NRK-Thor på sporet

ROM FOR TO? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV2-sjef Olav T. Sandnes var med å legge ned grunnsteinen for det nye Media City i Bergen. Det er et åpent spørsmål om bygningen vil huse begge allmennkringkasterne om ti år. Foto:  MARIT HOMMEDAL NTB/Scanpix

ROM FOR TO? Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV2-sjef Olav T. Sandnes var med å legge ned grunnsteinen for det nye Media City i Bergen. Det er et åpent spørsmål om bygningen vil huse begge allmennkringkasterne om ti år. Foto: MARIT HOMMEDAL NTB/Scanpix

NRK-ledelsen er i ferd med å innta en langt mer ydmyk holdning i forhold til sin dominerende posisjon i det norske medielandskapet som Statens mediepolitikk har skapt grunnlaget for. Nå gjelder det å redde sitt eget skinn gjennom å bidra mer aktivt til å sikre mangfoldet i Medie-Norge.

Våre politikere er i ferd med å meisle ut en mer offensiv mediepolitikk, som parkerer Stoltenberg-regimets dogmatiske innstilling til kulturpolitiske behov i en ny tid. Kulturminister Thorhild Widvey har tatt rollen som lokfører på toget som skal føre oss inn i en ny heldigital medietid, men hun får god hjelp av både Arbeiderpartiet og Venstre.

For en drøy uke siden presenterte Arbeiderpartiets mediepolitiske utvalg sine råd til partiet, under symbolske omstendigheter i råbygget til Bergens nye Media City, hvor både NRK, TV2, grafikkselskapet Vizrt, Bergens Tidende, BergensAvisen skal flytte inn sammen med deler av Universitetet i Bergen. Utvalget leverte nye og langt mer moderne tanker enn AP hittil har stått for, og lederen, stortingsrepresentant Arild Grande, er i ferd med å innta rollen som en av Stortingets mer markante mediepolitikere.

Sist torsdag ble det også holdt høring i Stortingets Familie- og kulturkomite om Regjeringens stortingsmelding om NRKs rammevilkår og mediemangfoldet i Norge. På løpende bånd leverte alle slags berørte organisasjoner sine ti minutters partsinnlegg, som for det meste besto av velkjente synspunkter. Det var ikke tid til å svare på spørsmål eller diskusjon, egentlig en litt meningsløs forestilling.

Bortsett fra TV2-sjef Olav T. Sandnes som benyttet anledningen til å sette ned foten: Hvis ikke politikerne bedrer rammevilkårene for kanalen (momsfritak og kompensasjoner for drift fra Bergen etc.) vil det kunne bety slutten for kommersiell allmennkringkasting i Norge. Et farvel til nyheter og andre samfunnsnyttige formål.

TV2-sjefen lot den blodferske dekningen av terroranslagene i Paris illustrere sitt ultimatum. NRK har fått kraftig kritikk for at kanalen lot seg slå ned i støvlene av TV2 i de første dramatiske timene. Men jeg stiller meg ikke uten videre opp i hylekoret av kritikere, for vi fikk i grunnen servert de substansielle og verifiserte informasjoner etter hvert som de var gryteferdige. Jeg er lei krigen mellom kanalene ved slike dramatiske hendelser som time etter time går ut på å ha en hær av standup’ere stående i anonyme bakgater og rapportere om ingenting utover de rene spekulasjoner.

Jeg har nylig lest den nederlandske utredningen om medielandskapet i år 2025. Her skisseres fire ulike fremtidsscenarier, og felles for dem er at de ikke rommer plass for særlig mer enn én allmennkringkaster. Og det er en allmennkringkaster som ikke har plass til sport og underholdning. I 2025 har ikke allmennkringkasteren finansiering til annet enn nyheter, dokumentar og kultur.

Også i Norge kommer finansieringen av NRK til å bli det store mediepolitiske spørsmålet. NRK-lisensens fremtid skal vurderes av et eget utredningsutvalg. Arbeiderpartiets medieutvalg foreslår at NRKs rammevilkår skal settes mer langsiktig for fire år av gangen, på grunnlag av en egen melding til Stortinget. Jeg synes det er et godt forslag, som også vil gjøre tilværelsen mer forutsigbar for kringkastingssjefen. Når det gjelder NRK-lisensen er det vanskelig å se for seg en ordning som ikke omfatter alle brukere uavhengig av plattformer.

Det ser også ut til å gå mot politisk oppslutning om mindre detaljregulering av NRK gjennom plakat og vedtekter. Regjeringen vil barbere NRK-plakaten ned fra 36 til 12 punkter. Forslaget om å pålegge NRK et større ansvar for mediemangfoldet, gjennom aktivt å vurdere konsekvenser for kommersielle aktører, ser også ut til å bli godt mottatt. Thor Gjermund Eriksen har politisk gehør nok til å oppfatte alt dette. Det er neppe tilfeldig at NRK inviterer hele mediebransjen til mangfoldseminar i Store Studio på Marienlyst kommende onsdag.

Parallelt foregår debatten om BBCs rammevilkår i Storbritannia, og det kan være interessant å se NRKs utfordringer i lys av denne. Onsdag i forrige uke presenterte BBC kostnadskutt på nesten 2 milliarder kroner for å dekke inn tapte inntekter som følge av smutthull i ordningen med kringkastingslisens. Tapet fremkommer som følge av at stadig flere briter ser BBCs programmer enkeltvis på mobiler og nettbrett og selskapets nye internettplayer. Til våren må BBC presentere kutt på ytterligere 7, 2 milliarder kroner for årene frem til 2022.

De umiddelbare effektiviseringskravene er knalltøffe. 1000 stillinger forsvinner, særlig støttefunksjoner og mellomledere. Nesten 500 millioner kroner skal spares inn på sportsrettigheter. Satsingen på kvalitetsdrama, som f. eks. Downton Abbey opprettholdes, mens det blir mindre penger til komedieserier og underholdningsshow som The Voice. Det er verdt å merke seg at BBC Online må kutte over 150 millioner allerede neste år.

Denne utviklingen vil heller ikke unngå  norske politikeres – og kringkastingssjefens – oppmerksomhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s