Samling i bånn

SAMMEN FOR LIVET? VG og Aftenposten under same tak I Akersgaten. Foto: JAN OVIND

SAMMEN FOR LIVET? VG og Aftenposten under same tak I Akersgaten. Foto: JAN OVIND

Jeg var i sterk tvil om hvilken klisjètittel jeg skulle sette på denne kommentaren til medieutviklingen: «Jo mere vi er sammen..»? «I samme båt»? «Sammen for livet»? Det måtte bli «Samling i bånn».

De tradisjonelle mediene befinner seg nær bunnen av en stupbratt bølgedal i annonsemarkedet. Her binder vi oss sammen for å møte den neste monsterbølgen. Det siste året har det skjedd større endringer i mediebransjen enn vi har sett på mange år. Det er tid for konsolidering.

Ikke bare har vi fått mediekonsentrasjoner som Schibsted Norge, Amedia, Polaris, Mentor, Aller og Egmont. Vi ser endringer som jeg aldri trodde vi skulle oppleve: VG og Aftenposten er blitt samboere. Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende får felles direktør. Regionavisene i Schibsted Norge skal heretter rapportere til Aftenpostens direktør og velger VG som plattform for levende bilder på nett.

Den gang vi bygget VG-huset i Akersgaten og fikk Aftenposten som leietaker i et par etasjer måtte det bygges egne heiser. Ingen skulle møte VGs kilder i heisen, felles resepsjon og kantine var helt utelukket. Man hadde da journalistisk integritet!

Trykkeri- og distribusjonsvirksomhet er allerede skilt ut i egne selskap. Felles IT- og tjenestesenter etablert. Nå også felles, overordnet ledelse for lesermarked og annonsemarked. Brukerdata og trafikk på nettet skal utnyttes i store økosystemer. Det kommer til å koste dyrt å leve som enslig i medie-Norge.

Vi aner den samme utviklingen i vårt naboland Sverige. Her er konservative Svenska Dagbladet og venstresidens Aftonbladet blitt samboere. Sydsvenskan og Helsingborg Dagblad smelter sammen under Bonniers paraply, mens 75 journalister mister jobben. De to avisene skal få felles politisk redaktør og felles kulturredaktør. Bonniers Gunilla Herlitz er administrerende direktør for både Dagens Nyheter, Expressen og Dagens Industri.

Kan avishusenes sjel, merkevarens identitet – overleve alt dette? Og hva med journalistikken og mangfoldet?

Det er en tid for å ha to tanker i hodet samtidig: Hvordan samle ressurser og samarbeide om å løse markedets utfordringer? Hvordan styrke mangfoldet i norske medier?

Norske mediehus er flinke til å kutte kostnader, men det er fallet i topplinjene – mediehusenes inntekter – som gir størst grunn til bekymring. Det digitale markedet vokser ikke like sterkt som papirmarkedet forfaller. I forrige uke kom meldingen om at annonseinntektene i norske papiraviser falt med nesten 14 prosent i første halvår.

Noen få sjeler later fortsatt til å mene at aviser klarer seg best på egen hånd, uten synergier og all slags styggedom. Slik beholder vi også best mangfoldet i medie-Norge. Men jeg tror sannhetens øyeblikk kommer til å melde seg både i Dagens Næringsliv, Klassekampen og innerst i Hallingdalen.

Likevel blir det en tyngre byrde på redaktørens skuldre, som identitetsbærer og sjelesørger.

I Schibsted Norge samarbeider mediehus som tradisjonelt er konservative, liberale, uavhengige og sosialdemnokratiske. I Amedia møtes sosialdemokrati og borgerskap. I Mentor Medier er det plass til både indremisjon og sosialister. For ikke å snakke om den nye forente familie i Aller – Dagbladet og Se og Hør.

Schibsteds regionaviser har intensivert et tradisjonsrikt samarbeid på innholdssiden. Det utgis felles helgemagasin og det er etablert en felles redaksjon for forbrukerstoffet. I noen grad samarbeides det også om utenriks- og sportsdekningen. Det spekuleres i hva som blir neste steg. Felles kulturanmeldelser vil definitivt kunne drepe mangfoldet.

Medieviteren Helle Sjøvaag ved Universitetet i Bergen har de siste årene forsket på hvordan etableringen av Schibsted Norge har påvirket journalistikken, mediemangfoldet, avisenes egenart og regionale identitet. Analysen viser at det foregår ganske liten stoffutveksling mellom avisene og at det er et økende fokus på lokalstoffet. Et redusert fokus på regional forankring gir imidlertid grunn til bekymring. Felles eierskap har ikke gjort avisene likere.

Det eksisterer altså en overhengende fare for at NRK kan ta de tradisjonsrike avishusenes plass i regionene. For NRK-skuta seiler ufortrødent videre i opprørt mediehav. Fra sin plass på akterdekket kan Thor Gjermund Eriksen nyte et glass champagne i stormbygene, i trygg forvissning om at pengene strømmer inn uansett.

*****

Artikkelforfatteren er styreleder I Polaris Media og Stavanger Aftenblad, samt styremedlem I Bergens Tidende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s