Nytt på norsk

ÅSTEDET: Funnet av en død far og hans sønn på denne gården i Levanger var tragisk, men drap og selvdrap skal ikke dysses ned av politi og medier som en «familietragedie». Foto: TERJE NÆSS, NTB/Scanpix

ÅSTEDET: Funnet av en død far og hans sønn på denne gården i Levanger var tragisk, men drap og selvdrap skal ikke dysses ned av politi og medier som en «familietragedie».
Foto: TERJE NÆSS, NTB/Scanpix

Jeg sitter her og gremmes over språklig forfall i mediene og at jeg ikke forstår ungdommens språk i sosiale medier. «Likene som flyter i sjøen». Drap og selvdrap i Nord-Trøndelag var «en familietragedie». What the fuck?

wtf på nytt norsk. Forkortelsen er nummer ti på listen over de mest populære uttrykk som unge bruker i sosiale medier.

Da jeg vokste opp var «familiedrama» en vanlig betegnelse på et romjulsselskap. En «familietragedie» ble brukt om tragiske drap i familiesammenheng, og som regel ikke omtalt i avisen større enn en notis. For ca. 15 år siden sluttet mediene å bruke dette ordet. Drap var drap og skulle ikke ufarliggjøres ved bruk av slike uttrykk. Slike alvorlige hendelser skulle heller ikke gjemmes bort i spaltene.

Derfor er det uforståelig at ordet ble hentet fram av både politi og journalister i rapporteringen fra gården i Nord-Trøndelag hvor en far og sønn ble funnet døde i romjulen.

Noen ganger presenteres nyheter av personer som det er vanskelig å forestille seg at noensinne har vært i nærheten av et åsted aller et ulykkessted. De døde omtales ufølsomt og respektløst som «likene». Men de døde kroppene som ble hentet opp av Javasjøen var ikke hentet fra en kriminalnovelle. De var fra det savnede Air Asia-flyet, og hundrevis av pårørende satt fortsatt og ventet i uvisse på flyplassen.

Hva er galt med ordet «omkommet»? Media har, med noen hederlige unntak, snart sluttet å rapportere om antall «omkomne». Man teller i stedet «lik» som på slagmarken.

For nesten tretti år siden møtte jeg for første gang en «writing coach» – en språklig veileder – i den amerikanske avisen Dallas Morning News. Hennes oppgave var å arbeide kontinuerlig med språkrøkt og utvikling av journalistene. Møtet inspirerte meg til å be sjefen i VG om å opprette en tilsvarende funksjon.

I 1970-årene brukte VG «trykkleifene» i sin markedsføring, men man bygget raskt opp en sterk korrekturavdeling med både forhåndskorrektur og tekstkontroll i redigeringsprosessen. Dette var senere de første funksjonene som ble ofret i omstillingsprosessene. I en digitalisert verden med retteprogram og direkterapportering er det ikke behov for korrektur.

Valget av ord kan det likevel gjøres noe med, gjennom evaluering og utviklingstiltak. Jeg har en mistanke om at dette ikke er et område som prioriteres spesielt høyt i redaksjonene.

En som definitivt ikke er spesielt heldig med valg av ord er den vaklende svenske statsminister Stefan Löfven. Like før jul proklamerte han svenskenes nye styringsforlik som «decemberöverenskommelsen» – avisredigerernes nye skrekk. Det er ikke mulig å presentere nyheter i ord som teller 24 anslag. Dette ordet skal de få slite med på avisdeskene i åtte år fremover.

Nyttår er tid for kåring av årets beste nye ord. Det svenske regjeringsforliket kommer definitivt ikke på den listen. Det gjør derimot ordet «klickfiske» og «mobilzombie». På den tilsvarende listen fra Norsk Språkråd står ord som «fremmedkriger», «viral» og «emoji» på seierspallen. De to siste er hentet fra sosiale medier og står for innhold som sprer seg raskt på nettet og beskriver symbolet som f. eks. smilefjes i tekstmeldinger.

De fem samarbeidende regionaviser (Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen) har i romjulen servert oss en serie gode artikler om utviklingen av vårt språk. Blant annet har vi fått undervisning i ungdommens bruk av internasjonale forkortelser i sosiale medier. De tre mest brukte er LOL (laughing out loud), yolo (you olny live once) og swag (secretly we are gay – i overført betydning: ha sin egen stil). Det er bare å pugge dette. Ordene er kommet for å bli. Det nytter ikke å chill’en, det er døds-serr!

Dessverre øker også bruken av hatord mellom unge mennesker. Mange av dem brukes i tilknytning til vårt moderlige opphav som f.eks. «morraknuller». Bruken av ord som «hore» og «homse» er også ustrakt, og forekommer i vårt flerkulturelle samfunn både på somalisk, vietnamesisk, urdu og punjabi.

I avisverdenen har uttrykket «horunge» fått fornyet oppmerksomhet. I mange tiår var dette den typografiske betegnelsen på en løsrevet del av setning eller et enslig ord som sto øverst på en annen side eller en annen spalte enn resten av teksten. I Sverige er det startet en kampanje for å bli kvitt dette nedlatende faguttrykket. Men kan det være så farlig? Nå som vi snart er kvitt alle typografene?

Vi kødder da ikke med språket.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s