Monsterjournalistikk

I FOKUS: Den ebola-smittede norske legens ferd fra Gardermoen til Ullevål sykehus ble dekket på Obama-vis. Foto: TERJE PEDERSEN, NTB/Scanpix

I FOKUS: Den ebola-smittede norske legens ferd fra Gardermoen til Ullevål sykehus ble dekket på Obama-vis. Foto: TERJE PEDERSEN, NTB/Scanpix

Da Statnett ville forsyne Bergen med strøm via høyspentkabler gjennom det vakre Hardanger, oppstod begrepet «monstermaster» i norske medier. I forrige uke ble vi vitne til «monster-journalistikk» da mediene omtalte hjemkomsten til en ebola-smittet norsk lege og Petter Northugs promilledom.

Nyhets-journalistikken har forandret seg og forbedret seg. Nå blir det norske folk oppdatert på alt som skjer i dag og ikke i morgen. Vi får nyhetene DIREKTE. Det er LIVE og BREAKING NEWS. Rått og til dels uredigert. Nyansene forsvinner. Smått blir stort og omvendt.

Ambulanseflyets landing på Gardermoen med en norsk ebola-pasient om bord, ble dekket med samme intensitet som da president Obama kom for å hente Fredsprisen – i time etter time. Fra helikopterperspektiv fikk vi følge så å si hver meter av ambulansekortesjen med blålys mot Ullevål Sykehus.

Kritikere mente at mediene hadde skutt seg selv i foten gjennom denne måten å dekke saken på.

«DIREKTE»-formatet med lyd, levende bilder, tekst og interaktivitet via nettsiden blir nå også adoptert av stadig flere lokale medier. Det vakte lattermilde kommentarer da Bergens Tidende nylig kunne rapportere at tøy var stjålet fra en tørkesnor på Minde under vignetten «BT DIREKTE».

Dagbladet kunne rapportere DIREKTE fra Trondheim Tinghus: «Dommeren har ankommet salen – Northug har reist seg». TV2s Ernst A. Lersveen rapporterte fra samme sted at det var «Flere fra VG i Trondheim enn i OL i Sotsji».

I FOKUS: Petter Northug fikk sin tilståelsesdom dekket i samme format som Anders Behring Breivik. Foto: KRISTIAN HELGESEN

I FOKUS: Petter Northug fikk sin tilståelsesdom dekket i samme format som Anders Behring Breivik. Foto: KRISTIAN HELGESEN

Mediehusenes «monsterdekning» blir av enkelte sammenlignet med Big Brother-TV: Ingenting skjer mens kamera går og går og går. Tiden må derfor fylles av kommentatorer og eksperter. Ved Petter Northugs tilståelsesdom i Trondheim Tingrett var tre kommentatorer fra VG utskremt, sammen med eksperter på psykologi og jus. Formatet var tilnærmet det samme som da Anders Behring Breivik fikk dommen sin i Oslo Tingrett.

Selvsagt er både ebola-pasienten og Northug-dommen store norske nyhetssaker av usedvanlig bred og allmenn interesse. Spørsmålet er likevel om «monsterdekningen» av slike saker vil være bærekraftig i det lange løp.

Ny teknologi setter mediehusene i stand til å rapportere fra nyhetsbegivenheter på en langt mer levende og effektiv måte enn tidligere. For et par tusenlapper kan man utstyre enhver reporter til å sørge for dette. De fleste mediehusene befinner seg ennå i startgropen, og vi vil få se barnesykdommer, men etter hvert vil det vokse fram en større formidlingskraft som utvikler vår evne til å bli informert mens vi holder på med helt andre ting.

Et av denne høstens mest spennende medieprosjekter er etableringen av VGs TV-kanal allerede om noen få uker. Samtidig vil VGs svenske søster, Aftonbladet, starte eget TV-show med nyheter fra klokken seks til ni hver morgen. Så lenge NRK ikke evner å fylle denne tiden for norske seere vil det kanskje også ligge et marked her også.

Et annet tema som i forrige uke ble gjenstand for «monsterdekning» var statsbudsjettet, naturlig nok. Nettavisenes LIVE-dekning fra Stortinget var et tydelig signal om at her vil både NRK og TV2 få ny konkurranse. Men noen vil kanskje hevde at mediene var i overkant interessert i å fokusere på sine egne rammevilkår. Dekningen av de foreslåtte kutt i pressestøtten kan vel vanskelig kalles balansert.

«På samme dag som pressen klager over kutt i pressestøtte, møter 200 opp for å dekke Northug-saken. #dårligtaiming», skrev komikeren Bård Tufte Johansen ironisk. Selv om det neppe var mange utsendte fra pressestøtte-grossistene til stede i Trondheim Tingrett, så kan det hevdes at Tufte toucher et poeng her.

Jeg har alltid ment at en sunn og god medieøkonomi er den beste garanti for redaksjonell uavhengighet. Det forundrer meg i grunnen at så mange i vår tid, nærmest på prinsipielt grunnlag, mener at statsstøtte er det som sikrer mediene uavhengighet.

At vi trenger støtte til omstilling er noe ganske annet. Det er dette politikernes tautrekking om klimatiltak også handler om. Den digitale transformasjonen setter mediene i en slags klimakrise. Staten bør først og fremst gi incentiver til at man kan komme ut av den.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s