Mer enn tusen ord

ÅRETS BILDE 2014: Barna i Harara-familien i Gaza henger opp tepper for å skjule ruinene utenfor soverommet sitt. Foto: KYRRE LIEN

ÅRETS BILDE 2014: Barna i Harara-familien i Gaza henger opp tepper for å skjule ruinene utenfor soverommet sitt. Foto: KYRRE LIEN

En gang het det et godt pressebilde kunne fortelle mer enn tusen ord. Nå hører vi at en rørlegger like gjerne kan ta bildet som dokumenterer en viktig nyhetshendelse. Som journalist og redaktør er jeg dypt bekymret over nedprioriteringen av pressefotografenes arbeid i all verdens medier.

Hvorfor er jeg det? Alle kan jo ta bilder med mobilen og det er langt flere rørleggere enn pressefotografer? Så sjansen for å komme tidlig til et åsted er høyere? Dokumentasjonen blir da ferskere og informasjonen kommer raskere ut til publikum?

Jo, det er rett nok. Men kvalitetsjournalistikk handler også om visuell kommunikasjon. Bildet er den viktigste driveren for trafikk i digitale medier. Det profesjonelle reportasjebildet har en egen verdi i formidlingen av kunnskap og informasjon. Dette undervurderes av dagens medier, som kvitter seg med sine ansatte fotografer.

I stedet etterspørres i stigende grad bilder som forteller det samme som teksten allerede har fortalt, pyntede portretter som får kildene til å ta seg bedre ut enn de gjør i virkeligheten, studiobilder uten forstyrrende elementer, journalistbilder av velvoksen mann som uttaler seg.

Analysesjef Kristina Nilsen i medieovervåkningsbyrået Retriever påpekte overfor Medier24 at bruken av bedriftenes «pressebilder» nå er blitt en egen sjanger i dagspressen. For egen del vil jeg tilføye at bildebyråene lever godt på salg av halvnakne modeller som skal illustrere alt fra sex og samliv til ryggplager og allergier i nettavisene. Det handler mer om illustrasjon og blikkfang enn historiefortelling.

I forrige århundre var kåringen av «Årets Bilde» og «Snill gutt» i regi av Pressefotografenes Klubb (PK) en nyhetsbegivenhet av betydning. Slik er det ikke lenger. I følge fjorårsvinneren, Kyrre Lien, var 62 prosent av de premierte bildene tatt av frilansere. Mange av bildene var egne prosjekter uten tilknytning til en redaksjon.

– Vi risikerer å ende opp som kildebildefotograferende privatsjåfører, skriver Lien i en kronikk på nettstedet Medier24. Han oppfordrer gjenlevende pressefotografer til selv å ta ansvar for en mer fotojournalistisk tilnærming i sin produksjon.

11. mars er det duket for nok en kåring av «Årets Bilde». 3500 stillbilder og 150 videoproduksjoner er sendt inn til juryen. Ca. 40 arbeider er nominert til «Årets Bilde», og i følge nettstedet Journalisten har en fjerdedel av dem tilknytning til VG. Det er neppe tilfeldig. Fotojournalistikk har i over 50 år vært en grunnleggende faktor i mediehusets suksesshistorie.

Formater er ikke uten betydning for et mediums utvikling og popularitet. Da VG introduserte tabloidformatet i 1963 fikk bildet en mer sentral plassering. Allerede i første utgave strakk et eneste bilde seg fra sistesiden til første side. Som avismaker i senere år lærte jeg om bildeformatets betydning gjennom standardverket «Pictures on a Page» av den legendariske britiske redaktøren Harold Evans. Dagens nettaviser er for preget av monoton og kjedelig billedbruk. Det er på tide å finne opp et nytt og revolusjonerende format for visuell kommunikasjon.

Selvsagt spiller levende bilder – video – en stadig viktigere rolle i digitale medier. Fotografene må derfor beherske multimediaproduksjon. Dette er svært krevende når formatet varierer fra en avisside til mobilskjermen. Mobilen er blitt vårt viktigste medium for nyheter.

I Sverige var løssalgsavisen Expressen gjennom mange år et skandinavisk mønsterbruk for fotojournalistikk. Avisen hadde 25 usedvanlig dyktige pressefotografer fast ansatt. Nå er det ingen fotografer tilbake i Expressen. I Bonnier-konsernets andre storavis, Dagens Nyheter, er fotoavdelingen halvert.

Svenska Fotografers Forbund (SFF) har utgitt en god rapport som beskriver utviklingen i bekymrede ordelag: Bilder konsumeres mer enn noensinne i den digitale informasjonsflyten, men fotografer og opphavsrettshavere til bildene får lavere og lavere status. Den klassiske bildejournalistikken er på tilbaketog. Det er lav bevissthet for hva et bilde er og hva bildet betyr. Markedsføringsbyråer tar over som oppdragsgivere og endrer fotografenes vilkår.

– Fotografiet skal ikke bare billedlegge det skrevne ord, men være en katalysator som løfter fram hele journalistikken, sier Dagens Nyheters prisbelønte fotograf Paul Hansen i rapporten. I mange år var han også en svært synlig bidragsyter i VGs spalter.

Det digitale markedet krever flere og fremfor alt bedre bilder. Gjerne levende bilder. Men å kvitte seg med alt profesjonelt skaperverk kan fort bli som et selvskudd mot egne føtter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s