Spekulanter på statslønn

ÅRETS NYHET? Mange satte nok morgenkaffen i halsen da Per Sandberg ble utropt av Magnus Takvam som Norges nye innvandringsminister. Ankomsthallen på Gardermoen er for øvrig et av de sikreste steder for statsrådspotting.  Foto: TERJE BRINGEDAL

ÅRETS NYHET? Mange satte nok morgenkaffen i halsen da Per Sandberg ble utropt av Magnus Takvam som Norges nye innvandringsminister. Ankomsthallen på Gardermoen er for øvrig et av de sikreste steder for statsrådspotting. Foto: TERJE BRINGEDAL

Det er ikke så ofte vi skrur på NRK-nyhetene i tidlig morgenstund og knapt tror våre egne ører: FrPs nestleder Per Sandberg blir Regjeringens nye innvandringsminister! Et par timer senere var nyheten død og begravet. Dementert og depublisert. Men er det oppgaven til en statlig allmennkringkaster å spekulere så uhemmet?

Ingen medier nyter så stor tillit og troverdighet i Norges befolkning som NRK. Det må også være noe av poenget med å ha en statlig allmennkringkaster. NRK skal likevel ikke fungere som et statlig informasjonsbyrå. Men selv om NRK er en uavhengig journalistisk institusjon bør man kanskje utvise noe større varsomhet med nyheter basert på anonyme kilder enn kommersielle mediehus.

Det kunne høres ut som om nyheten om innvandringsminister Sandberg hadde sitt utspring fra NRKs prestisjetunge kommentariat, som også kommenterte sin egen nyhet senere i sendingen. Lars Nehru Sand og Magnus Takvam er blitt så integrert i NRKs politiske nyhetsarbeid at statsråd-bommen fremstår som litt mer enn en ripe i lakken. Den er en bulk i panna.

Noen sier kanskje at det ikke er så farlig. Feilen kunne jo rettes opp allerede i neste sending. På den annen side kan man innvende at det nettopp er et behov for å utvise større varsomhet i dagens direkte og kjappe nyhetsformidling. Vær Varsom-plakaten maner til større aktsomhet og faktakontroll ved bruk av anonyme kilder, og krever dessuten at det skal fremgå klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. I NRK fremstår kommentatorenes vurderinger stadig oftere som en del av nyhetene.

Det hadde vært interessant å vite om noen av redaktørene i NRK var involvert i publiseringen av nyheten om innvandringsminister Sandberg. Publiseringen av en så sensasjonell nyhet basert på anonyme kilder burde etter min oppfatning være forankret i kildekritiske vurderinger på ansvarlig redaktørhold. Slik er det nok også i de fleste mediehus, men jeg føler meg ikke sikker på NRK. Historisk sett har NRK også hatt temmelig trange rammer for sin kommentarvirksomhet.

En regjeringsomdannelse er som selveste julekvelden for politiske journalister. Et chicken-race for å komme først med statsråd-nyhetene. Redaksjonene svir av en måneds overtidsbudsjett i løpet av et døgn eller to i bestrebelsene på å få publisert den komplette statsrådslisten bare noen timer før den offentliggjøres på Slottsplassen.

Det er neppe verdt det, folk virker ikke veldig interessert, men du verden så viktig for den journalistiske selvoppholdelsesdriften. Og for selvtilliten. Ved en av Bondevik-kabalene ble det f.eks. laget egne jakkemerker i VGs politiske avdeling. Samme dag som den nye regjeringen ble presentert gikk avisens medarbeidere omkring i Stortinget – og senere i Tostrupkjelleren – med «Vi klarte alle!» på jakkeslaget.

Men det har også vært nedturer. Ved en regjeringsdannelse i 70-årene bestemte kolleger i Stortingets Presselosje seg for å fôre en VG-journalist med mer eller mindre sensasjonelle statsrådkandidater. Summen av ryktespredning fra kafébordene i stortingsrestauranten ble til en spinnvill førsteside…

Det var heller ikke så lett å gjette utfallet av Thorbjørn Jaglands mer eksperimentelle regjeringsdannelser. Hvem kunne forutse en Bendik Rugaas eller en Anne Holt? Eller en oppringning til Nils Arne Eggen?

– E’ du blitt toillat, svarte heldigvis orkdalingen.

Alt var i grunnen verre før internettets tidsalder, den gang feilene sto utstilt på førstesider i et helt døgn før feilen kunne rettes opp. Jeg glemmer aldri den natten i februar 1981 da VG utropte Rolf Hansen til landets nye statsminister etter Odvar Nordlis avgang. Det var korrekt da avisen gikk i trykken, men innen avisen nådde ut til leserne var Gro Harlem Brundtland blitt landets nye statsminister.

Som eneste avis fulgte vi de nattlige forhandlingene i Ap-ledelsen, som foregikk hjemme hos parlamentarisk leder Trygve Bratteli. Leiligheten lå på toppen av Ullevålsveien i Oslo, like i nærheten av stedet som på folkemunne kalles for «Idioten». Bak buskene på tvers av gaten sto en liten hvit Volvo parkert. Den tilhørte Reiulf Steen og var landets første partipolitiske «firmabil». Så var det bare å vente.

De fem personene i møtet, inkludert den mektige LO-bossen Tor Aspengren, bestemte seg for at den anonyme Rolf Hansen skulle overta statsministerjobben, fikk vi vite av gode kilder. Men så sa han neitakk og alt var duket for Gro.

Sånt svir i et journalisthjerte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s