Medielandskapet i 2025

STYRER MOT FREMTIDEN: Nederlandske Blendle har en viss suksess med sin Spotify-løsning for kjøp av nyhetsartikler. CEO Marten Blankesteijn satser nå også tungt i det tyske mediemarkedet. Foto: DPA

STYRER MOT FREMTIDEN: Nederlandske Blendle har en viss suksess med sin Spotify-løsning for kjøp av nyhetsartikler. CEO Marten Blankesteijn satser nå også tungt i det tyske mediemarkedet. Foto: DPA

Jeg har vært på en spennende reise inn i fremtiden – til medielandskapet i år 2025. Det er bare ti år fram i tid, men alt ser annerledes ut enn i dag. På mange områder står vi overfor voldsom journalistisk avskoging. Både mediebildet og journalistrollen er kraftig forandret i forhold til hva vi ser i dag.

Spørsmålet er hvordan vi vil ivareta kunnskaps- og informasjonsbehov, samfunnsdebatt og demokratisk delaktighet i det heldigitaliserte framtidssamfunnet. Hvilket behov det vil være for mediebedrifter og hvilken rolle skal egentlig myndighetene spille i dette bildet?

Min reise var bare en snartur, gjennom en nederlandsk fremtidsstudie i form av fire ulike scenarier for journalistikk, medier og myndigheter – slik det kan se ut i 2025. Utredningsarbeidet har foregått i regi av Dutch Journalism Fund (DJF), et samarbeidsprosjekt mellom Staten, mediebransjen og ulike publisistiske institusjoner innen forskning og utdanning.

Et representativt utvalg av 150 fagpersoner har deltatt i prosjektet som har drøftet utviklingstrekk, trusler og muligheter i ti større konferanser. Et mylder av 700 gule post-it-lapper er destillert ned til fire mulige scenario-modeller. Tanken er at scenariene vil sette oss bedre i stand til å planlegge for fremtiden gjennom strategiprosesser og en mer målrettet mediepolitikk. Prosjektet har søkt å skille sikre trender fra de mer usikre.

Nederland har mange utviklingstrekk for media som ligner på de norske, med gradvis utfasing av papiraviser og lineær TV som de mest iøynefallende, sammen med økende arbeidsledighet blant journalister. Publikums tillit til de tradisjonelle mediene og profesjonelle journalister er også fallende. Det er vanskelig å finne nye, lønnsomme forretningsmodeller og myndighetene famler i jakten på en bærekraftig mediepolitikk.

Men det skjer en del spennende nyskaping i det nederlandske mediemiljøet, med fremveksten av Blendle – et slags Spotify for betalt journalistisk innhold av forskjellig opprinnelse. Også etableringen av den nye nettavisa De Correspondent er et spennende initiativ.

«Teknologi» og «Tillit» er nøkkelbegreper i den nederlandske medieutredningen. Fremtidens medieplattformer vil være basert på mobil teknologi og skjermer overalt. Styrt av stemmer eller bevegelser, kanskje helt intuitive. Samtidig kommer folks tillit til myndigheter, institusjoner, politikere og medier under et økende press. Hvordan vil vi dekke behovet for informasjon og deltagelse oppi alt dette?

Utredningen tar utgangpunkt i to forhold hvor det råder kritisk usikkerhet med hensyn til utviklingen: I hvilken grad vil folk omfavne teknologien – radikalt eller motstrebende? Hva vil folk stole på – egne initiativ eller det som er tilrettelagt for oss? Langs disse to aksene forsøker man å bygge opp de ulike scenariene:

• «EN HÅNDFULL EPLER» – En medieverden hvor de globale gigantene, som Facebook og Google; fortsatt regjerer økonomisk, sosialt og politisk. Alt tilbys brukerne gjennom integrerte verdikjeder. Nyheter er skreddersydd for personer. De fleste tradisjonelle mediehus er forsvunnet og et fåtall journalister arbeider i nisjene.
• «FOLKET VET BEST» – En medieverden dominert av stadig nye start-ups og kooperative initiativ. Gjør-det-selv-tankegangen er den rådende. Hva som er nyheter bestemmes ikke lenger av merkevarene innen media, men av flokker av brukere. Innflytelsen til store aktører som Apple og Facebook er betydelig redusert.
• «MANGE SMÅ ØYER» – En medieverden basert på mange autonome, små øyer hvor forsiktigheten råder. Mange små medietilbud med lokalt eller regionalt fokus. Aviser og magasiner, som preget mediebildet i 2010 er forsvunnet til fordel for mange tematiske nettfellesskap hvor både amatører og profesjonelle journalister deltar.
• «DARWINS LOV» – En medieverden hvor både myndighetenes politikk og medienes forretningsmodeller utvikles i takt. Mange tradisjonelle mediehus har greid å gjøre seg transparente og relevante igjen, og forsinker fallende brukertall. Men folk setter strenge krav til journalisters troverdighet og forholder seg ikke lojalt til merkevare.

Det er ikke godt å si hvilket scenario av disse som vil slå til, men utredningen beskriver mange felles trekk, som vi for alvor bør sette på dagsorden i norske mediehus. Selve journalistrollen vil bli kraftig forandret – som tilrettelegger av innhold, som undersøkende ressurs for avsløring og fakta-kontroll, som en personlig merkevare. Hensynet til personvern og integritet vil få sterkere betydning for inntektsstrømmene. Likeså behovet for et mer åpent kildetilfang og adgangen til effektiv deling av informasjon.

Det er mange biter i dette puslespillet. Reisen til Nederland i 2025 har overbevist meg om at dette er scenarier som også norsk mediebransje bør se nærmere på. Sist torsdag offentliggjorde den store svenske medieutredningen sin første delrapport. Her er også de nederlandske scenariene beskrevet i et eget kapitel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s