Digitale skilleveier

UTEN DEKNING: Norge skal stenge FM-nettet i løpet av 2017 og blir første land i verden som går over til DAB radio. Men dekningen mangler fortsatt når du kjører bil i tunnel mange steder. Foto: NRK

UTEN DEKNING: Norge skal stenge FM-nettet i løpet av 2017 og blir første land i verden som går over til DAB radio. Men dekningen mangler fortsatt når du kjører bil i tunnel mange steder. Foto: NRK

I forrige uke ble det markert at papiravisenes nettutgaver for første gang klart går forbi papiravisene i popularitet. For meg var det en åtte år gammel nyhet, og en kollega bemerket tørt: – Det blir nesten som å føre statistikk over bruken av VHS-kassetter i vår tid…

Jeg husker godt den dagen i 2007, da jeg kom til Akersgaten og skulle parkere i VG-husets kjeller. Fra nedkjørselen og inn i heisen hadde noen i løpet av natten hengt opp store plakater: «VG Nett større enn mor», sto det i tusjsvart skrift.

Det skulle altså gå nesten åtte år før Statistisk Sentralbyrå kunne rapportere at nå er avisbransjen som helhet kommet fram til den samme digitale skilleveien. Det sier noe om det digitale forsprang VG har skaffet seg på sine konkurrenter.

I følge Mediebarometeret for 2014 er det nå under halvparten av Norges befolkning (49 prosent) mellom 9 og 790 år som leser en papiravis på en vanlig dag. I 1997 var denne andelen på hele 84 prosent. Andelen som benytter seg av internett daglig er vokst til 88 prosent.

Selvsagt er frafallet til papiravisen størst blant de unge. Dagens 16 – 24 åringer bruker nesten tre og en halv time i døgnet på nettet. En fersk rapport fra Statens Medieråd i Sverige viser at bare 13 prosent av dagens 17- og 18-åringer leser trykte aviser eller bøker.

De nordiske landene ligger helt i front på verdensbasis når det gjelder å ta i bruk de nye digitale plattformene. I følge Eurostat bruker nå 2/3 av innbyggerne i EU/EØS-området internett daglig, men det er enorme forskjeller mellom Norge og Island på topp og land som Bulgaria, Romania og Hellas hvor bruken er nede i 30 prosent av befolkningen.

Mange venter at de tradisjonelle TV-selskapene skal bli rammet av den samme nedgangen som papiravisene, og kanalenes totale seertall har de senere år vist nedgang. I 2013 og 2014 har seertallene i Norge holdt seg på et stabilt nivå, omkring 74 prosent av befolkningen. I Sverige og Danmark er andelen som ser lineær TV mer markant nedadgående, mens den f. eks. i Finland er økende. Størst er reduksjonen blant danske ungdommer i aldersgruppen 12 – 18 år (21 % ned i 2014).

I følge en rapport om Medietrender i Norden, som utgis av Nordisk Råd, økte TV-seingen blant nordmenn i 2014 fra 168 til 174 minutter daglig, noe som tilskrives at vi er et land av sportsidioter og at det ble arrangert både vinter-OL og fotball-VM i 2014. Svenskene ser langt mindre TV enn oss nordmenn og de svenske allmennkringkasterne har også en langt svakere posisjon enn vårt norske NRK.

All statistikk viser nå at vår nye medievirkelighet nå er i ferd med å sette et sterkere preg på vår hverdag. Strømmetjenester for levende bilder spiser seg inn i TV-markedet, og brukerandelen i den norske befolkningen var i 2014 kommet opp i 22 prosent. I Danmark står strømmetjenester nå for mer enn 17 prosent av all TV-tid.

Det er gledelig at boklesingen står seg så godt i våre nordiske land. Mediebarometeret til SSB viser at andelen i befolkningen som leste en trykket bok på en gjennomsnittsdag, økte fra 17 prosent i 1997 til 25 prosent i 2014. Tilsvarende tall for e-bøker var to prosent. Også i de øvrige nordiske land viser statistikken økende lesing av bøker, særlig blant barn og unge. Det sies at en mulig forklaring på dette ligger i behovet for å rette opp svake morsmålsresultater i PISA-undersøkelsene.

Også når det gjelder radio øker brukerandelen noe siste år, og det er et interessant trekk i flere nordiske land at økningen særlig tilskrives de yngste aldersgruppene mellom 9 og 24 år. Både bruken av web-TV og digital radio er økende blant de unge.

I forrige uke bestemte Regjeringen seg for å stenge FM-nettet for sendinger fra 2017, slik Stortinget allerede har vedtatt under bestemte forutsetninger om dekning og brukertall. Norge kan dermed bli det første landet i verden som går over til DAB/DAB+ radio. Danmark skal etter planen slukke FM-båndet fra 2019, mens Sverige hadde planlagt å gjøre det samme fra 2022.

Over alt skjer dette til protester og forslag om utsettelser. Overgangen vil bli kostbar både for både sendere og lyttere. Mange lar seg irritere over manglende dekning og signaler som faller ut.

Selv har jeg allerede rukket å skrote min første DAB-radio som kom i bruk for 11 år siden. I dag lytter jeg daglig til radio via internett på mobilen. Det spørs om det ikke går en skillevei her, også for denne del av mediebransjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s