I oppgjørets time

FÆRRE AVISER: Distribusjonen av Aftenposten blir en stadig lettere bør for Aftenpostens publisher Espen Egil Hansen, her på morgentur med avisbudet Nilusha Balas. Stadig flere leser avisen på digitale plattformer. Foto: PAUL AUDESTAD

FÆRRE AVISER: Distribusjonen av Aftenposten blir en stadig lettere bør for Aftenpostens publisher Espen Egil Hansen, her på morgentur med avisbudet Nilusha Balas. Stadig flere leser avisen på digitale plattformer. Foto: PAUL AUDESTAD

Februar er måneden hvor norske aviser og mediehus samler seg til dyst – det årlige Norges-mesterskapet i avisopplag. Jeg har tidligere kalt det et «NM på treski», med mer eller mindre velfortjent heder til klassiske massemedier som Klassekampen, Morgenbladet og Dag og Tid. I år er mesterskapet utsatt til 3. mars, men til gjengjeld får vi tall som gjenspeiler prestasjonen både på papir og digitalt.

Etter en viss tautrekking i Markedsrådet til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) vil det bli presentert en helt ny målingsmetode for mediehusenes samlede opplag. Samtidig vil det også bli presentert nye lesertall og ny statistikk over annonseringen i media.

Allerede sist fredag fikk vi en forsmak på tallene som kommer. Schibsted la fram sitt resultat og presentasjonen inkluderte fersk opplagsstatistikk fra konsernets abonnement- og løssalgsaviser. Tallene viser at de senere års opplagsnedgang i regionavisene har flatet ut og at opplagsinntektene stiger.

Både Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende har innført brukerbetaling for deler av sitt digitale innhold, og det er stort sett ikke mulig å forbli utelukkende abonnent på en papiravis lenger. Løsningene er litt forskjellige, men hittil peker de fleste erfaringer i en positiv retning. Mediehusene lærer også av hverandres erfaringer.

Totalt sett økte opplagstallet med to prosent i 2014 for disse avisene, som følge av god utvikling for nettabonnementer og kombinerte abonnementsløsninger. Utviklingen var spesielt sterk i Aftenposten hvor opplagsvolumet på ukedager økte med fire prosent i 2014.

Schibsteds regionaviser økte også opplagsinntektene sine med sju prosent i fjor, som følge av en ganske offensiv prisstrategi. Også andre mediekonsern øker prisene på sine produkter og det spørs hvor mye lenger det er mulig å strekke strikken. Det koster nå over 6000 kroner å være totalabonnent på Dagens Næringsliv, så dette blir sannsynligvis det første avisabonnementet jeg sier opp ved overgang til pensjonistenes rekker. Svært mange av abonnementsregningene dekkes i dag av arbeidsgivere.

Løssalget av de fleste papiraviser fortsetter å stupe. I VG var opplaget på ukedager hele 16 prosent lavere i 2014 og var i fjerde kvartal kommet ned i 138 000 eksemplarer. I toppåret 2002 var opplaget over 390 000 eksemplarer på hverdager. Det har gått fort, men like raskt har lesningen av VGs nyheter på digitale plattformer vokst til nye høyder: Over to millioner lesere daglig.

Jeg synes ikke det er lenge siden en papiravis kostet ti kroner i løssalg, men forleden søndag måtte jeg ut med 30 kroner for en løssalgsavis på en av Norges flyplasser. Nå blir det snart slutt på utdelingen av gratis aviser til SAS-passasjerer også. SAS vil innføre en digital løsning for reiselektyre på sine fly. Jeg er spent på hvor brukervennlig denne blir.

Foreløpig er det bare VG som kan sies å ha kommet helskinnet gjennom den digitale transformasjonen. Mediehuset hadde digitale annonseinntekter på imponerende 717 millioner kroner i fjor. I tillegg er abonnementstallet på VG+ kommet opp i 50 000, og lesebrettutgaven går dermed inn på listen over Norges største aviser.

For de regionale abonnementsavisene er det fortsatt en utfordring å gjenerobre tapte inntekter fra papirannonser med digitalannonsevekst. Annonseinntektene for papir falt med 18 prosent i fjor mens den digitale veksten var på 17 prosent. Målt i kroner er imidlertid forskjellen langt større.

2015 blir trolig lokalavisenes år i den digitale transformasjonen. Både Polaris-konsernet og Amedia ruller nå ut digitale betalingsløsninger i sine lokale mediehus. Det blir spennende å se hvilken effekt dette får på opplagsinntektene om et år.

Den aller største utfordringen for norske mediehus kommer fra globale aktører som Facebook og Google, som stadig kaprer en større andel av annonseinntektene. En del av avisenes tradisjonelle inntekter forsvinner også til bloggere og merkevarenes egne innholdsprodukter.

Mye av det vi leser kommer til oss gjennom gratis deling i sosiale medier, Facebook, Twitter, YouTube – og nå i det aller siste via Snapchat, som for noen uker siden lanserte sin Discover-tjeneste. Ganske fancy greie hvor nyhetene oppsøker deg i levende bilder og artikler der din mobil til enhver tid måtte befinne seg.

One thought on “I oppgjørets time

  1. Det er så enkelt Bernt Olufsen at maken til enfold i avisene tror jeg vi aldri tidligere. Leser du BT,Adresseavisen, VG,Dagbladet Aftenposten m. fl. så skriver dere akkurat de samme om de samme sakene. Nei forresten Aftenposten avdekket telesenderne i Oslo. Det blir for tynt.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s