Torpedo mot kildevernet

UTFORDRER KILDEVERNET: PST-sjef Benedicte Bjørnland har fått medhold i to rettsinstanser etter beslagene hjemme hos dokumentarfilmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen. Holder det i Høyesterett? Foto: VIDAR RUUD, NTB Scanpix

UTFORDRER KILDEVERNET: PST-sjef Benedicte Bjørnland har fått medhold i to rettsinstanser etter beslagene hjemme hos dokumentarfilmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen. Holder det i Høyesterett? Foto: VIDAR RUUD, NTB Scanpix

I løpet av sommeren har to norske rettsinstanser skutt ut torpedoer mot kildevernet. Hvis ikke Høyesterett griper inn og underkjenner avgjørelsene i tingrett og lagmannsrett, kan ikke norske borgere lenger trygt ta kontakt med journalister for å få belyst vesentlige samfunnsforhold under løfte om anonymitet.

Alt skjer i terrorbekjempelsens navn. Frykten for terror legitimerer drastiske tiltak fra politi og rettsvesen som innsnevrer veien til levedyktige demokratier. Resultatet kan bli en rettsstat som blir musespist innenfra. Slik vil også terroristene lykkes i å svekke de fundamentale demokratiske verdier i vestlige land, som f. eks. ytringsfriheten.

Vi kan ikke la dette skje. Politiets razzia og beslag av upublisert videomateriale hjemme hos filmdokumentaristen Ulrik Imtiaz Rolfsen føyer seg inn i rekken av episoder i vestlige land som selv undergraver de demokratiske fundamenter.

• I Tyrkia trues stadig pressefriheten. For få dager siden ble 18 journalister fra ni dagsaviser tiltalt for «terroristpropaganda» etter at deres medier publiserte bilder fra et gisseldrama i Istanbul i mars. I følge den europeiske journalistføderasjonen kan de dømmes til fengsel i inntil 7 ½ år.
• I forrige uke fikk den tyske riksadvokaten sparken etter at han hadde iverksatt etterforskning mot to journalister for landsforræderi etter deres avsløringer av sikkerhetspolitiets planer om utstrakt overvåkning av kommunikasjon på nettet. Saken er nå henlagt.
• I Storbritannia granskes politiet i bl.a. Skottland for å ha gått inn i journalisters samtaleregister i teleselskapene uten forutgående rettslig kjennelse, slik loven krever.
• I USA får forsvarsledelsen sterk kritikk for å ha utgitt manualer som slår fast at krigskorrespondenter kan behandles helt uten rettigheter og som spioner.
• I Norge går Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) til aksjon mot en filmskaper som vil dokumentere hvordan ungdom lar seg rekruttere til krigen i Syria og Irak. PST ønsker å benytte hans upubliserte materiale for å sikre bevis mot fremmedkrigere og miljøer som står bak rekrutteringen.

Det er ingen tvil om at Rolfsens prosjekt handler om å dokumentere en ny og vesentlig utvikling i det norske samfunnet, og at virksomheten kan sidestilles med undersøkende journalistikk. Politiets og rettsvesenets aksjon vekker derfor massiv kritikk fra et samlet norsk mediemiljø.

– Lagmannsrettens konklusjon i Rolfsen-saken er pressefiendtlig, mener lederen i Norsk Journalistlag, Thomas Spence. Han frykter at journalisters informasjonskanaler vil tørke inn og at viktig informasjon til borgerne vil gå tapt, dersom avgjørelsen blir stående.

Norske journalister ønsker seg en styrking av kildevernet, selv om norsk Høyesterett tidligere har stemplet det som tilnærmet et absolutt vern. I Sverige har journalister et lovpålagt kildevern, og den som etterforsker pressens kilder begår samtidig en straffbar handling.

Også Norsk Redaktørforening anser seg som en berørt part i saken, siden den kan bli dramatisk skadelig for alle mediers mulighet til å drive kritisk journalistikk mot radikaliserte muslimske miljøer. Foreningen har engasjert advokat Vidar Strømme, som har tung erfaring fra flere saker om ytringsfrihet. Strømme har levert en partshjelperklæring for Høyesterett, som påpeker svikt i det rettslige grunnlag for lagmannsrettens avgjørelse.

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har flere ganger slått ned på slike beslag og politiaksjoner mot journalister og medier. Men lagmannsretten vurderer overhode ikke den samfunnsmessige betydning av inngrepet mot ytringsfriheten. Advokat Strømme viser til 12 dommer fra EMD siden 1996, som alle legger til grunn at inngrep i kildevernet er uforenlig med menneskerettens punkt om ytringsfrihet. I tillegg vises det til tidligere avgjørelser i norsk Høyesterett, hvor det heter at kildevernet er tilnærmet absolutt når det gjelder opplysninger av samfunnsmessig betydning.

Lagmannsretten har ikke foretatt noen samlet vurdering av disse hensyn, og sier rett ut at den er kommet til sitt resultat «under betydelig tvil». Det skal ikke være tvil i slike saker – beslaget skal være «særlig påkrevd» fordi «vektige samfunnsinteresser» tilsier det.

Ulrik Imtiaz Rolfsen er ikke bare en dokumentarfilmprodusent, han er også medlem av Arbeiderpartiets medieutvalg. Under Arendalsuka før helgen opplyste utvalgets leder, stortingsrepresentant Arild Grande, at partiet nå vil foreslå et styrket kildevern etter svensk modell. Jeg regner med at flere partier vil støtte dette initiativet. Hvis ikke Høyesterett forstår hvilken retning vinden blåser, vil det være høyst merkelig.

One thought on “Torpedo mot kildevernet

  1. Tydeligere og riktigere er det så langt ikke sagt i debatten. Både politiets og de lavere rettsinstansers vurderinger i disse sakene har vært forstemmende blinde og døve for viktige forutsetninger for det demokratiet de ønsker å beskytte. Kildevernet er en skjør skute – nå må Høyesterett rette opp skadene før de selv risikerer å styre på grunn i EMD.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s