Trollet som sprakk.

LILLEHAMMER 1994: OL-general Gerhard Heiberg måtte få IOCs mektige president Juan Antonio Samaranch til å besinne seg etter VGs oppslag fire dager før The Best Games Ever tok til. Her fra åpningsseremonien, Foto: HELGE MIKALSEN

LILLEHAMMER 1994: OL-general Gerhard Heiberg måtte få IOCs mektige president Juan Antonio Samaranch til å besinne seg etter VGs oppslag fire dager før The Best Games Ever tok til. Her fra åpningsseremonien, Foto: HELGE MIKALSEN

ZÜRICH (VG) – Det er Dagen Derpå i den norske idrettsbevegelsen. På setene foran meg i LX 1211 på vei til hjemlandet til Den internasjonale olympiske komitè (IOC) sitter et par sentrale norske vinteridrettsledere og analyserer årsakene til nederlaget kvelden i forveien:

«Vi trodde det skulle gi veien, men så kom kjøret fra VG…», konkluderer den ene passasjeren skuffet.

Jeg måtte nesten smile i skjegget, som jeg altså ikke har. Det handler om medias makt. Og om elitens avmakt. Som redaktør har jeg alltid hevdet at medienes makt ligger i å presentere faktum og reise kritiske spørsmål i offentligheten. Flomlyset fra mediene kan få selv de største troll til å sprekke.

I timen før avgang så jeg OL-sjefen sjøl, Gerhard Heiberg, gå hvileløst omkring i SAS-loungen på Gardemoen med mobiltelefonen konstant til øret. Han måtte nok forklare hvorfor vinteridrettsnasjonen Norge sa nei til OL i 2022: Stilt overfor kravet fra IOC om gratis drinker hos Kongen var hele prosjektet dødsdømt.

Man kan nok saktens la seg undre over hva og hvem som fikk VG til å vente helt til den 12. time før man avslørte innholdet i de 7000 sidene med vanvittige kravspesifikasjoner til Oslo-OL i 2022. Dokumentet skal ha vært åpent tilgjengelig i over et halvt år.

Oslos scenevante ordfører, Fabian Stang, gjorde likevel sure miner til godt spill da han aksepterte nederlaget og forsikret at dette langt fra var verdens undergang. Ingen kan møte motgang med profesjonell optimisme som Fabian! Samtidig var han skarp i sin irettesettelse av IOC med sine kravlister:

«Vi er glade for at vi valgte full åpenhet om vår søknad. Jeg mener IOCs kravspesifikasjoner må være slik at de tåler møtet med dagslys og VG…», sa Stang.

Det får meg til å minnes en bemerkning fra en annen Høyre-politiker – Kåre Willoch: VG er den nye riksrevisjonen, sa han en gang om avisens undersøkende journalistikk.

VG er langt fra alene om å beskrive IOC som et virkelighetsfjernt pampevelde. Kritikken har pågått i mer enn 20 år. Også i 1994 truet oppslag i VG med å velte hele Lillehammer-OL, da avisen ønsket IOC-president Juan Antonio Samaranch velkommen til Norge med en knusende forside.

Fire dager før OL skulle åpne presenterte VG en undersøkelse som viste at flertallet av det norske folk stilte seg svært negative til både Samaranch og hans olympiske våpendragere. IOC-styret truet med boikott og ville reise hjem fra OL-byen. De var også såret over svært kritiske uttalelser som Vegard Ulvang – utøveren som skulle avlegge den olympiske ed – var kommet med i et TV-program.

Som sjefredaktør i VG ble jeg innkalt på teppet til OL-arrangøren på Lillehammer Hotell øverst oppe i åsen. Her ble vi forklart hvilket bråk vi hadde stelt i stand: Hele OL kunne bli avlyst! Spørsmålet var hvordan Hele Norges Sportsavis ville opptre i fortsettelsen. Hele Lillehammers Olympiske Komité var fullstendig på tuppa, men fra VGs side hadde vi lite nytt å bidra med. Gerhard Heiberg fikk holde et foredrag for IOC-pampene om demokrati, ytringsfrihet og nøktern, norsk folkelighet.

Til tross for den dramatiske opptakten ble vinterlekene i Lillehammer en eventyrlig suksess, for OL-byen og for hele Norge. «The best games ever». Også for VG som hadde bygget opp en god tilstedeværelse i regionen, med sentralt beliggende kontor på torget hvor nedtellingen til lekene foregikk. VG fikk også bygget et eget hus med overnattingsfløy midt på Stampesletta. Investeringen på halvannen million kroner i utbyggingen av Speiderhuset kom forhåpentlig en ny generasjon til gode.

Under Lillehammer-OL fikk VG virkelig markert seg som landets sportsavis og ledende riksavis. Avisen var tidlig ute og sikret seg en lukrativ samarbeidsavtale med OL-arrangøren. VG ble også en av hovedsponsorene for Fakkelstafetten, hvor medarbeidere ble sendt ut på en landsomfattende turné. Avisen fikk rett til å bruke lekenes logo i sin markedsføring, og var i høyeste grad med på en folkefest som satte dype spor når det gjelder initiativlyst og skaperevne i Norge.

Jeg synes det er litt trist at det nå kommer til å gå mange år før vi får oppleve noe lignende i Norge. Vinter-OL lider snart samme skjebne som Grand Prix-festen og blir overtatt av Aserbadjan og Kazakhstan. Sammen med IOC sørget en småarrogant norsk idrettsledelse for at vi fikk «The best games never», slik en ordspill-kunstner så fortreffelig uttrykte det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s