Mediemakt mot Widvey

UTEN FORSTAND? Kulturminister Thorhild Widvey får i høst det glatte lag fra medieledere over hele Norge når hun vil gjennomføre regjeringserklæringens ord om mediepolitikk. Foto: TERJE BRINGEDAL

UTEN FORSTAND? Kulturminister Thorhild Widvey får i høst det glatte lag fra medieledere over hele Norge når hun vil gjennomføre regjeringserklæringens ord om mediepolitikk.
Foto: TERJE BRINGEDAL

Norske medieledere og journalister snakker gjerne i vakre ordelag om mediemangfold og frie, uavhengige redaksjoner som bygger opp under demokratiet med ytringsfrihet og balanse i debatten. De siste to ukene har de samlet seg i et korstog mot kulturminister Thorhild Widvey.

Når det handler om egne rammevilkår og pressestøtte får fagre ord vike for mer unyanserte oppfatninger. Gjennom nyhetsoppslag, kronikker, lederartikler og kommentarer får kulturministeren sitt pass påskrevet. Hun fremstilles som nærmest uintelligent og inkompetent.

– Norge har ingen medieminister, lyder det unisont.

Jeg er heller ingen begeistret tilhenger av kulturministerens mediepolitikk, og har tidligere levert bitter kritikk av hennes forgjengere. Denne høstens heksejakt får meg likevel til å stoppe og se i bakspeilet. I det perspektivet er ikke pressens opptreden bare et vakkert syn. Det eneste sted hvor man ser spor av kritikk mot medienes opptreden er nå i de sosiale medier. Derfor kan det være på sin plass å banne litt i kjerka:

Forslaget til statsbudsjett var ikke gammelt før navlebeskuelsen startet i alle kanaler. Nettavisen nrk.no slo stort opp at kringkastingslisensen ikke skulle øke neste år. En god nyhet for folk flest. En dårlig nyhet for NRK. Men kringkastingslisensen er bare en liten fjert i statsbudsjettsammenheng.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen fulgte opp med at dette vil bety kutt for 300 millioner og at NRK-ansatte ville miste jobben. Det er selvsagt leit, men kuttene som allerede er tatt i privat sektor av medieverdenen er betydelig større.

Medieledere spår at et stort antall lokalaviser og såkalt meningsbærende aviser vil gå under som følge av det foreslåtte kuttet på 50 millioner av årets direkte pressestøtte på totalt 308 millioner (16 prosent). Over tre hele sider i Dagens Næringsliv leverer redaktør Anders Nyland I Bergensavisen påstanden om at dette betyr kroken på døra.

Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen regner med at avisen må si opp ti av de 50 ansatte hvis kuttet på 6,5 millioner av pressestøtten blir en realitet. Pressestøttebaronen Helge Simonnæs mottar nesten en tredjedel av all statlig pressestøtte til Mentor Medier (Vårt Land, Dagsavisen og Rogalands Avis). Nå blir det «massive kutt i stillinger», sier han og karakteriserer Widvey som «totalt ufølsom for hva som skjer i mediebransjen».

Selv følger jeg denne diskusjonen fra en styreplass i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), hvor bekymringen også er stor etter fremleggelsen av statsbudsjettet. Dette året opplever bransjen et nytt kraftig fall i papiravisenes annonseinntekter (13,9 prosent første halvår), som langt ifra kompenseres av vekst i digitale inntekter. Regjeringen vil nå likestille papiraviser og nettaviser gjennom en felles lav momssats på åtte prosent. For papiraviser innføres momsen først om fem år, men i over 40 år har satsen vært null.

– Moms på aviser er en dødsdom, mener Dagbladets avtroppende mediekommentator Andras Wiese. Nå venter fem år på Death Row, fastslår han.

Den ellers ganske sindige lederen av Norsk Journalistlag, Thomas Spence, gikk også rett i strupen på kulturministeren etter fremleggelsen av statsbudsjettet. I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv spurte Spence om Widvey virkelig forstår medievirkeligheten og bakgrunnen for og hensikten med mediestøtten? Et annet sted har han karakterisert kulturministeren som et «stort tap både for mediene og for demokratiet». Det er store ord.

Nå kommer en tid hvor redaktører og medieledere skal skifte ham og opptre som lobbyister i Stortinget. Venstre og Kristelig Folkeparti er allerede utsatt for et massivt sjekketokt fra mediefolkene. I fjor vakte det bestyrtelse da Dagsavisens redaktør og Helge Simonnæs drev aktiv lobbyvirksomhet i stortingsbygningen med pressekortet hengende om halsen.

De vil få støtte av Arbeiderpartiets mediepolitiker Arild Grande, som i et intervju fastslår at «kulturministeren må være den eneste personen i Norge som ønsker større arbeidsledighet». Vi kan med andre ord forvente et høyt saklighetsnivå på debatten.

I følge Grunnloven skal Staten bidra aktivt til en «åpen og opplyst samtale» i samfunnet. Derfor eksisterer også pressestøtten. Spørsmålet er nå om vi forvalter denne støtten på en god måte, eller om vi i realiteten bruker mediemakt for å oppnå bedre rammevilkår fra Statens side. Ingen annen norsk særinteresse ville ha fått et tilsvarende gjennomslag i norsk presse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s