Frykten for de fremmede

PÅ FØRSTESIDEN: Aviser over hele verden publiserte bildene av treåringen Alan Kurdi som ble funnet druknet på en strand i Tyrkia. The Independent hadde kanskje den sterkeste presentasjonen.

PÅ FØRSTESIDEN: Aviser over hele verden publiserte bildene av treåringen Alan Kurdi som ble funnet druknet på en strand i Tyrkia. The Independent hadde kanskje den sterkeste presentasjonen.

TALLINN  – Skal landene i Europa dele på byrdene av flyktningekatastrofen, eller skal vi dele på ansvaret? Journalisters valg av ord kan ikke bygge på tilfeldigheter. Ordet er et mektig våpen og medienes ordbruk kan være egnet til å påvirke opinionen.

Spørsmålet ovenfor ble nylig stilt i nyhetsredaksjonen til det finske nyhetsbyrået STT-Lehtikuva, forteller sjefredaktør Mika Pettersson. Vi deltar sammen i en paneldiskusjon om medias rolle når det gjelder flyktningekatastrofen, hat og fremmedfrykt i Europa.

Scenen er «Open Society Forum» i Estlands hovedstad. Temadagen om Islam i Europa arrangeres av Open Estonia Fournadation, som støttes av bl.a. Norges ambassade i landet.

Hvorfor skriver media om «illegale asylsøkere» når det bare er domstoler som kan avgjøre om noe er legalt eller ikke? Hvorfor bruker media ord som at vi kan vente en «invasjon» av flyktninger over grensene, en «flombølge» av flyktninger over Middelhavet eller en «sverm» av flyktninger gjennom Europa?

Ordene benyttes ofte av politikere eller debattanter som vi referer til i media. Den britiske utenriksministeren brukte nylig ordet «sverm» om flyktningene, som om de var fluer. Samtidig spres intolerante og hatefulle budskap i kommentarfelt og sosiale medier. Kanskje burde media oftere stå opp og sjekke faktum når det gjelder mange av de ryktebaserte og fordomsfulle påstandene.

Mange medier omtaler dem som «migranter» – folk på flyttefot. Det upresise begrepet rommer mange slags hensikter – omstreifere, lykkejegere, flyktninger og asylsøkere. Flere mediefolk har tatt til orde for at vi bør slutte å bruke uttrykket «migrant». I regi av FN er det utgitt en presis ordliste til bruk for journalister når det gjelder beskrivelsen av folkeforflytninger.

Dessverre ser det ut til at flyktningkrisen drar ned et nytt jernteppe over Europa, hvor piggtråd og grensegjerder skiller de intolerante fra mer liberale nasjonalstater. Øst står igjen mot vest og de unge demokratiene, med Ungarn i spissen, vil ikke dele ansvar for flyktningestrømmen. Felles for mange av disse nasjonene er at befolkningen, historisk sett, har delt skjebne med de syriske flyktningene.

Her er de baltiske landene intet unntak, og det pågår en heftig debatt om innvandring, selv om nesten ingen flyktninger er kommet hit. Siden Estland i 1997 tiltrådte FNs flyktningkonvensjon har landet bare mottatt 130 flyktninger. Nå er landet spurt om å ta imot 300 nye. I Litauen diskuterer man så fillene fyker forslag om lovforbud mot burka og nijab. Ingen har noensinne sett slike plagg i landet. I følge The Economist er landet nå bedt om å ta imot 1100 flyktninger. Bladet siterer konservative politikere som mener at syrere ikke fortjener opphold i Litauen, siden de ikke har stått opp i forsvaret av sitt eget land.

LIFE & DEATH: The Sun markerte sin snuoperasjon med både liv og død, en fødsel på jernbanestasjonen i Budapest og treåringen på stranden.

LIFE & DEATH: The Sun markerte sin snuoperasjon med både liv og død, en fødsel på jernbanestasjonen i Budapest og treåringen på stranden.

I vestlige land har mediene klart å snu rapporteringen vekk fra et politisk spill om tall, til å skildre et dypt menneskelig drama. Bildene av den døde kroppen til treåringen Alan Kurdi på stranden i Tyrkia, markerte et nytt kapitel. Noen populære mediehus, som f.eks. The Sun i Storbritannia, ble tvunget til å endre sin fremmedfiendtlige dekning av flyktningekatastrofen.

I flere land oppsto diskusjoner om det presseetiske aspektet ved å publisere slike bilder. Negative reaksjoner fikk den tyske populær-avisen Bild Zeitung til å trykke en hel utgave uten bilder for å demonstrere hvor viktig slik dokumentasjon kan være. Jeg synes medieprofessoren Abeer Al-Najaar, ved American University i Sharjah, oppsummerte betydningen av bildet på en god måte:

BARE ORD: Bild Zeitung demonstrerte behovet for  dokumentariske foto ved å trykke en hel avisutgave uten bilder.

BARE ORD: Bild Zeitung demonstrerte behovet for dokumentariske foto ved å trykke en hel avisutgave uten bilder.

– Det er symbolsk, fordi det viser hvordan en hel verden har vendt ryggen til menneskelig lidelse i de fire årene som borgerkrigen i Syria har pågått, sier hun i følge Al Arabiya News.

Bildet av Alan Kurdi unngikk tydeligvis Fremskrittspartiets oppmerksomhet. Siv Jensen & Co oppfanget ikke stemningsskiftet i befolkningen for to uker siden og gikk på sitt største valgnederlag på 22 år. Det har vakt oppsikt langt utenfor Norges grenser.

Spørsmålet blir nå hvordan media vil fortsette å dekke flyktningkrisen, etter at inntrykkene som bildet etterlot, blir noe fjernere. Åpenhet og respekt blir viktige stikkord her. Media må ikke unnlate å fortelle om problemer og utfordringer knyttet til integrering. Samtidig må vi også få fram menneskeskjebnene i dramaet som utspiller seg, og dokumentere hva som er faktum.

Vårt etiske regelverk sier et det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot forsømmelser og overgrep. Og at vi skal vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. At vi skal være varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. I den foreliggende situasjon er det viktig at mediene lever opp til dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s