Med Widvey som kaos-pilot

medieutviklingen 2015Facebook, Google og Norsk Rikskringkasting. Trenger vi egentlig noe mer for å få det til å gå rundt i hverdagen?

Sosiale medier som Facebook sørger for en stadig større del av nyhetsstrømmen og blir en stadig viktigere arena for utveksling av meninger. Google er et oppslagsverk og et enormt lager for kunnskap. NRK er et filter som gir oss riktige doser påfyll på norsk, og fordeler innhold på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Vi snakker om en mektig trefoldighet i media.

Det er i grunnen pussig å tenke på at Willoch-regjeringen for over tretti år siden måtte bryte opp NRK-monopolet for å skape mangfold i media. Nå om dagen ønsker mange å styrke NRKs mediemakt for å sikre mangfoldet.

Sist torsdag fikk vi nok en gang servert oss bildet av den brutale virkelighet som preger norsk mediebransje:

I følge TNS-Gallup falt samlet lesing av papiraviser med over ti prosent det siste året. VG mistet nesten 120 000 lesere på papir. Aftenposten 70 000. Mange nettaviser opplever også fall i lesertallene.

Papiravisenes leserdekning er falt ti 55 prosent av befolkningen over 12 år. Facebook har overtatt avisenes historisk høye posisjon med 83 prosent leserdekning. Lesningen på mobilen er eksplosiv – 41 prosent av oss gjør dette nå og vi gjør det 10 -12 ganger i døgnet.

Strømmen av inntekter tilbake til media er dessverre ikke like sterk. Google og Facebook stikker av med nær halvparten av annonsekronene. Annonseblokkering truer med å strupe kommersielle mediehus og viske ut det strenge skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Betalingsviljen for digitalt innhold er omskiftelig og utvikler seg langsommere enn det som er ønskelig.

I forrige uke ble det også kjent at storavisen The Washington Post har bestemt seg for å publisere alt sitt innhold – 1200 artikler i døgnet – på Facebook Instant Articles. Vi må anta at beslutningen vil få en betydelig signaleffekt. Flere norske lokalaviser forsøker nå ulike former for integrasjon mot Facebook. Også kommersielt har mange norske mediehus valgt å gå til sengs med fienden – de globale annonsenettverkene.

Heller ikke NRK er uberørt av veksten til globale aktører på internett, men finansieringen av innholdsproduksjonen er ikke like utsatt så lenge modellen med statlig tvangsfinansiering fungerer. Kampen for å bevare lisensavgiften er nå blitt så viktig at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og hans skandinaviske kolleger har sendt en støtteerklæring til BBC som kjemper mot den konservative britiske regjeringens ønske om budsjettkutt og fjerning av lisensavgift.

BBC er et modellbruk for de statlige allmennkringkasterne i Skandinavia. BBCs strategi i kampen mot de konservative er å bidra til styrket mangfold i medielandskapet. Tidligere denne måneden lovet generaldirektør Tony Hall å ansette 100 nye journalister som skal produsere nyheter for lokale mediehus i Storbritannia. Vi kan se spor av den samme strategien i NRKs ønske om et tettere samarbeid med norske lokalaviser på ulike områder. Spørsmålet er om lokalavisene blir til nye husmannsplasser.

FINNER HUN VEIEN? Kulturminister Thorhild Widvey vil være kaos-pilot og stake ut kursen for en mangfoldig norsk mediebransje inn i fremtiden. Foto: MORTEN RAKKE

FINNER HUN VEIEN? Kulturminister Thorhild Widvey vil være kaos-pilot og stake ut kursen for en mangfoldig norsk mediebransje inn i fremtiden. Foto: MORTEN RAKKE

Midt i dette urolige mediebildet står kulturminister Thorhild Widvey og vil være en slags kaos-pilot. Det er ikke en pilot som skaper mer kaos, men en pilot som skal finne en kreativ vei ut av kaos. Vi trenger en ny politikk som sikrer mangfold i mediene, snarere enn trefoldighet. Definisjonen på mediemangfold er som kjent variert innhold fra et sammensatt utvalg av ulike aktører. Utfordringen fra Facebook og Google tvinger mediehusene til å søke sammen og finne felles løsninger, noe som igjen kan føre til redusert mangfold.

Mediebransjen trenger nå nye plattformnøytrale støtteordninger, samtidig som NRKs fremtidige rolle må avklares. Kaos-pilot Widvey har satt ned et nytt utvalg – det ørtende i rekken – som skal stake ut kursen mot et mer levedyktig mangfold. Dessverre bærer det topptunge utvalget mer preg av å være et partssammensatt utvalg enn en tankesmie.

Loven om medieeierskap skulle være en garanti for mangfold i media. Denne loven har satt grenser for hvormye en aktør kan eie av medier både nasjonalt og regionalt. Nå vil Regjeringen skrote loven og overlate problemet med konsentrert eierskap til konkurransejuristene. Det er et paradoks at Amedia med sine 62 lokalaviser, samtidig legges ut for salg eller delsalg. Det skal bli spennende å se om det finnes en ny eier som ikke bidrar til økt konsentrasjon, nå som både Telenor og LO egentlig vil kaste kortene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s