Algortimenes år 2016

HELLO SWEETHART, GET ME REWRITE! Replikken er fra film- og teaterklassikeren «The Front Page», men morgendagens reportere må kunne legge alt ut selv på egne plattformer og sosiale medier. Med flere mobiltelefoner enn innbyggere i verden, vil det bli særdeles krevende å være først ute med nyhetene.

HELLO SWEETHART, GET ME REWRITE! Replikken er fra film- og teaterklassikeren «The Front Page», men morgendagens reportere må kunne legge alt ut selv på egne plattformer og sosiale medier. Med flere mobiltelefoner enn innbyggere i verden, vil det bli særdeles krevende å være først ute med nyhetene.

2016 er året hvor jeg blir til et regnestykke. Jeg – som valgte et yrkesliv innen journalistikk i stedet for matematikk – skal erstattes av en algoritme. Og som pensjonister flest skal jeg hengi meg til et liv på Facebook..

Romjulen har jeg brukt på forberedelser til algoritmens år 2016. Jeg har lest spådommer fra all verdens mediefolk som desperat forsøker å forutse utviklingen. Vil den negative inntektsutviklingen snu i år?

Jeg fornemmer håpet i analysene, men ser få konkrete tegn til bedring: Mediehusenes hovedutfordring er at den digitale veksten ser ut til å flate ut. Google og Facebook vil spise stadig mer av annonsekaken. Distribusjonen av innhold i sosiale medier vokser på bekostning av abonnement. 2016 kan bli et nytt smertens år for norske mediehus.

Jeg velger å ta utgangspunkt i mitt eget forbruksmønster: Jeg leser stadig mer på mobilen. Ser mindre TV. Jeg velger den interessante artikkelen eller pushvarselet som inngang til nyhetene. Ofte via sosiale medier. Jeg har kjøpt ny, smartere bil som også går på el. Jeg har aldri kontanter på meg, og vil gjerne betale med mobilen. Og når jeg trener, så lytter jeg gjerne til en podcast eller strømmer musikk.

Felles for de mange spåkoner, og -menn innen media, er likevel en ting: Alt vil gå enda raskere! Det vil nødvendigvis ikke dukke opp så mye nytt, men utviklingstrekkene som vi kjenner fra 2015 vil akselerere inn i det nye året. Dette gjelder både distribusjon via sosiale medier og annonseblokkering. Innsamling og utnyttelse av brukerdata skal gjøre opplevelsen av media mer relevant for brukerne gjennom personlig tilpasset innhold.

Produktutviklingen vil handle mindre om design og mer om brukeropplevelse. Det er begrensede muligheter for presentasjonsjournalistikk på en mobilskjerm, men alt må skje enklere og raskere.

Det første tiåret i dette årtusen ble preget av bestrebelsene for å finne en balansert publiseringsstrategi mellom papiravis og nettavis. De neste fem årene om gratis eller betalt innhold. Nå må mediehusene finne balansen mellom publisering på egne plattformer og sosiale medier.

Facebook – nettverket som ønsker å bli til verdens nye internett – vil her spille en sentral rolle. I fjor ble distribusjonskanalen Facebook Instant Articles lansert, og mediehusene har fått et nytt dilemma: Skal vi dele seng med fienden eller ikke? Det velges forskjellige strategier, og mange følger med interesse mediegigantenes oppgjør seg i mellom – The Washington Post versus The New York Times. Førstnevnte distribuerer alt sitt innhold via Facebook, og har de siste par månedene overtatt ledelsen i konkurransen om digitale lesere verden over.

Facebook Instant Articles ble lansert i Sverige i desember og vil nok snart komme til Norge også. Jeg tror ingen norske mediehus kan ignorere kraften i dette nettverket. Facebook har nesten en milliard daglige brukere, her til lands er nesten alle tilknyttet.

Likevel vil norske mediehus ved inngangen til dette året fortsette å stramme inn på gratis distribusjon av innhold. Brukerbetalingen må økes hvis kvalitetsjournalistikken skal sikres. Abonnementsløsninger er selvsagt mest nærliggende, men mediehusene må snart begynne å tenke utenfor boksen – på mer samarbeid og stykkbetaling.

Annonseblokkering har foreløpig ganske svak utbredelse i Norge, men fenomenet vil tilta i styrke spesielt blant unge brukere. Løsningen ligger ikke i å stenge brukerne ute, men i produktutvikling for annonser både når det gjelder innhold og formater. Mediehusene må beholde sitt fokus på ungdommen, ikke så mye på innhold som på bruksmønster.

Men hva betyr alt dette for journalistikken? Redaksjonene blir mindre og rapporteringen mer direkte. Det blir mer LIVE og mer levende bilder, kanskje mer live levende bilder via sosiale medier. Journalistene trenger nye verktøy for verifikasjon og nye standarder for etikk. «Big Data» blir en del av journalisthverdagen, men det kan fort bli et spørsmål om «Big Privacy». Brukerne har en tendens til å akseptere at våre personlige brukerdata utnyttes av fremmed mediemakt langt unna, men hvis lokalavisen gjør det samme som Facebook kan det fort bli bråk om personvern.

Lineær TV i Skandinavia går også utfordrende tider i møte, ettersom nyheter formidles i sosiale medier og underholdning i strømmetjenester. Allmennkringkasternes finansiering vil stå på den politiske dagsorden.

Men jeg vil neppe gå rundt med Google-briller på nesen i år heller. Og å tenke seg at vi går rundt med Virtual Reality «dykkermasker» på hodet neste sommer virker utenkelig.

Foreløpig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s