Frekkhetens nådegave

I HOVEDROLLEN: Sjefredaktør Poul Madsen i Ekstra Bladet lot filmdokumentarister skildre kampen for å overleve i papiravismarkedet.

I HOVEDROLLEN: Sjefredaktør Poul Madsen i Ekstra Bladet lot filmdokumentarister skildre kampen for å overleve i papiravismarkedet.

Ekstra Bladet i København er løssalgsavisen som «Tør – hvor andre tier». En tabloid sinnatagg som har levd godt på frekkhetens nådegave i mange tiår. Nå kjemper redaksjonen en desperat kamp for å overleve en stupende opplagskurve og danskenes digitale hverdag.

Kampen skildres gjennom nærbilder fra redaksjonens arbeid i dokumentarfilmen «Newsroom – off the record», som i forrige uke ble vist for et knippe norske pressefolk i Oslo. Gjennom et år har regissøren Mikala Krogh fulgt sjefredaktør Poul Madsen og hans medarbeidere.

Resultatet er blitt et halvannen time langt, ganske rått og ærlig, portrett av tabloid kynisme i avisen som danskene elsker å hate. Ekstra Bladet topper suverent listen over medier som blir innklaget til Pressenævnet, Danmarks svar på Pressens Faglige Utvalg. Men avisen er også elsket og respektert for sin maktkritiske og avslørende journalistikk.

Tradisjonelt har Ekstra Bladet vært et talerør for den litt sinte, øldrikkende og halvgamle mannen i gata. Avisen inneholder en salig miks av avkledte piker, koblingsannonser, krim og knallharde oppgjør med maktpersoner. Ispedd litt fotball og sosialpornografi.

Den daglige «Side 9-pigen» ble en slags kulturinstitusjon i Danmark. Alle forsøk på å rive henne ut, eller redaktørenes forsøk på å kle på henne, utløste protester og samfunnsdebatt. Journalister møtte maktpersoner med respektløshet, ikke servilitet slik man kan se i mange medier. Hvert år kårer Bladet «Årets nytårstorsk» til den kjente danske som har dummet seg mest ut. Tidligere utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen har fått prisen hele fem ganger.

Avisen nådde en opplagstopp rundt 250 000 eksemplarer i midten av 1980-årene. Etter at TV2 ble etablert i Danmark gikk det bratt utover bakke. Den danske mannen i fotformsko og med skjerf fikk sterkere fotfeste. Ved århundreskiftet var opplaget kommet ned i 130 000 eksemplarer. Nå kjemper man hver dag desperat for å lage en førsteside som utløser marginalt mersalg slik at opplaget kan holdes oppe i overkant av 40 000 eksemplarer.

Filmen «Newsroom – off the record» skildrer denne jakten på salgsutløsende onelinere. Vi følger redaksjonsledelsens kalkulerende overlegninger om å offentliggjøre det tragiske dødsfallet til datteren av en kjent politiker. Vi følger en ung journalistpraktikant som får oppdraget med å banke på «dødens dør» hjemme hos en familie som nettopp har mistet et to år gammelt barn under tragiske omstendigheter.

Filmen tar oss med inn i annonseavdelingens telefonmottak hvor en «fræk brunette» er i ferd med å tilby «all sorts of soft sex». Opplagsnedgangen akselererer og nærmer seg 14 – 15 prosent i året, men det er stadig penger å tjene på papiravis.

– Papir er som å ha kunst på veggen. Du kan se ting på en helt annen måte enn på skjermen til en mobiltelefon, sier sjefredaktør Madsen. Han er langt bakpå i sin egen tid. I digital utvikling befinner Ekstra Bladet seg et tiår etter VG og Aftonbladet. Nå går det fremover: I dag har nettbrettutgaven «Ekstra» ca. 25 000 abonnenter, men inntjeningen er lav. Avishusets inntekter falt med over 42 millioner i 2013. Nedbemanning ble uunngåelig og redaksjonen diskuterer mykporno på webTV som en mulig løsning.

Kampanjejournalistikk har i årtier stått sterkt i Ekstra Bladet. I filmen følger vi avisens pågående og avslørende politiske reporter på pressekonferanse med Lars Løkke Rasmussen. Den tidligere statsministeren ble kalt «luksus-dyret» på førstesidens avsløringer av et enormt forbruk på skattebetalernes regning.

Filmens gjennomgående skildring er avisens kamp for å få løslatt to danske sjømenn – Søren og Eddy – som ble holdt som gisler av somaliske pirater i over to år. Ekstra Bladet nektet å etterleve Regjeringens og de pårørendes anmodning om å holde en lav profil, mens det ble forhandlet for å få danskene frigitt. Avisen slo opp intervjuer som ble gitt under trusler om våpenbruk og hengte ut skipsrederen som «lever i luksus mens gislene råtner». Bannere med de to sjøfolkene prydet halve veggen på avishuset ved Rådhusplassen

– Vår oppgave er ikke å drive forhandlinger i Afrika. Den er å fortelle sannheten, sier sjefredaktør Madsen.

I dag angrer han. Etter frigivelsen vendte et av gislene sin vrede mot avisen. Han klaget alle oppslagene inn for Pressenævnet og dommen var knusende: Ekstra Bladet måtte gjengi kritikken mot sin journalistikk over hele avisens førsteside.

Men redaktøren har fremdeles frekkhetens nådegave i behold. På toppen av førstesiden skriver han: «Avisen skal i dag læses bagfra». Avisens sider var stokket i motsatt rekkefølge av den vanlige. Og på sistesiden fant leserne den egentlige førstesiden.

Redaktørens frie stilling er ukrenkelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s