Opp til eksamen

KJØR DEBATT: Harald Stanghelles (i midten) kommentar om First House og Kina utløste heftig debatt, her med First House-partner Morten Wetland (t.v.) og VGs kommentator Anders Giæver. Foto: ØRN E. BORGEN, Aftenposten

KJØR DEBATT: Harald Stanghelles (i midten) kommentar om First House og Kina utløste heftig debatt, her med First House-partner Morten Wetland (t.v.) og VGs kommentator Anders Giæver. Foto: ØRN E. BORGEN, Aftenposten

Aftenpostens profilerte redaktør, Harald Stanghelle, har ikke hatt mange eksamensdager i sin karriere. I morgen skal imidlertid kvaliteten på hans journalistiske arbeid prøves i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Det er altså duket for et aldri så lite pressehistorisk oppgjør når Stanghelles oppsiktsvekkende kommentar om First House og angrepene på Nobel-komiteens leder Thorbjørn Jagland skal vurderes av fire kolleger og to representanter for allmennheten i PFU.

First House vil ha det til at  Stanghelle, som også er leder av Norsk Redaktørforening, brøt to sentrale punkter i Vær Varsom-plakaten da avisen refererte til at PR-byrået ifølge «gode, men ubekreftede rykter» var innleid av kinesiske interesser i en kampanje mot Jagland og Nobel-komiteen.

De to punktene er pkt. 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger og pkt. 4.14 om rett til samtidig imøtegåelse når det fremsettes sterke beskyldninger mot noen. First House mener at Aftenposten har fremsatt en alvorlig beskyldning om at kineserne har leid inn byrået for å lage en «drittpakke» mot Jagland og Nobelkomiteen.

Dette er uttrykkelig tilbakevist av First House og Aftenposten har heller ikke vært i stand til å dokumentere påstanden. PR-byrået mener at kravet til kildekritikk må være skjerpet når avisen viser til «ubekreftede rykter» og oppgir at det dreier seg om en enslig, anonym kilde. Det dreier seg imidlertid om en påstand av faktisk art, som utløser rett til samtidig imøtegåelse.

Aftenposten innså etter hvert at formuleringen om «gode, men ubekreftede rykter» var uheldig, og at den kunne så berettiget tvil om det faktiske kildegrunnlaget og om kvaliteten på avisens redaksjonelle kvalitet. Formuleringen ble også senere beklaget, både i egen avis og gjennom intervjuer i flere medier. Aftenposten har også forsøkt å komme til en minnelig løsning av saken med First House – uten å lykkes.

Harald Stanghelle har imidlertid ikke på noe tidspunkt veket tilbake for å forsvare substansen i sitt angrep på First House. Han mener å ha full rett til å stille sine kritiske spørsmål om byråets rolle og at artikkelen er en subjektiv kommentar. For å kunne skape en levende samfunnsdebatt må kommentaren ha en friere stilling enn nyhetsjournalistikken, hevder avisen.

– Klageren forveksler et polemisk angrep med en faktisk anklage, påpeker avisen i sitt tilsvar til klagen. Aftenposten mener det er feil å hevde at avisen har formidlet en «uriktig og alvorlig påstand».

Akkurat dette siste kan det nok være delte oppfatninger om i PFU. Slik Stanghelle formulerer seg, er det liten tvil om at han forsøker å formidle en nyhet av faktisk karakter til sine lesere. Og den er ikke formulert som noe spørsmål.

Spisse kommentarartikler har også tidligere i år vært gjenstand for både rettslig og presseetisk oppmerksomhet. Norges Høyesterett kom til at Dagbladets kommentator bygget på en feilaktig fremstilling av faktum i den såkalte ambulanse-saken. PFU har tidligere i år felt en VG-kommentar for feilaktig faktagrunnlag i en sak om parkeringsgebyr.

Dermed blir det heller ikke lett å se hvordan Redaktørforeningens leder skal komme helskinnet gjennom behandlingen i PFU, når det gjelder grunnlaget for Aftenpostens ryktespredning. At ryktene representerer en alvorlig og sterk beskyldning som i seg selv utløser rett til samtidig imøtegåelse, er etter min mening mer tvilsomt. Det er vel ikke akkurat noen straffbar handling å ta oppdrag fra «kinesiske interesser». Terskelen for hva som kan hevdes i kommentarer og løpende innlegg i en debatt bør være lav, og det skal mye til før innleggene utløser noe mer enn alminnelig tilsvarsrett.

Klagen mot Harald Stanghelle og Aftenposten setter også integriteten til Pressens Faglige Utvalg på en prøve. Utvalget har kontorfellesskap med Norsk Redaktørforening som Stanghelle leder. Norsk Presseforbunds generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum, var i mange år en nær kollega av Stanghelle. Hun uttalte seg også om denne saken på et tidlig stadium, og er nå naturligvis inhabil i saken.

PFUs nye leder, Alf Bjarne Johnsen, var en av søkerne til jobben som generalsekretær i NP, men ble funnet uegnet av bl.a. Stanghelle. Artig, i grunnen, at en av Johnsens første oppgaver blir å vurdere kvaliteten på Stanghelles arbeid..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s