske øya Texel. Begge likene er iført våtdrakter. Uten ID-papirer, og uten treff i sentrale DNA-registre må politiet i tre land gi opp jakten på mennenes identitet.

Der politiet ga opp bestemmer Dagbladet seg for å løse mysteriet. Journalist Anders Fjellberg og fotograf Tomm W. Christiansen reiser til Calais på Kanalkysten, samler DNA-bevis fra slektninger i flere europeiske land og bruker aktivt sosiale medier i jakten på svømmernes identitet. Til slutt får to familier visshet om skjebnen til de to som ville krysse Den engelske kanal.

Saken er svært godt formidlet og blir omtalt som en av de beste som er skrevet om den pågående flyktningkrisen, og har gitt internasjonal oppmerksomhet rundt teltleiren ”The Jungle” ved Calais. Arbeidet ble derfor hedret med IR-prisen (International Reporter).Det var da heller ingen stor overraskelse for mange av de tilstedeværende journalister at den også fikk SKUP-prisen for 2015.

Men mange har spurt hvorfor Dagbladet – en av det siste tiårets mest hjemsøkte redaksjoner av budsjettkutt og nedbemanninger – klarer å vinne SKUP-trofeet tre år på rad?

Dette handler om at Dagbladet, tross alt, har klart å hegne om ressurser til undersøkende journalistikk. Redaksjonen har til enhver tid tre- fire graveprosjekter gående, og tidvis 15 – 17 journalister engasjert i dette arbeidet fra ulike avdelinger. Arbeidet er organisert rundt Norges kanskje største gravejournalist (målt i volum), Arve Bartnes. Han coacher journalistene i mål, og skal i følge ledelsen av Dagbladet ha sin del av æren for at man lykkes i å styre prosjektene i havn. Resultatene understreker også betydningen av å ha erfaren og kompetent reportasjeledelse på slike prosjekter. I Sverige har man en egen egen priskategori for denne funksjonen.

Norske medier velger ulike måter å organisere arbeidet med gravejournalistikk. I NRK foregår mye av arbeidet rundt ”Brennpunkt”, men det er også en rullerende prosjektgruppe i nyhetsredaksjonen. I Dagens Næringsliv har mye av arbeidet utgangspunkt i featureredaksjonen, men avslørende reportasjer følges kontinuerlig opp i nyhetsarbeidet. I VG har magasinredaksjonen ambisjoner om å levere gravejournalistikk, men nå organiseres arbeidet også rundt en egen avdeling i nyhetsredaksjonen for mer dagsordensettende prosjekter.

Dette handler om å dele ressursene mellom de lange, krevende prosjektene og korte, løpende nyhetsoppdateringer på en god måte. Ikke minst handler det om å følge opp graveprosjektene i nyhetene, og her ser vi at gode avsløringer noen ganger ikke følges helt i mål. Risikoen for dette blir selvsagt større, jo større avstanden er mellom prosjekt og nyhetsdesken i redaksjonen.

Noen redaksjoner velger også gjerne litt generelle og tematiske utgangspunkt for sine undersøkelser. Min erfaring er at resultatet blir best når undersøkelsene iverksettes med et mest mulig konkret utgangspunkt; en nyhetshendelse, et tips, en skjebne.

En av de mestvinnende regionavisene, Bergens Tidende, går nå vekk fra ordningen med interne gravestipend i redaksjonen. Den nye sjefredaktøren, Øyulf Hjertenes, satser i stedet på å sette av graveressurser fortløpende etterhvert som gode ideer og konkrete utgangspunkt oppstår. Stipendordningen ble for statisk.

BTs forrige sjefredaktør, Gard Steiro, tok med seg ideen om gravestipend til VG, hvor avisens søkelys mot pengebruk i idretten er hans første prosjekt i rollen som nyhetsredaktør.

I stigende grad vil vi få se graveprosjekter som er finansiert også av kilder utenfor mediene, gjennom stipendier, sponsormidler og innsamlinger. Det er avgjørende for troverdigheten at mediene er åpne om hvem som står bak disse pengene.

I fremtiden vil vi nok få se flere eksempler på medier som samarbeider om de store avsløringene. Det kan være samarbeidsprosjekter innenfor samme konsern, mellom nasjonale og lokale medier, mellom NRK og private mediehus. Det kan også tenkes større nettverk av gravende journalister som jobber sammen. En fristende tanke er å organisere et nettverk av tiloversblevne, svært erfarne 62-åringer og gyve løs på et enkeltstående prosjekt.

Det er vel også bare et tidsspørsmål før noen lekker innholdet i en stor database som kan danne utgangspunkt for store, nasjonale avsløringer.

Det var ikke mange Panama-hatter å se under helgens SKUP-konferanse i Tønsberg, men det var likevel mye fokus på The Panama Papers. Aftenposten redegjorde for sitt arbeid med utgangspunkt i lekkasjen av 11,5 millioner dokumenter fra skatteparadisene. Miranda Patrucic fra Sarajevo er en edderkopp i nettverket OCCRP, som avslører organisert kriminalitet og korrupsjon i mange øst-europeiske land. Hun ga en ganske detaljer innføring i hvordan Panama-basen er bygget opp.

Det gjenstår foreløpig å se konkrete resultater av Panama-gravingen i Norge, bortsett fra søkelyset mot et knippe DNB-topper. Aftenposten har ikke publisert noen navn fra norske selskaper i såkalte skatteparadiser. I stedet har avisen innledet et kildesamarbeid med enkelte nordmenn på listen, noe som forundrer meg.

Ute i Europa har en del større mediehus begynt å publisere navnelister. Her i Norge har vi nettopp fått åpnet skatteetatens aksjonærregister for offentlig innsyn. Så hva er galt med å opplyse hvem som har etablert selskaper på Seychellene?

Det heter at ”djevelen ligger i detaljene”, og de 49 metoderapportene fra SKUP viser at dette absolutt er tilfelle når det gjelder undersøkende journalistikk. En liten innsydd registreringskode i en våtdrakt satte Dagblad-journalistene på sporet. En skryte-selfie fra innsiden av et privatfly, lagt ut på Facebook, felte Bergens-ordføreren. Lastevekten til et russisk transportfly på Gardermoen avslørte destinasjonen til norsk krigsmateriell. En glemt gammel epost via gmail, ledet journalistene til norske narkohaier på det mørke nettet…

Digitale sporhunder i journalistikken kommer til å grave fram mer møkk i årene som kommer.

One thought on “Djevelen i detaljene

  1. Tilbaketråkk: Her er hemmeligheten bak Dagbladets SKUP-priser: Han heter Arve Bartnes og trives best i bakgrunnen – Medier24.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s