Jakten på Skupet

SKUP-VINNERE 2014: Dagbladets Linn Kongsli (t.v.) Hillestad og Espen Sandli vant med reportasjen «NullCTRL» om datasikkerhet. Til høyre Bergens Tidende-journalistene Ingunn Røren og Ingrid Fredriksen som vant med saken «Sviktet – Jannes historie», om en alvorlig skadd kvinne med store talevansker. Foto: HELLE GANNESTAD, SKUP

SKUP-VINNERE 2014: Dagbladets Linn Kongsli (t.v.) Hillestad og Espen Sandli vant med reportasjen «NullCTRL» om datasikkerhet. Til høyre Bergens Tidende-journalistene Ingunn Røren og Ingrid Fredriksen som vant med saken «Sviktet – Jannes historie», om en alvorlig skadd kvinne med store talevansker. Foto: HELLE GANNESTAD, SKUP

Det er journalistens våte drøm: Æren og berømmelsen gjennom å ha begått det store skupet. Å kunne avsløre det som maktpersoner og myndigheter har villet tildekke. Å flombelyse urett i samfunnet.

Gjennom et par uker har jeg lest metoderapporter fra noen av de beste journalistiske arbeidene i fjor. Jeg har fått det ærefulle oppdraget med å være leder for årets SKUP-jury, og i dag møttes SKUP-juryen til sitt første møte.

SKUP står for Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse og ble stiftet i 1990. I år er det 24. gang denne grave-prisen deles ut. Stiftelsens formål er å fremme kompetanse i undersøkende journalistikk, dele metodiske kunnskaper og arrangere et stort årlig seminar hvor de beste arbeidene stilles ut foran 450 journalister og redaktører.

Mange pressefolk frykter at den journalistiske kvaliteten er presset av den digitale transformasjonen som pågår i mediebransjen. Hundrevis av journalistjobber legges ned og samfunnsviktige oppgaver legges på færre hoder. Det antas at omstillingen av mediebransjen legger en kvelende hånd på tidkrevende graveprosjekter.

Bunken av SKUP-nominasjoner tyder ikke på at dette er tilfelle. I år skal juryen vurdere 63 nominasjoner, og det er 21 flere prosjekter enn fjoråret. Juryen skal bedømme det nest høyeste antall kandidater noensinne. Hele landet er representert – fra Agderposten i sør til NRK Sápmi i nord.

Jeg skal vokte meg vel for å forutsi noe om hvem som fortjener den gjeve SKUP-prisen med gull-kuben og 50 000 kroner, eller diplomer for fremragende journalistisk metode. Bare konstatere at det er mange imponerende arbeider å velge mellom. Jeg gjenkjenner et stort antall saker som virkelig satte dagsorden for fjorårets samfunnsdebatt, og mange av debattene pågår fremdeles.

Det finnes et gjennomgående trekk, som jeg skulle ønske at våre fremste ansvarlige politikere tok seg tid til å studere når metoderapportene snart blir offentliggjort: Det er den krampaktige innsatsen som maktpersoner og offentlige myndigheter legger for dagen når det gjelder å hindre åpenhet og innsyn i det som skjer i vårt samfunn. Det er virkelig deprimerende lesning for den som elsker demokratiet.

Undersøkende journalistikk er som et saftig motbakkeløp. Det er anstrengende og tar tid. Motvillige representanter for privat og offentlig makt gjør sitt ytterste for at forhold som har med menneskers velferd og rettssikkerhet å gjøre, aldri skal bli kjent. Offentleglova brytes systematisk av byråkrater som skyver taushetsplikt foran seg. Undersøkende journalister må nedkjempe dem i skanse etter skanse gjennom klage, anke, klage, anke.

Statsminister Erna Solberg burde personlig sette seg ned med journalistikkens metoderapporter fordi samlingen avdekker et alvorlig sykdomstegn ved vårt samfunn og ikke overlate spørsmålet om åpenhet til en tass av en statsråd.
I vårt digitaliserte samfunn er datastøttet journalistikk blitt en stadig viktigere metode. Selv om det offentlige vegrer seg mot dokumentinnsyn, ligger mye avslørende informasjon begravet i store mengder rådata. Jeg registrerer at journalister og redaksjonelle utviklere stadig blir mer oppfinnsomme og dyktige til å destillere slike data til sterk vare.

Avgjørende i de fleste saker er likevel en gammel og velprøvd metode: Evnen til å stille gode spørsmål, se sammenhenger og etablere et godt personlig forhold til kildene.

En drøy uke før årets SKUP-konferanse skal Norsk Presseforbund dele ut Den Store Journalistprisen. Det foreligger 16 nominasjoner til denne prisen og en god del av disse er også nominert til SKUP-prisen. Noen av de nominerte er også nominert for langvarig og god innsats i faget, i tillegg til redaksjoner, f. eks. Dagbladets Magasinet, som feirer sitt 15 års jubileum. Sist helg ble det delt ut priser for datastøttet journalistikk på NODA15-konferansen, og et par dager senere SOME-priser(sosiale medier). Senere kommer konsern-priser og regionale pressepriser og kringkastingspriser. Det mangler ikke på slike insentiver i mediebransjen.

I Sverige avholdes Gräv, broderfolkets svar på SKUP, i slutten av mars. Her opplever man nå en markant nedgang i antall nominerte kandidater. Guldspaden, som prisen heter, deles ut i hele ni ulike mediekategorier. Etter nedleggelse av TV4s lokalredaksjoner og omorganisering i Sveriges Television er det særlig innen lokal TV og radio at nedgangen er størst. I Sverige er det derimot en stor økning i bidragene fra lokale og regionale aviser.

Det samme kan vi dessverre ikke registrere i Norge. Det er et forholdsvis lite knippe mediehus som dominerer kandidatlisten. NRK har 12 nominasjoner, Aftenposten 9 og det er 6 fra VG. I tillegg er det flere fra mediehus som Dagbladet, Bergens Tidende og TV2. Det kan se ut som det er et behov for å styrke lokalavisenes mønstring av god, undersøkende journalistikk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s