Julegaven fra Høyesterett

OMSTRIDT VIDEO: Den fatale pågripelsen av Erik Are Stedt (35) på Oslo Legevakt ble fanget opp av tre overvåkningskameraer. Tre år senere er videoklippene omsider utlevert og offentliggjort.

OMSTRIDT VIDEO: Den fatale pågripelsen av Erik Are Stedt (35) på Oslo Legevakt ble fanget opp av tre overvåkningskameraer. Tre år senere er videoklippene omsider utlevert og offentliggjort.

Seks dager før julaften kom årets julegave fra Norges Høyesterett til pressen: NRK fikk endelig medhold i kravet om utlevering av overvåkningsvideoen fra Oslo Legevakt som viser det fatale halsgrepet med døden til følge for Erik Are Stedt (35) under en dramatisk pågripelse.

I tur og orden har Spesialenheten for politisaker, Riksadvokaten, Oslo Tingrett og Borgarting lagmannsrett avvist kravet om innsyn på vegne av offentligheten. Saken har stor betydning for pressens mulighet til å kunne utøve sin funksjon som samfunnets vaktbikkje; å etterprøve maktbruken ved den dødelige pågripelsen.

Med utgangspunkt i europeiske menneskerettigheter kom flertallet i Høyesterett til at det var et unødvendig inngrep i informasjonsfriheten å nekte NRK innsyn i opptakene fra tre overvåkningskameraer på Legevakten. Retten påla Spesialenheten å utlevere opptakene til NRK i sladdet, anonymisert stand.

Opptakene viser hvordan to kvinnelige politibetjenter strever med å få kontroll over den schizofrene mannen som ønsker å forlate Legevakten. Omsider får de hjelp av en tilfeldig ambulansearbeider som fester det fatale halsgrepet og holder mannen nede til han blir livløs. Straffesaken mot de tre var avgjort og henlagt da NRK begjærte innsyn. Begjæringen ble støttet av avdødes pårørende som fritok påtalemyndigheten for taushetsplikt.

Det siste året har Høyesterett vist en større interesse for å vurdere tvistemål som har med medienes arbeidsvilkår å gjøre. Bare noen uker i forveien opphevet Høyesterett politiets beslag av upublisert videomateriale hjemme hos filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. Avgjørelsen styrker pressens kildevern i betydelig grad.

Den siste saken styrker pressens innsynskrav på vegne av offentligheten, særlig i de straffesaker som blir avgjort av påtalemyndigheten uten domstolsbehandling. Som for eksempel ved forelegg eller henleggelse.

Fire kvinner og en mann har vurdert NRKs innsynskrav. Wenche Arntzen, kjent som dommer i rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik, var førstevoterende. Hennes votum ble støttet av Bergljot Webster og Ingse Stabel. Høyesterettsdommerne Ragnhild Noer og Knut Kallerud tok dissens.

Diskusjonen i Høyesterett følger de klassiske spor i motsetningene mellom Den Europeiske Menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet og informasjonsfrihet og artikkel 8 om personvern. Det er avveiningen av de samme hensyn som preger svært mange redaksjonelle avgjørelser i dekningen av straffesaker.

Førstevoterende legger til grunn nyere rettspraksis fra Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) etter 2006, som peker i retning av en bredere forståelse av informasjonsfrihetsbegrepet. Det handler også om retten til å få tilgang til informasjon, særlig når det er snakk om pressens innsyn i saker av stor offentlig interesse og rollen som «public watchdog». Dette er et syn som også deles av FNs menneskerettskomité.

Høyesterett la også tilsvarende hensyn til grunn i vurderingen av NRKs krav om utlevering av lydbåndopptakene fra Treholt-saken: «Jo større samfunnsinteresse det er knyttet til en sak, jo større behov er det for at forholdene legges til rette for at pressen gis mulighet til å fylle sin funksjon.»

Politiregisterloven gir dessuten en mulighet for å gi pressen innsyn under forutsetning av at det skjer uten bruk av navn eller andre identifiserende opplysninger. Tidligere hendelser med kvelningsdød ved bruk av mageleie og halsgrep har utløst rundskriv fra Politidirektoratet om behovet for større åpenhet omkring de faktiske forhold.

Flertallet i Høyesterett legger i tillegg vekt på at opptakene finnes lett tilgjengelig på en minnepinne hos Spesialenheten og at de kan sladdes uten et betydelig merarbeid.

Mindretallet viser til at det ikke foreligger noen ny storkammeravgjørelse, bare mindre avdelingsavgjørelser fra EMD i slike spørsmål. Disse omhandler heller ikke samme tema eller problemstilling som i saken fra Oslo Legevakt. Derfor velger mindretallet å legge større vekt på personvernet for de impliserte. Avdødes nærmeste pårørende har sett opptakene mange ganger, og hensynet til offentligheten kunne vært ivaretatt gjennom en visning uten utlevering.

I dagene før jul ble videoklippet publisert i mange medier, og det er påpekt at sladdingen er utført for omfattende til at man kan se selve halsgrepet skikkelig. Spesialenheten har sagt seg villig til å vurdere sladdingen på nytt etter årsskiftet. Uansett har Høyesterett igjen levert et viktig bidrag til undersøkende og kritisk journalistikk.

NRK fortjener ros for atter å ha bragt et viktig demokratispørsmål til topps i domstolene, med støtte fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Det er dessverre ingen selvfølge at redaktører prioriterer slikt i disse ulvetider.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s