Siste nytt fra ryktebørsen

ET FORBILDE: Redaksjonen til BuzzFeed på Manhattan inspirerte flere medier til å satse på viral nyhetsformidling – ryktespredning. Nå ser det ut til at nettstedet går foran med skjerpede krav til verifikasjon av opplysninger og åpenhet når det gjelder dokumentasjon. Foto: REUTERS

ET FORBILDE: Redaksjonen til BuzzFeed på Manhattan inspirerte flere medier til å satse på viral nyhetsformidling – ryktespredning. Nå ser det ut til at nettstedet går foran med skjerpede krav til verifikasjon av opplysninger og åpenhet når det gjelder dokumentasjon. Foto: REUTERS

– Vi satser på å bygge et viralt nettsted, sa hun og jeg skjønte ikke helt hva den unge journalisten mente. Ordet «viral» sto ikke oppført i den engelske ordboka jeg brukte på skolen. Men jeg forstår at uttrykket er beslektet med «virus», innhold som sprer seg raskt fra datamaskin til datamaskin via internett.

Historier som er for gode til å være sanne. Ubekreftede rykter som sprer seg fra munn til munn. Som ild i tørt gress. Kilden er alt det folk snakker om og deler gjennom sosiale medier på nettet. Mye av det lar seg ikke verifisere gjennom sjekk av originale kilder. Historien sendes videre, med forrige avsender som opphav.

Det er ikke bare reklamejournalistikk som truer troverdigheten til dagens medier. Nå også ryktejournalistikk. Fra slutten av 1980-årene var Ryktebørsen et nattlig vannhull for journalister midt i Oslo, hvor man måtte ha pressekort for å slippe inn. Her verserte de utroligste historier, men det ble sjelden spandert trykksverte på dem.

Om Jens Stoltenberg som visstnok hadde et hemmelig, homofilt forhold til en kjent langrennsløper. Eller var det til en berømt fiolinist? Om bilder av svenskekongen på sex-klubb. Om en amatørvideo av kronprinsessen i heftige scener..

Ryktene gikk fra munn til munn og spredte seg til hele Norge, uten medienes hjelp. Som redaktør møtte jeg en gang et medlem av Norges Høyesterett som lurte på om jeg ikke snart skulle trykke historien om kronprinsesse-filmen. Han var sikker på at den eksisterte. En nær venn hadde nemlig sett den..

Media ble mest brukt til å dementere slike historier. «Jeg er ikke homo», skrek Jens fra førstesiden av VGs søndagsutgave.

I USA er det en flora av nettsteder og trykte medier som sprer usannheter og fabrikkerte historier, med National Report i spissen. Folk vet å ta alt som kommer derfra med en klype salt. Verre er det med mer anerkjente nettaviser som sprer historier videre uten verifisering. Mange av dem har latt seg inspirere av nettsteder som BuzzFeed og Gawker, populære sajter med et verdenspublikum.

– Dette er utrolig pinlig, innrømmet redaktør Olav Haugan i TV2.no overfor «Journalisten» for et par uker siden. På vegne av redaksjonen måtte han beklage publisering av historien om en nygift mann som angivelig skulle gå til søksmål mot kona etter å ha sett henne uten sminke for første gang. TV2 siterte nettstedet Emirates 24/7, men «nyheten» viste seg å være ren satire.

TV2`s sak ble raskt den mest delte i sosiale medier denne dagen. Problemet er at korreksjonen og beklagelsen nesten ikke deles av noen. Slik er virkeligheten i virale medier, i følge en rapport fra Tow Center for Digital Journalism ved Columbia Journalism School. Rapporten bærer den interessevekkende tittel « Lies, Damn Lies, and Viral Content».

For de siste årenes mediehistorie er full av slike eksempler på usannheter og lureri. Beslektet med TV2s historie er en klassiker fra BuzzFeed om kvinnen som fikk transplantert et tredje bryst for å virke mindre attraktiv overfor menn. Selv om påstanden var omtalt som uverifisert, ble historien raskt delt 30 000 ganger på Facebook. Derfra gikk den videre til andre medier – nå uten merkelappen «uverifisert».

Vi finner et oppkomme av slike saker særlig rundt store nyhetshendelser, som naturkatastrofer, krig og epidemier. I kjølvannet av ebola-utbruddet i Vest-Afrika kom nyheten om at en hel by i Texas var satt i karantene. Orkanen Sandy førte med seg nyheten om at Wall Street-børsen sto under vann. Den mystiske forsvinningen til flight MH370 over Det indiske hav førte til en sverm av rykter og spekulasjoner. Formidlingen av disse førte til at nyhetsformidlere som CNN doblet sitt publikum de to første ukene.

Også i forbindelse med kriger og konflikter – bl.a. i Syria og Ukraina – ser vi hvordan viral historieformidling er blitt et effektivt våpen for å skape helter og gi noen skyld.

Utstrakt bruk av uverifisert innhold i media fører derfor til et kritisk søkelys mot journalistikk i sin alminnelighet. Det står om medias troverdighet, og det er ikke rart at både VG og Dagens Næringsliv nå stenger sine forsøk på egne nettsteder for viralt tant og fjas.

Nå gjelder det å forhindre at viruset sprer seg til våre viktigste nyhetsformidlere, nettavisene. Jeg tror utviklingen raskt går i retning av skjerpede krav og bedre metode når det gjelder verifisering av opplysninger – og mer åpenhet rundt de kilder som media benytter seg av. BuzzFeed kan fort vise seg å bli et forbilde også på dette område.

2 thoughts on “Siste nytt fra ryktebørsen

  1. Jeg har nå selv stått midt oppe i «Ashley Madison» saken siden tidlig forrige uke, og med tanke på ryktebørs både i redaksjonelle og sosiale medier, så har jeg aldri før sett verre oppslag i media.

    Radioshow som kjører live opplesning av personer funnet til å være medlemmer, og dermed utro som ikke fortjener bedre. En kirke, hvis administrasjon har undersøkt listene og varslet kvinnelige medlemmer om utro ektemenn. Engelske bookmakere som kjører veddemål på hvem som blir «outet» blant kjendiser, politikere og kongelige, for å nevne noen.

    Med all respekt Bernt, så frykter jeg at du ligger på etterskudd her. Det er ikke snakk om å hindre at viruset sprer seg til nettavisene. Det har skjedd for lengst. Det vi må gjøre nå er å forsøke å forhindre en total epidemi. Da trengs det vaksine. Skikkelig vaksine. Jeg hører gjerne dine forslag.

    Lik

    • Jeg ser tegn til at flere nettaviser skjerper sine rutiner mht verifikasjon av opplysninger som svirrer på nettet. Det gjelder bl.a. krav til å rapportere originalkilden for opplysningene. BuzzFeeds satsing på undersøkende journalistikk, bl.a. med longread-reportasjen «The New American Slavery» er et eksempel på utvidet henvisning til kilder og metoder som ligger til grunn for arbeidet. Dette bildet er ikke helsvart. Men jeg skulle ønske at man I utdanning og videreutdanning legger sterkere vekt på verifikasjonsarbeid I journalistisk metode.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s