Når galt går bedre

HAR HØY TROVERDIGHET: Pressens Faglige Utvalg (PFU) ledes av VG-journalist Alf Bjarne Johnsen. Utvalgets uttalelser legger tydelige føringer for utviklingen av medienes faglige standard i Norge, og fremstår som et forbilde internasjonalt. Foto: VIDAR RUUD, NTB/Scanpix.

HAR HØY TROVERDIGHET: Pressens Faglige Utvalg (PFU) ledes av VG-journalist Alf Bjarne Johnsen. Utvalgets uttalelser legger tydelige føringer for utviklingen av medienes faglige standard i Norge, og fremstår som et forbilde internasjonalt. Foto: VIDAR RUUD, NTB/Scanpix.

I høst har både «medieofre» og pressens egne organisasjoner satt Pressens Faglige Utvalg (PFU) under lupen. Igjen er det fremsatt krav om sterkere offentlig styring, og som et mottrekk har pressen iverksatt en gjennomgang av alle sider ved selvdømmeordningen. Både saksbehandling og vedtekter i PFU skal evalueres av et eget utvalg, nedsatt av Norsk Presseforbund.

Kritikerne krever at Kulturdepartementet må komme på banen og foreslå tiltak som innebærer sterkere statlig kontroll med medienes virksomhet. Flere av kritikerne er personer som ikke har nådd helt fram med sine klagemål overfor PFU.

Blant disse er nevrokirurgen Per Kristian Eide som ikke fikk medhold i alle sine klagepunkter etter omtalen i TV2 og andre medier av et forskningsprosjekt ved Rikshospitalet i 2012. Han følte seg motarbeidet av PFU-sekretariatet som skulle behandle hans «monsterklage» på flere tusen sider. I en kronikk i Aftenposten tidligere i høst dissekerte han pressens selvdømmeordning og gikk til voldsomt angrep på generalsekretæren i Norsk Presseforbund. Det er Presseforbundets styre som oppnevner medlemmene i PFU.

PFU består av fire representanter for pressen (to journalister og to redaktører) og tre representanter for den såkalte «allmennheten». Mediene har altså flertall i organet for pressens selvjustis. Det skal ha en sterkere oppdragende og korrigerende effekt å bli vurdert og dømt av sine egne, enn ved et statlig oppnevnt ombud eller tilsyn.

I motsetning til kirurgi er ikke journalistikk et fag som krever offentlig autorisasjon. Journalistikk har med ytringsfrihet å gjøre, og er en av grunnsteinene for et velfungerende demokrati. Det skulle bare mangle om ikke medisinsk forskning på pasienter får journalisters kritiske søkelys rettet mot seg.

Journalistikk er heller ikke forskning, med krav til vitenskapelig dokumentasjon før publisering. Det er med rette sagt at journalistikk er historiens kladdebok, verken mer eller mindre, og det som publiseres blir dermed viktige innspill til den offentlige samtale. Vær Varsom-plakaten, som nettopp er revidert, stiller likevel strenge krav til journalistisk metode.

Norsk presseetisk selvjustis er anerkjent som en av verdens aller beste, fordi den er helt uavhengig av offentlige myndigheter og fordi den virker. De presseetiske reglene er som regel strengere enn lovgivningen, og fordømmelse fra egne kolleger har en sterkere effekt enn domstolens. Jeg vet av erfaring at kjennelser fra PFU tillegges større vekt i utviklingen av redaksjonell kompetanse enn domstolenes juridiske vurderinger. Grunnen til dette er at kjennelser fra PFU oppleves som mer konkrete og faglig relevante.

PFU behandler ca. 300 klagesaker i året og avgir uttalelse i om lag halvparten av dem. Det er som regel flere fellende enn frifinnende uttalelser. Kritikerne viser til at svært mange klager blir avvist etter forenklet (administrativ) behandling i sekretariatet. Detter er klager som helt åpenbart ikke handler om brudd på presseetikkens regler, men de blir likevel forelagt utvalget til orientering.

I forrige uke ble ni av 19 klager avgjort med fellende dom eller kritikk i PFU. Det var nedslående å registrere nye eksempler på arvesynden i norsk presse, brudd på regelen om at den som utsettes for alvorlig kritikk, skal innvilges rett til samtidig imøtegåelse av påstandene. På tross av iherdig opplysningsarbeid fra bl.a. Norsk Redaktørforening, viser bruddstatistikken igjen en stigende tendens på dette punktet.

Etter sommeren har PFU fått stadig flere saker som handler om redaksjonell uavhengighet og troverdighet etter reklamejournalistikkens inntog i spaltene. Et flertall av pragmatiske redaktører later til å foretrekke reklame som ligner på journalistikk fremfor en redaksjon med færre journalister. Det skal bli svært krevende for PFU med VG-journalist Alf Bjarne Johnsen og NRKs nyutnevnte nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i spissen, å trekke opp grensene i forhold til Vær Varsom-plakatens helt nye bestemmelse på dette området.

I dag møtes over 100 av landets redaktører til sitt tradisjonelle høstmøte i Oslo. Her vil det også bli fremlagt en fersk undersøkelse av norske redaktørers holdninger til PFU. Resultatet vil neppe svekke utvalgets autoritet.

Kritikernes viktigste anliggende nå, ser ut til å være behovet for å endre valgprosedyren når det gjelder allmennhetens representasjon i PFU. Det vises til at i Sverige og Danmark skjer utnevnelsen av organer som er uavhengige av pressen. Selv om den svenske og danske selvdømmeordning fungerer dårligere enn den norske, kan det godt hende at et slikt krav bør imøtekommes. Sett med pressens øyne kan resultatet neppe bli dårligere ved at et uavhengig, ikke-statlig organ innstiller kandidater fra allmennheten. Utvalget bør likevel fortsatt oppnevnes av Norsk Presseforbunds styre.

One thought on “Når galt går bedre

  1. «Flere av kritikerne er personer som ikke har nådd helt fram med sine klagemål overfor PFU. Blant disse er nevrokirurgen Per Kristian Eide som ikke fikk medhold i alle sine klagepunkter etter omtalen i TV2 og andre medier av et forskningsprosjekt ved Rikshospitalet i 2012.»

    En PFU-klagesak har flere likhetstrekk med et søksmål. Blant annet at enten så vinner man (innklaget redaksjon felles for brudd på god presseskikk eller får kritikk), eller så taper man (innklaget redaksjon frifinnes).

    Den 22. juni i år felte PFU TV 2 for brudd på fire punkter i Vær Varsom-plakaten (3.2, 4.1, 4.14 og 4.17). Punktene 3.2, 4.1 og 4.14 kan sies å være plakatens mest sentrale punkter.

    3.2-fellelsen er særlig viktig. PFU uttalte blant annet følgende:

    «Utvalget mener TV 2 i de første publiseringene i for stor grad opptrådte ensidig i sin utvelgelse av kildemateriale, og bevisst utelot vesentlige opplysninger som kunne belyst saken bredere. For eksempel unnlot TV 2 å fortelle at forskningsprosjektet var vurdert og godkjent av myndighetene, samt at pasientene var inne på sykehuset for utredning i forbindelse med alvorlige hjernesykdommer.»

    Da Høyesterett for snart et år siden dømte Avisa Nordland i kirurgisaken, var det nettopp avisens utelatelse av sentrale faktaopplysninger som ble vektlagt i den enstemmige dommen. Avisa Nordland har anket til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Men EMD tar heller ikke lett på utelatelser av sentral faktainformasjon i saker som dette, som i saken Shabanov og Tren mot Russland, 4. desember 2006, avsnitt 39:

    ”The aim of legal provisions on defamation is the protection of individuals against falsehoods liable to tarnish their reputation. A falsehood may be communicated by stating untrue facts, but also by leaving out true facts which, had they been stated, could have significantly altered the perception of the matter. The applicants [journalistene] in the present case incurred liability for having failed to inform the readership about Ms P.’s legal education.”

    At Per Kristian Eide ikke skal ha «nådd helt fram med sine klagemål overfor PFU», er en spesiell måte å uttrykke det på når Eide vant frem på de viktigste punktene i klagen, og TV 2 ble ettertrykkelig felt for brudd på god presseskikk i det som må sies å være en hard og tydelig uttalelse.

    Det finnes i dag ingen «sikker presseetikk» i den forstand at det hersker en klar forståelse av hva som er gjeldende presseetikk. Antall inkonsistente PFU-uttalelser har eskalert etter at Kjersti Løken Stavrum overtok som leder for PFU-sekretariatet og derved som administrator for pressens selvdømmeordning. Det som før var en merkestein, praktiseringen av VVP punkt 4.14, er nå i fri flyt, bortsett fra i de mest opplagte sakene. Samtidig avviser sekretariatet meget godt funderte og profesjonelt skrevne klager ved å henvise dem til «forenklet behandling»: http://journalisten.no/2015/11/fallitterklaering-fra-pfus-sekretariat

    Kort sagt, det er ingen gitt å forutsi hvordan PFU-sekretariatet behandler en klage, og hva PFU i sin tur faller ned på. For en klager er det da rasjonelt å klage inn alt som kanskje kan bli ansett for å være presseetiske brudd. Min erfaring er at man som klager må skyte minst fem innertiere for at PFU-sekretariatet og PFU skal anerkjenne ett blinkskudd.

    Eide klagde inn 70 TV 2-publiserte nyhetssaker i 52 PFU-klager. I samme sakskompleks ble Aftenposten klaget inn i fire klager, Bergens Tidende i tre, og NTB i seks. Til sammen 65 klager. I sakens sentrum stod et meget komplekst forskningsprosjekt. (”Dette er en ekstremt komplisert sak, og da tar det tid,” uttalte direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, da avgjørelsen i tilsynssaken forelå 2. februar 2015, etter over to års behandlingstid).

    Det er i dag godt kjent at PFU-sekretariatet med Kjersti Løken Stavrum i spissen ikke hadde lyst til å felle TV 2, Aftenposten, BT og NTB. PFU så seg nødt til å snu en rekke av hennes innstillinger, noe utvalget normalt gjør svært sjelden.

    På hvert av PFUs 11 årlige møter behandles normalt rundt 13 klagesaker. For å øke sannsynligheten for at PFU bare skulle strø sand på hennes innstillinger, la Løken Stavrum opp til en behandling av Eides klager som gjorde det komplett umulig for PFU å realitetsbehandle alle. Hun bestemte at PFU skulle behandle alle Eides 65 klager på én og samme dag. Da klokken var to, hadde PFU bare vært gjennom kanskje ti prosent av klagene. Et flertall av Eides klager ble da heller ikke realitetsbehandlet.

    At Eide ikke nådde frem på alle klagepunktene, er derfor ikke så merkelig, og helt som forventet.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s