Fyrer løs mot Google

SKATTEFRI SELFIE: Populært å ta selvportrett utenfor Googles hovedkvarter I Dublin. Hit sluses skattefrie inntekter fra alle verdens hjørner. Foto: BRIAN LAWLESS, PA

SKATTEFRI SELFIE: Populært å ta selvportrett utenfor Googles hovedkvarter I Dublin. Hit sluses skattefrie inntekter fra alle verdens hjørner. Foto: BRIAN LAWLESS, PA

MADRID (VG) Spanske avisutgivere tyr til kanoner i krigen mot Google. Ny lovgivning skal tvinge den digitale supermakten til å betale for lenker til opphavsrettslig beskyttet innhold på nettet, enten du får tilgang til artikler ved søk eller som bruker av f. eks. Google News.

«El canon AEDE» kalles loven som ble vedtatt i den spanske nasjonal-forsamlingen 22. juli. AEDE er den spanske avisutgiver-organisasjonen som tok initiativet til lovgivningen. Loven skal ratifiseres av det spanske Senatet i løpet av september.

Noen kaller avgiften for «Google-skatt», tydelig inspirert av at den globale supermakten nesten ikke betaler skatt på sine enorme annonseinntekter over hele verden. Håpet er nå at alle aktører som gjør originalt innhold fra ulike medier digitalt tilgjengelig skal betale en avgift slik vi kjenner det fra offentlig avspilling av musikk. En slags TONO-avgift på journalistikk. Men det gjenstår å se om giganter som Google, Facebook eller Twitter vil betale så mye som en cent.

Dette blir garantert ikke som å skyte spurv med kanoner. Google vil nekte å betale, under henvisning til at de medier som ikke ønsker distribusjon gjennom søk eller Google News enkelt kan unnlate å la sitt materiale bli indeksert. I praksis kan dette innebære å begå kommersielt selvmord. Google viser dessuten til at de ikke har annonser på Google News.

Det er heller ingen andre som i dag vet hvordan ordningen vil fungere. Loven skal forhindre brudd på opphavsretten og gir adgang til å kreve kompensasjon fra alle nettsteder som gjengir innhold på en «meningsfull» måte. Den som ikke følger loven risikerer bøter på mellom 30 000 og 300 000 Euro. Nettsteder som forsøker å omgå loven gjennom å operere fra utlandet risikerer å bli blokkert.

Det er heller ikke klart hvem som skal utferdige vederlaget og fastsette størrelsen på det. Sannsynligvis vil oppgaven falle på den KOPINOR-lignende institusjonen CEDRO som samler inn kompensasjon for kopiering av tekst.

Loven har skapt kraftig debatt i Spania, hvor internett-intellektuelle frykter at den vil føre til redusert kreativitet og innovasjon. De etablerte mediehusenes manglende vilje til å ta denne debatten har ført til beskyldninger om at redaktørene kveler ytringsfriheten.

Mine spanske pressekolleger i Madrid har heller ikke nevneverdig tiltro til at loven vil bety et stort gjennombrudd for opphavsretten i vår digitale tidsalder. Først skal regjeringen forhandle med berørte parter om forskrifter i seks måneder. Hvis dette ikke fører fram har regjeringen ytterligere seks måneder på seg for å presentere forskriftene på egen hånd. Innen fristene renner ut kan det hende at europeisk lovgivning, som er mindre ambisiøs på opphavsrettens vegne, vil være innført. EU-kommisjonen kan nemlig i løpet av høsten komme med en gjennomgripende regulering av opphavsretten.

Flere europeiske nasjonalstater har forsøkt å utfordre de digitale supermaktene uten å komme noen vei. Tyskland innførte i fjor en lov som ligner på den spanske reguleringen, men man får den ikke til å virke effektivt. I Belgia førsøkte avisutgiverne å stenge av Google, med katastrofale resultater. Det resulterte i et forlik. I Frankrike bidro president Hollande til en tvilsom avtale med Google mot pengestøtte til innovasjon. Løsningen ser ut til å kollapse. Neste land ut som prøver å lovregulere Googles utnyttelse av andres innhold, kan bli Italia.

Men også i Norge er det tilløp til opphetet debatt om de digitale supermaktenes innhøsting av profitt på andres skaperverk – en nyttig parasitt, som er blitt populær blant de mange brukere av gratis tjenester. En farlig hai som forrykker konkurransen og gjør det vanskelig å ta betalt for innhold, mener norske medieledere i Schibsted, Amedia og Polaris. Google og Facebook tar ut minst tre milliarder kroner av det norske annonsemarkedet, men betaler knapt en krone i skatt til Norge av sine enorme inntekter. Pengene sendes ut via Irland og forsvinner et sted i Karibia.

– Google investerer hvert år flere titalls millioner dollar på å uthule opphavsretten, skrev den anerkjente manusforfatteren Kurt Sutter i et åpent brev i Vanity Fair i sommer. Han frykter en framtid hvor kreative mennesker verden over kommer til å stå uten godtgjørelse for sine arbeider.

Men det jobbes nå hardt på den internasjonale arena for å komme disse problemene til livs. Både OECD og G20-landene vil i høst presentere tiltak mot skatteplanleggingen. Samtidig vil EU styrke opphavsretten, men neppe i en grad som temmer verdens nye supermakt – Google.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s