2015 – lesernes år

På terskelen til et nytt år er det lov å håpe: 2015 kan bli året hvor trenden snur og mediene atter setter journalistisk kvalitet i høysetet. Slik at vi slipper, hver dag å brøyte oss vei gjennom klikkhorestrøket på nettavisenes førstesider.

Som journalist og redaktør har jeg alltid verdsatt arbeidet med den interesseskapende førstesiden. Den salgbare miksen av avsløring og underholdning. I vår digitale verden blir selve artikkelen den nye førstesiden som leseren ledes direkte til gjennom søk og anbefalinger. Deling via sosiale medier som Facebook og Twitter.

Frontredigerernes betydning for medieøkonomiske resultater blir svakere. Journalistisk dybde og treffsikker, digital fortellerevne vil få høyere markedsverdi. Denne utviklingen tilskyndes av mobilrevolusjonen. Folk leser stadig mer nyheter på mobilen, også blant ungdom er veksten sterk (20 – 25 prosent).

Samtidig er vi blitt mer villige til å betale for innhold som vi oppfatter har en viss verdi. Sakte vokser antallet digitale abonnenter hos tradisjonsrike mediehus. Det er blitt en anerkjent tabbe å jage sidevisninger – klikk – for enhver pris.

– Vi må kvitte oss med innhold som hindrer interessen for god journalistikk, skriver Cory Haik, digitalredaktør i The Washington Post i en artikkel ved årsskiftet.

For den som har oppslag som «Slik får du rumpe som håndballjentene» eller kåringen av håndball-EMs «lækreste piger» friskt i minne, kan selvsagt dette lyde som søt musikk. Lesernes klikk synliggjør nå i sterkere grad journalistikkens yttergrenser; det mest banale og det aller grundigste. Det store havet av mer eller mindre intetsigende nyhetsartikler og registrering av hendelser, fordamper gradvis.

NY BOK: "Nettjournalistikk. Å lage en viktig nettavis" av Jan Thoresen. Gyldendal Forlag.

NY BOK: «Nettjournalistikk. Å lage en viktig nettavis» av Jan Thoresen. Gyldendal Forlag.

I en nylig utkommet bok på Gyldendal Forlag beskriver en av veteranene i norsk nettjournalistikk, Jan Thoresen, denne utviklingen: Med nettavisene er nyhetene blitt mer ensrettet og personfokusert, og tabloide fortellerteknikker preger nå også de ikke-tabloide mediene. Dette skaper et nytt behov for vesentlighet, substans, sammenheng og analyse. Kvantitetsredigering vil føre til økt etterspørsel etter kvalitet. Det er her de største mulighetene for nettavisene fremover ligger, skriver han i boken «Nettjournalistikk. Å lage en viktig nettavis».

Thoresen har sin bakgrunn fra aftenposten.no og dagbladet.no før han deltok i oppbyggingen av Egmonts forbrukernettsted klikk.no. I boken viser han til at både Facebook og Google kontinuerlig vil forbedre sine sorteringsalgoritmer for å nå stedene med høy kvalitet. Google sender hver måned ti milliarder klikk til nyhetsnettsteder og blogger verden over.

– Når forsiden forsvinner blir stemmene viktigere. Man kan ikke lenger lene seg på merkevarens troverdighet alene, skriver Thoresen. Boken er ikke et dypdykk ned i vårt digitale verdenshav, men gir et greit innblikk i kravene til ny journalistisk metode og utfordringene som nettjournalister vil stå overfor i kommersiell verden hvor alt kan måles.

Ved inngangen til 2015 er det verd å registrere at fagbladet «Journalisten» velger å ta farvel med papiret. Samtidig som mediekrisen også rammer Andeby: Donald Duck skal opphøre som ukeblad på norsk – i løssalg. Sannsynligvis vil også andre publikasjoner på papir bli tvunget til å endre sin utgivelsesfrekvens neste år.

2015 kan også bli året hvor mediekrisen for alvor rammer tradisjonelle TV-selskaper som NRK og TV2. NRK må ikke bare møte skjerpet konkurranse fra strømmetjenester og YouTube. Statens kringkaster risikerer også å få sine rammevilkår barbert av politikerne.

– 2014 var året då «Tidningen» lades in på intensiven, med risk för fortsatt transport til hospis, skriver den svenske kulturjournalisten Per Svensson i Sydsvenskan i romjulen. Han ble nærmest et ikon for ytringsfrihet etter at informasjonsavdelingen i SAS valgte å sensurere hans artikkel om høyrepopulismens fremvekst fra Carl I. Hagen til Sverigedemokratene. SAS` uprofesjonelle inngripen førte til at Svenssons artikkel i stedet ble distribuert via et hundretalls skandinaviske nyhetsnettsteder.

Midt i den digitale transformasjonen setter Per Svensson også ord på følelsene til mange erfarne journalister:

«Att vara en modern människa är därför att leva i spänningsfältet mellan bejakandet av förnyelsen, förändringen, framsteget och sorgen över förlusten av det som givit ens eget liv innehåll och mening».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s