Media inn i kulden

OVERVÅKET? Politiets Sikkerhetstjeneste beslagla upublisert kildemateriale hjemme hos filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen uten å ha rettslig kjennelse – et gufs fra et mediefiendtlig klima. Foto: FREDRIK SOLSTAD

OVERVÅKET? Politiets Sikkerhetstjeneste beslagla upublisert kildemateriale hjemme hos filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen uten å ha rettslig kjennelse – et gufs fra et mediefiendtlig klima. Foto: FREDRIK SOLSTAD

Den kjølige våren gjenspeiler seg i myndigheters angrep på den norske pressefriheten. Etter aksjoner og nedslående avgjørelser fra politi, domstoler og politikere er det grunn til å frykte en nedkjølende effekt på norske mediers evne og vilje til å spille rollen som demokratiets viktigste premissleverandør gjennom kritisk journalistikk og avsløringer.

«A chilling effect». Uttrykket er blitt stående som en vesentlig frykt som har fått europeiske rettsinstanser til å sikre ytringsfrihet og kildevern for media. Men frykten ser ikke ut til å gjøre nevneverdig inntrykk på norske myndigheter, som gang på gang utfordrer medienes evne til å fylle samfunnsrollen.

Norge har i mange år smykket seg med å være på toppen av verdensrankingen for nasjoner med pressefrihet. Denne vårens inngrep lukter det nedrykk av – til en Europaliga som stort sett domineres av tyrkiske og greske lag.

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) skal utøve et forsvarsverk for det norske demokratiet. Det er et stort paradoks at denne institusjonen ser ut til å sette samfunnets viktigste verdier til side gjennom lite gjennomtenkte hasteaksjoner. Beslagene av upublisert kildemateriale hjemme hos dokumentarfilmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen vitner om høytstående tjenestemenn i etaten som mangler nødvendig innsikt og forståelse for demokratiske spilleregler.

Det var både flaut og pinlig å lytte til PSTs begrunnelse for å gå til aksjon: Man fryktet at noen skulle ødelegge dokumentaristens filmmateriale. Nei, det var neppe for å sikre at filmen fikk sitt dokumentariske innhold. Det var for å skaffe seg innsikt i journalistisk, upublisert materiale. Hvis intensjonen var å beskytte filmregissørens integritet, burde politiet heller etablert vakthold ved hans hjem.

I neste omgang hevdet PST at det ikke dreide seg om journalistisk virksomhet som har krav på kildebeskyttelse. Herregud, hvor amatørmessig er det tillatt å opptre i lovens navn. Selv PSTs mest samarbeidsvillige i medienes rekker er sjokkert over mangelen på vurderingsevne.

I kampen mot terror ser vi politi og politikere i flere europeiske land ta i bruk teknologi og etterforskningsmetoder som er egnet til indirekte å ramme noen av våre mest sentrale demokratiske verdier. Det er grunn til å frykte informasjonstørke som følge av at færre våger å gi opplysninger og innsyn til mediene under kildebeskyttelse.

Vi har altså tjenestemenn og embetsmenn i PST som vil ty til razziametoder mot seriøse journalister under dekke av hastevedtak som er beregnet på å sikre liv og helse. Både i Norge og Storbritannia ønsker politiet seg utvidet adgang til å gå til aksjon uten at spørsmålet er vurdert av domstolene. Beslagene fra Ulrik Imtiaz Rolfsen skal nå vurderes av retten. Det vil være en skandale om politiet gis anledning til å gå inn i det upubliserte kildematerialet med den begrunnelse som hittil er levert offentlig.

Hvis retten nå underkjenner politiets rett til å gå inn i kildematerialet, bør Riksadvokaten gi den statsadvokat som godkjente aksjonen en skikkelig skrape. Hvis vi skal verne samfunnet mot terrorisme og IS, kan vi ikke svekke medienes mulighet til å belyse mulige rekrutteringsmiljøer fra innsiden.

Denne uheldige episoden faller sammen med andre tiltak fra våre myndigheters side som vil ha en nedkjølende effekt på pressens evne til å avdekke kritiske forhold i samfunnet. I forrige uke vedtok Stortinget det omstridte forslaget om redusert offentlig innsyn i beslutningsprosessen til byrådskommunene. I praksis betyr dette at innbyggerne i Oslo, Bergen og Tromsø ikke får vite om beslutninger og drøftelser i byrådet før saken er sendt videre til bystyret.

På andre områder tar stortingspolitikere til orde for begrensninger i medienes rett til å omtale spesielle produkter. Dette toppet seg i forrige uke da Senterpartiets Kirsti Toppe ville stanse omtalen av vin – et produkt Staten selv selger.

Samtidig ser vi at Høyesterett i et par viktige avgjørelser strammer til medienes ytringsfrihet. I forrige uke behandlet Høyesterett enda en sak mot Aftenposten. To avgjørelser fra vår Høyeste domstol er nå sendt videre til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Omkostningene ved slike prosesser er i ferd med å ta et solid kvelertak på aviser som vil fylle sin samfunnskritiske rolle. Legeforeningens angrep på Avisa Nordland har nok kostet avisen minst fire millioner kroner. Kostnadsnivået på slike prosesser kan få redaktørene til å bøye nakken og inngå forlik fremfor å forsvare ytringsfriheten i våre domstoler.

Klimaendringer er også egnet til å svekke pressens samfunnsrolle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s