NRK – et realityshow

KONKURRENTER:  Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (t.v.) har virkelig lagt seg i selen for å konkurrere om de mest attraktive seere og lyttere for reklamemarkedet – og samtidig med private nettaviser. Her i samtale med TV2-sjef Olav T. Sandnes og Tryggve Rønningen i P4, under Kulturdepartementets mediehøring før påske. Foto: TOR G. STENERSEN, Aftenposten.

KONKURRENTER: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (t.v.) har virkelig lagt seg i selen for å konkurrere om de mest attraktive seere og lyttere for reklamemarkedet – og samtidig med private nettaviser. Her i samtale med TV2-sjef Olav T. Sandnes og Tryggve Rønningen i P4, under Kulturdepartementets mediehøring før påske. Foto: TOR G. STENERSEN, Aftenposten.

NRK satser hardere på reality-konsepter i beste sendetid. Samtidig som statskringkasteren rekrutterer nye deltagere til det rådyre «Anno», kuttes kostnader til nyheter og aktualiteter. Aktuelt på NRK2 skal legges ned og erstattes med et mer ungdommelig reality-inspirert konsept.

Distriktstillinger skal inndras og manglende økning av den statlige lisensinntekten kompenseres med kutt i 300 millionersklassen, som påstås å ramme bl.a. undersøkende journalistikk.

Dette er virkeligheten i NRK Anno 2015. I et år hvor statskringkasteren presenterer regnskaper med en inntektsside på svimlende 5, 435 milliarder kroner. Bemanningen ble i fjor redusert med 90 årsverk, men ved utgangen av 2014 huser NRK fortsatt 3612 årsverk. Det er hinsides fantasien til ethvert privatfinansiert mediehus.

Over to millioner nordmenn betaler sin lisensavgift på 2 729 kroner i 2015. Og i følge NRKs egne undersøkelser gjør tre fjerdedeler av oss denne øvelsen med glede og i takknemlighet over det brede og gode programtilbudet (!).

Men det hviler en skjebnehånd over lisensfinansieringen denne våren. I Kulturdepartementet jobbes det på spreng med stortingsmeldingen om NRKs rammer, og blant spørsmålene som drøftes her er alternative finansieringsformer. I stadig flere europeiske land erkjenner man nå at statlige lisensavgifter lever på lånt tid, og at det er behov for nytenkning rundt finansieringen av statlige allmennkringkastere.

I Sverige har Kulturutskottet i Riksdagen blitt enig om å utrede en ny finansieringsmodell for Public Service ettersom man ikke lenger trenger et TV-apparat for å kunne se på SVTs sendinger. Det skal være en «teknologinøytral og solidarisk» avgift, som kreves inn av skattemyndighetene. Innretningen skal likevel fungere slik at SVTs inntekter ikke blir gjenstand for en årlig politisk forhandling. Ordningen er tenkt innført fra 2020.

Et annet sentralt spørsmål er i hvilken grad NRK skal få anledning til å bruke sine enorme inntekter til videreutvikling av sine avislignende innholdstilbud på nettet, i konkurranse med privatfinansierte nettaviser i nasjonale, regionale og lokale markeder. I løpet av denne vinteren er det overlevert et stort antall utredninger til Kulturdepartementet, som grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen.

I løpet av påsken har jeg «hygget meg» med å lese den 140 sider lange rapporten fra Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF), et fagmiljø tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen. I følge rapporten er det liten grunn til å tro at nrk.no sin tilstedeværelse i markedet legger vesentlige begrensninger på andre nasjonale nettavisers mulighet for å ta betalt fra brukere på nettet. Forskerne mener også at NRK sine regionale nett-tjenester dekker et annet behov enn det som typiske lokale nettaviser gjør.

Utredningen baserer seg på undersøkelser og analyser av mediemarkedene i Sogn og Fjordane og Trøndelag, to høyst ulike markeder sett med økonomenes øyne. Konklusjonen synes å være at NRKs tilstedeværelse i markedet er positiv så lenge den bidrar til å utvide tilbudet for publikum. Altså skaper økt mangfold.

Det bekymrer heller ikke forskerne at NRK gis rom for å lansere nye nettbaserte tjenester som yr.no, ut.no og «Ytring». Rapporten går langt i å antyde at svaret på utfordringene er at private medieaktører må skjerpe seg og at de kan øke sin innovasjonskraft uforstyrret av NRK – både når det gjelder nyheter og tjenester. Dette vil i seg selv kunne styrke tilbudet overfor publikum – altså øke mangfoldet.

Jeg tror derimot at lokalaviser som Firda i Sogn og Fjordane og regionaviser som Adresseavisen i Trøndelag har all mulig grunn til å være bekymret. Det er oppsiktsvekkende at forskere med tilknytning til Norges Handelshøyskole nesten ikke benytter seg av ord som «lønnsomhet» i sine betraktninger. Lønnsomhet er helt nødvendig for å levere nyhetsjournalistikk av høy kvalitet og utvikle nye tjenester.

Det kan virke som om forskerne har tatt et nærmest ideologisk utgangspunkt: Statsfinansierte medier er å betrakte som et absolutt gode, som kan suppleres og for så vidt utvides gjennom privat medievirksomhet. I vår tid er sosialøkonomi og sosialdemokrati blitt nærmest synonyme begreper.

Det kan jo nesten virke som en befrielse at NRK-ledelsen benytter sin redaksjonelle uavhengighet til å kutte i nyheter og aktualiteter når virkeligheten slår inn over dem. Men det ville kanskje være langt billigere å sende livet på Marienlyst LIVE som et reality-show. Jeg har frekkhetens nådegave til å antyde at det kunne bli ganske underholdende sakte-TV.

 

* Artikkelforfatteren er styremedlem i Mediebedriftenes Landsforening og flere norske regionaviser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s