Løgnen som metode

MED SKJULT KAMERA: Med videokamera i skjorteknappen filmet aktivisten Frank Nervik overgrep mot dyr hos noen norske pelsdyrfarmere. I to år utga han seg for å være en kandidat til å starte pelsdyroppdrett. Den oppsiktsvekkende aktivistfilmen ble i forrige uke publisert av NRK «Brennpunkt». Foto: PIRAYA FILM

MED SKJULT KAMERA: Med videokamera i skjorteknappen filmet aktivisten Frank Nervik overgrep mot dyr hos noen norske pelsdyrfarmere. I to år utga han seg for å være en kandidat til å starte pelsdyroppdrett. Den oppsiktsvekkende aktivistfilmen ble i forrige uke publisert av NRK «Brennpunkt».
Foto: PIRAYA FILM

NRK Brennpunkt har avslørt grotesk dyremishandling hos et knippe norske pelsdyroppdrettere, ved hjelp av løgnen som journalistisk metode. Nå skal Pressens Faglige Utvalg (PFU) vise oss hvor grensen går for bruk av falsk identitet og skjult kamera i journalistikken.

Jeg misliker bruk av provokasjon og falske premisser som journalistisk metode i mediene. Problemet er at det innebærer en alvorlig krenkelse av menneskers integritet og at resultatet i beste fall dokumenterer en bestemt del av virkeligheten. Skjulte opptak bekrefter bare bildet der og da. Jeg er derfor redd for at slike metoder i det lange løp vil svekke medienes tillit og anseelse

Gjentatte opptak og mengden av opptak kan selvsagt si noe om en tendens eller alvorligheten av konkrete handlinger, men det generelle bildet kan ikke anses dokumentert. Det er et interessant spørsmål om Brennpunkt-dokumentaren «Pels» går for langt i å tegne et generelt bilde av forholdene i næringen.

Vær Varsom-plakaten setter to absolutte krav til journalisters bruk av falsk identitet og skjult kamera/opptak:
• Det som avsløres skal være forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
• Det skal være eneste mulighet for å kunne avdekke kritikkverdige forhold.

Pressens Faglige Utvalg har de siste 15 årene vurdert 30 klager på bruk av falsk identitet og skjult kamera/opptak. Svært mange av sakene er rettet mot dokumentar- og forbrukerprogram i NRK, TV2 og TV Norge. 11 av sakene resulterte i brudd på god presseskikk eller kritikk fra PFUs side.

Utvalget legger listen ganske lavt når det gjelder kravet til vesentlighet. Mange av sakene som frikjennes handler om forhold som har betydning for mange menneskers helse. Så hvorfor ikke dyrehelse?

Når det gjelder det andre kravet til metoden – at det skal være eneste mulighet – så hevder noen at dette innebærer at alle andre muligheter skal være prøvd. Ingen ting i PFUs praksis tyder på at dette kravet er absolutt. I mange saker begrenser utvalget seg til å avgi en vurdering hvorvidt metoden kan anses «nødvendig for å tegne et realistisk bilde» av en problemstilling.

Et par av sakene i PFUs tidligere praksis kan komme til anvendelse i denne saken. Det gjelder TV2s viktige avsløring av muslimske rådgiveres forhold til omskjæring. I programmet «Rikets Tilstand» bidro TV2 til å kaste lys over et vanskelig tilgjengelig område for storsamfunnet. Bruken av skjult opptaksutstyr på 15-åringer ble godkjent av PFU.

NRKs «Brennpunkt» har tidligere infiltrert aktivistmiljøer for å avdekke forhold ved hjelp av falsk identitet og skjult kamera. I 2004 gikk journalister inn i ulvejegermiljøet for å avdekke holdninger til ulovlig jakt. Produksjonen, som ble gjennomført i samarbeid med Sveriges Television, fikk også godkjentstempel i PFU. Utvalget har i flere sammenhenger lagt vekt på at mediene opptrer åpent i etterkant av provokasjonen og sikret retten til samtidig imøtegåelse.

To sett etiske verdier står mot hverandre i vurderingen av «Pels»-dokumentaren. Ikke bare prinsippet om dyrevelferd. Man plikter også å vurdere virkningen som bruk av skjulte opptak har på vanlige mennesker. Det er ingen tvil om at den er en krenkelse av integritet og en stor personlig belastning. Berettigelsen bør være åpenbar.

Jeg tviler ikke på at NRK har vurdert disse forholdene inngående. Programredaktør Lars Kristiansen har levert en inngående og detaljert begrunnelse for publiseringen. «Brennpunkts» redaksjonelle leder, Odd Isungset, er tidligere leder av PFU og har paradoksalt nok vært med på å legge grunnlaget for presseetikken i dette vanskelige farvann.

Jeg har heller ingen sympati med pelsdyrnæringen, men det er et problem at NRK i denne saken benytter seg av et utenforstående produksjonsselskap og aktivister. Og at man kom relativt sent inn i produksjonsprosessen. Det er en vesentlig del av redaktøransvaret å kontrollere den journalistiske innsamlingsprosessen og metodebruk til enhver tid. Eksklusiv tilgang til en aktivistproduksjon setter ekstreme krav til kildekritikk.

Jeg tviler på om NRK hadde satt i gang en slik produksjon på egen kjøl. Men det er klart at fristelsen til å publisere ble stor når man sto overfor et slikt debattskapende TV-drama med dokumentarisk tilsnitt. Hvis jeg var kringkastingssjef (og det er det minst 3000 NRK-ansatte som gleder seg over at jeg ikke er) ville jeg lagt listen høyere for bruk av løgnen som journalistisk metode.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s