Ingen agurksommer

Den varme og knusktørre sommeren ga rom for små og store nyhetsbranner i mediene: Ukraina, terrorfrykt og drepende bomberegn over Gaza. Den dramatiske virkeligheten bringes ikke lenger til oss gjennom avisenes førstesider og dagsrevy i TV-stua. Gjennom sosiale medier bringes hvert blodige sekunds hendelser til oss gjennom tekst og bilder på mobilen.

Direkte-rapporteringen er i ferd med å ta dyden på de tradisjonelle journalistiske verdier som nøytralitet, objektivitet og balanse. Analyse og forklaring av årsaker. Deadlinene kommer så tett på hverandre at journalisten ofte stilles overfor valget mellom å fortelle at her vet vi ikke om noe nytt eller begi seg ut i formidlingen av egne fortolkninger, uverifiserte inntrykk og meninger. Ofte helt uten forbehold.

I tillegg forventes det at direkte-rapportørene skal være aktive i sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter. Dermed blir de også direkte involvert i en personlig diskusjon om egne journalistiske prestasjoner. Redaktørene har skygget banen.

HETSES AV ISRAELVENNER: NRK-reporter Sidsel Wold, her sammen med fotograf Gunnar Bratthammer. Foto: NRK

HETSES AV ISRAELVENNER: NRK-reporter Sidsel Wold, her sammen med fotograf Gunnar Bratthammer. Foto: NRK

Det er kanskje et beskrivende paradoks at den eneste saken som fikk VG-desken til å hente fram «krigstyper» under Israels bombing av Gaza, var nyheten om Sidsel Wolds oppgjør med hatefulle angrep mot henne i sosiale medier. Svært mange av Israels venner i Norge mener at hun gjør NRK til et redskap for Hamas’ propaganda.

NRK-ledelsen måtte innrømme at hun burde ha ordlagt seg annerledes i et av innslagene. Hun sa bl.a. at israelske soldater «skyter på alt som rører seg» i Gazas gater. I en annen rapport sto hun foran et sykehus som Israel «ville bombe».  I farten glemte hun å legge inn et journalistisk forbehold gjennom f. eks. å si «den palestinske befolkningen frykter at..».

Sidsel Wold forsvarte seg med at hun har bodd lenge i Israel og blitt vant med den direkte tonen som befolkningen der ofte bruker. Det er likevel en generell trend blant mange av dagens journalister at man dropper de journalistiske forbehold i rapporteringen. Alt for ofte heter det «VG vet at» eller «NRK vet at». Det er uttrykk for en journalistisk skråsikkerhet som ikke står i forhold til det faktum at virkeligheten gir rom for nyanser.

TWITRER SOM SEG SELV: TV2-reporter Fredrik Græsvik. Foto: TV2

TWITRER SOM SEG SELV: TV2-reporter Fredrik Græsvik. Foto: TV2

Også TV2s utenriksreporter Fredrik Græsvik havnet i klinsj med mange Israel-vennlige seere. Etter mer enn 2000 hatefulle meldinger via SMS, E-post og i sosiale medier tok han til motmæle på Twitter og ba om å få være i fred: «Hatet fra Israelelskerne er mer enn jeg orker. Nå er det nok.», skrev han.

Internt i TV2 må det ha vært en diskusjon om Græsviks rolle i dekningen av Gaza-krigen. Etter at Pål T. Jørgensen dukket opp i Jerusalem før helgen, skrev Græsvik selv i en nattlig melding at han var tatt av Midtøsten-dekningen på grunn av «feil fokus». TV2s ledelse svarte at reporteren var på «ferie».

På Twitter skrev @TV2fredrik ,som nå har skiftet nick til @UriksFredrik: «Som privatperson kan jeg melde om at 415 barn er drept i Gaza-krigen»..

Men ingen reporter kan opptre som privatperson på Twitter. Det er for lengst slått fast at de sosiale mediene omfattes av journalistikkens yrkeskoder.

Fredrik Græsvik er i tilfelle langt fra alene om å få begrenset sin ytringsfrihet i spørsmålet om Gaza-krigen. Profilerte journalister i både CNN og NBC er tatt av dekningen av konflikten mellom Israel og Palestina som følge av sin aktivitet i sosiale medier. Britiske Channel 4 valgte å publisere en sterk personlig skildring på nettet, fordi den kom i åpenbar konflikt med konsesjonsbestemmelser om upartiskhet og balanse.

Og i Danmark kom en kjent TV-journalist under kraftig skyts fra Palestina-venner etter at han leverte et ganske kritisk intervju med den norske legen Mads Gilbert i programmet «Deadline». TV-reporteren Martin Krasnik ble beskyldt for å løpe Israels ærend, siden han er av jødisk opprinnelse. Men mange av spørsmålene han stilte kunne like gjerne vært stilt av de norske velkomst-reporterne som møtte Mads Gilbert på Gardermoen.

Konflikten mellom Israel og Hamas er også en informasjonskrig, hvor begge parter besitter velsmurte propagandamaskiner. Vestlige journalister beskyldes ofte for å rapportere fra Gaza med ryggen til Hamas, men det er ikke til å unngå at rapporteringen blir preget av de lidelser som journalistene faktisk er vitner til. Fremfor alt handler dekningen om sterke bilder.

Israels uforholdsmessig harde angrep mot den sivile, palestinske befolkningen vil nok fortsette å gjenspeile seg i rapporteringen fra Gaza. Det eksisterer tydeligvis en sammenheng mellom manglende militær balanse og mangelen på en mer balansert fremstilling av hva som faktisk skjer.

Uansett er det den vanskeligste journalist-jobben på jorden akkurat nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s